Gå til sidens hovedinnhold

Er det virkelig norsk som skal til for å lykkes i livet som 6-åring?

Både foreldre, pedagoger og barnet selv har kjent det på kroppen: hadde vi bare skjønt hva du sa, kunne du blitt med på leken. Heldigvis vet pedagogene bedre: vi vet at barn har flere språk å spille på.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Gudbrandsdølen Dagningen)

Regjeringen bekymrer seg for barnehagebarns språkkunnskaper. Det er derfor fremmet et forslag som skal sikre at alle barn kartlegges i barnehagen før skolestart. Er det virkelig norsk som skal til for å lykkes i livet som 6-åring?

Kartlegging av språk er ikke nytt i barnehagen. Debatten har dreid seg om pedagogens kompetanse og frihet til å avgjøre behovet for kartlegging.

Regjeringsforslaget tar debatten et steg tilbake, og anerkjenner ikke pedagogens kompetanse til å vurdere språk. Forslaget innebærer at hvert eneste førskolebarn skal kartlegges i norsk, og pedagogen plikter å iverksette tiltak og rapportere inn der resultatene er svake.

Les også: Forbered deg på at påsken kan ryke likevel

Hvor dreier dette fokuset og tidsbruken til barnehageansatte? Det gir utvilsomt et kaldt gufs av den klare motsatsen til inkludering. Norsk som inngangsbilletten til et godt skoletilbud, er det dit vi vil?

Politikerne ønsker å gjøre en tidlig innsats i språksammenheng, fordi talespråket sees på som en forutsetning for å lykkes i livet. Det handler om inkludering.

Både foreldre, pedagoger og barnet selv har kjent det på kroppen; hadde vi bare skjønt hva du sa, kunne du blitt med på leken. Heldigvis vet pedagogene bedre; vi vet at barn har flere språk å spille på. Da snakker vi ikke om det uttalte språket, eller språkets geografiske opprinnelse og uttrykk.

Språket eksisterer lenge før barnet har formet et ord. Språket uttrykkes gjennom kroppen, gjennom mimikken i ansiktet og ved bruk av rom og materialer. Slik kan en lekeinvitasjon komme til uttrykk uten at et eneste ord er sagt. Det er dette regjeringen glemmer.

Det er nemlig ikke norskkunnskapen som avgjør om du er innafor eller utafor.

Det er din samlede sosiale kompetanse, som du har med deg inn i fellesskapet.

For lekespråket er barnets rot. Derfra vokser alle barnets muntlige språk, gjennom samhandling med andre. Det er dette som er barnehagens kjernekvaliteter, det er her ansattes kompetanse er avgjørende for barnet.

Det er her bygging av gode, sosialt kompetente samfunnsborgere finner sted. Men byggingen skjer via alle barnets språk, ikke utelukkende norsk. Og de som skal beherske flere språk, fortjener ekstra god tid.

Det kan være enda mer krevende å utnytte sin kapasitet for flerspråklige, enn for dem som kun skal hanskes med ett språk. Det er krevende arbeid for barnet, og det setter krav til barnets omgivelser. Det krever kunnskap i barnehagen, og kunnskap hos lærerne som skal ta barna imot.

Les mer fra Norsk debatt her

Når diskursen så skal dreies over til måling av barnets norskkunnskaper, sier vi ikke da implisitt at det barnet bringer med seg fra før, ikke er godt nok?

Der pedagogen vet at å oppleve anerkjennelse er grunnleggende for barnets utvikling, står vi i fare for å bistå til underkjennelse.

Begrepet «tidlig innsats» er innført for å avhjelpe barn og ungdom som hopper av skoleløpet og dermed mislykkes i å møte samfunnets krav om deltakelse i skole- og arbeidsliv. Det blir dårlig samfunnsøkonomi av slikt.

Vi må starte en forebyggende, tidlig innsats. Regjeringen feiler i framgangsmåte. Regjeringens forslag bygger på å lete etter mangler, og viser et snevert syn på barns utvikling. De mange som har hoppet av savnet nettopp anerkjennelse.

Hva om regjeringen heller satset på å styrke barnehagen sitt eksisterende, gode arbeid. Et arbeid som fokuserer på fellesskapsrommende egenskaper, som understøtter, utvikler og styrker alle barnets uttrykk og språk. Det er dette som skal til for å legge grunnlaget for flerspråklighet.

Og når skolen så skal ta dem imot, håper vi de er klare. Klare for å anerkjenne flerspråklighet, for å bygge videre på alle barns mangfoldige kunnskaper og ferdigheter, fra hjemmet sitt og fra barnehagen.

Da skal vi se at flere språk kan bygges på en grunnmur av solid og trygg egenverdi, der hver enkelt vet at han er verdifull i fellesskapet.

Om rotsystemet er godt nok, kommer norskkunnskapen til å vokse i tide. Selv om inngangsbilletten er skrevet på et annet språk enn norsk.

Kommentarer til denne saken