Dyrevernsorganisasjonen NOAH, ved styreleder Siri Martinsen, har i en årrekke drevet en intens lobbyvirksomhet for å påvirke våre myndigheter til å stoppe all jakt, fiske, fangst og husdyrhold i Norge. Det å høste av naturen, og bruke de fornybare ressursene som jord og sol skaper, skal i hennes øyne forbys.

Hun deltar på høringer på Stortinget og bruker media aktivt for å fremme sine synspunkter.

Alt i regi av NOAH.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Organisasjoner har i vårt demokrati fått sine plasser som høringsinstanser og innspillere i forbindelse med for eksempel lovforslag, proposisjoner og forskrifter. Dette er en styrke ved vårt demokrati.

Tradisjonelle organisasjoner med reelle medlemmer, slike som vi kjenner gjennom idrettslag, DNT, 4H og så videre, har årsmøter for sine medlemmer der de kan velge sitt styre, godkjenne årsregnskap og vedta budsjett.

Utfordringen vil være å skille mellom organisasjoner som er demokratisk styrt, og de som etableres og drives kun for å fremme enkeltpersoners syn.

Når slike organisasjoner i tillegg faktisk tjener store penger på sin virksomhet bør en spørre: Er formålet ideelt eller kommersielt?

Hva slags organisasjon er NOAH?

I løpet av den siste måneden har NOAH ved flere anledninger bedt om økonomisk støtte til den kommende ulverettssaken mot staten.

Her følger ett eksempel fra deres nettside:

«NOAH forbereder seg nå til å kjempe for Letjenna-ulvene i Høyesterett. Etter at regjeringen betimelig kuttet NOAHs statsstøtte idet det ble kjent at saken ville gå til Høyesterett, sitter NOAH nå igjen med svakere midler for å kunne takle en Høyesterettssak»

I årsregnskapet (Brønnøysundregistrene 2021) til NOAH finner vi følgende under note 6: «Eventuelle saksomkostninger for motparten er anslått til å havne på cirka 1.000.000 kroner. Organisasjonen mener det er sannsynlighetsovervekt for at denne betingede forpliktelsen ikke vil måtte dekkes av organisasjonen».

Les også: NOAH: Ulveavgjørelsen blir ikke anket

Styreleder Martinsen sitter med andre ord i drøftinger med sin revisor og argumenterer for at det ikke skal foretas en betydelig kostnadsavsetning, noe som øker resultatet med cirka 1,0 mill. kroner. Dette fordi hun i klartekst mener at det er mellom 50–70 prosent sannsynlighet (Norsk regnskapsstandard 13) for at NOAH vinner rettssaken.

I en demokratisk organisasjon, som for eksempel et idrettslag, ville nok ikke medlemmene akseptert at styreleder ber om økonomisk støtte fra sine «medlemmer», samtidig som vedkommende overfor offentlige myndigheter forteller at dette overhodet ikke er nødvendig.

Spesielt ikke hvis laget hadde over 30 millioner kroner på konto.

Ikke ulikt en TV-pastor

NOAH og Martinsen tjener sine penger på salg. På hjemmesiden selger de diverse produkter og i tillegg selger de et budskap og en overbevisning, mye det samme som TV-pastorer gjør.

Dette er selvsagt helt legitimt. Men, spørsmålet er hvorvidt organisasjoner som ikke er demokratiske skal få påvirke vår lovgivende forsamling og våre folkevalgte?

Les også: Dyr lider og dør for din skjønnhet

NOAH og Martinsen vil faktisk tjene enda mer penger dersom deres synspunkter blir hørt og lover endres, fordi dette øker giverviljen hos menigheten.

Tenk denne tanken videre. Hvis du vil ta en snarvei for å oppnå ønskede endringer i samfunnet, lag din egen forening som ingen andre kan påvirke. I tillegg tjener du penger på prosessen med å påvirke lovgiverne.

Styrer i praksis hele organisasjonen

Martinsen tegner et veldig uklart bilde av hva slags type organisasjon NOAH er. I Nationen den 17.10.22 skriver hun: «NOAH er ikke en stiftelse, men en forening med visse likhetstrekk med en stiftelse, siden det var det vi startet som.»

I Østlendingen den 26.12.22 presiserer hun at NOAH tilhører foreninger, lag og ideelle organisasjoner. Slike organisasjoner kjennetegnes med at utgangspunktet er ett medlem, én stemme, og medlemmene bestemmer hva organisasjonen skal gjøre.

Les også: Har Storting og departement mistet all makt i ulveforvaltninga?

Støttemedlemskap derimot, er ofte et givermedlemskap, hvor en støtter organisasjonen med en kontingent, men uten at man har medlemsdemokratiske rettigheter eller deltar på organisasjonens aktiviteter og arrangementer. Støttemedlemmer mottar gjerne informasjon om organisasjonsdriften; som medlemsblad og publikasjoner.

NOAH er en slik organisasjon, med cirka 17.000 støttemedlemmer.

Det finnes kun en person i NOAH som uttaler seg, deltar i debatter, møter i høringer og signerer leserinnlegg – det er Siri Anjuna Martinsen. Det kan hun gjøre i og med at hun i praksis styrer hele organisasjonen.

Hun vil antakelig hevde at styret deltar aktivt i driften. Hun vil sikkert mene at NOAH er demokratisk. Hun vil sikkert påstå at de har vedtekter som alle kan få se.

Jeg har bedt om å få de tilsendt tre ganger, uten resultat.

Etterretteligheten er ikke alltid like påtrengende.