(Drammens Tidende): Kampen om hvemsom skal styre de største byene etter valget står først og fremst mellom Høyre og Ap. Også i Drammen.

Dette er politikkens motpoler, men styrkeforholdet dem imellom er for tiden like skjevt som fordelingen av rikdom i verden.

Bildet er likt stort sett over hele fjøla: Høyre fosser fram, Ap sliter i motbakke. Når valget likevel kan bli spennende, skyldes det i hovedsak at Ap kan reddes av partiene til venstre for seg og de i sentrum, vel å merke hvis disse gjør et godt valg.

Men å skille det ene styringspartiet fra det andre er ikke lett.

Høyres ordførerkandidat Kjell Arne Hermansen, som har ambisjoner om å ta over ordførerklubba etter Monica Myrvold Berg (Ap), snakker seg ofte varm om at Drammen trenger flere skattebetalere, mer vekst og bedre kommuneøkonomi. «Bedre styring», er hans valgspråk inn i valgkampen.

I politikken har han imidlertid ikke så mange alternativer å komme med. De to styringspartiene er nærmest som eneggede tvillinger å regne, og så vanskelig å skille fra hverandre at det kan virke som en bevisst strategi.

Har ikke tøffet seg veldig som opposisjonsparti

For når Ap sier nei til bomring, sier Høyre det samme. Sier Høyre nei til eiendomsskatt, er svaret det samme fra Ap. Svaret er nei, nei og atter nei. Sier Høyre at Drammen skal være en ja-kommune, skal ikke Ap være dårligere. Og hvis Ap stolt hever fanen og vil bygge ut store deler av marka til boliger, så er Høyre raskt på banen og flagger det samme – selv om de har programfestet at de ønsker en markagrense.

Høyre har heller ikke tøffet seg veldig som opposisjonsparti. De har ikke klart å vise seg fram som noe tydelig politisk alternativ. Det blir liksom bare med mantraet «bedre styring».

Også i de politiske møtene finnes det etter hvert mange eksempler på at de to partiene lyder som et ekko av hverandre. Senest i formannskapet denne uken, der Høyre og Ap fant sammen i så å si alle saker.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Da Ap foreslo å likevel utrede muligheter for dagsenter og kjøkkenløsning for å skape matlukt på et fremtidig Krokstad sykehjem, etter at rådmannen hadde lagt fram en mer strippet billigversjon, støttet Høyre opp om det. Dette til tross for at det var de som i fjor sommer trakk i nødbremsen og ba om utsettelse av sykehjemmet på grunn av prisøkning.

Da Ap foreslo at kommunen ber fylkeskommunen om å sette nullutslippskrav til taxinæringen innen fire år, var det ingen protest fra Høyre. Eller andre partier for den del, bortsett fra Frp.

Høyre støttet også helhjertet opp om Aps forslag om å tilbakeføre de innsparte midlene fra fjorårets lønnsoppgjør til et fond for faglig utvikling for skole- og barnehageansatte.

«Høyre har for vane å støtte denne typen saker når de kommer opp i handlings- og økonomiplanen eller tertialen. Men vi synes forslaget til Ap er godt,» uttalte Høyres Victoria Fevik.

«Sosialistisk høyreparti»

Dette er bare eksempler, og akkurat som tvillinger har ulike hobbyer og forelsker seg i forskjellige personer, skiller også Ap og Høyre lag i enkelte spørsmål.

Ap er for eksempel harde på alt som har med arbeidspolitikk å gjøre. Som rett til heltid, nei til privatisering, og at kommunale tjenester skal være i egenregi. Dette er slagord hentet rett fra LO og Fagforbundets prinsipprogram, og fungerer nok mest som retorisk grep for å bevare husfreden blant medlemmer og tillitsvalgte i fagrørsla.

Mer overraskende er det at Høyre er så sparsomme med ord som privatisering og konkurranseutsetting. De kunne flagget det som en løsning i den stadig mer pressede eldreomsorgen, og vist fram tydelige forskjeller mellom høyre- og venstresiden, men det virker som bestemor-på-anbud-politikken har gått av moten. Eller blitt glemt?

I stedet ser vi et Høyre som forsøker å legge seg inn mot den politiske midten, som opptrer konstruktivt og saklig og maner til forsiktighet og trygg styring.

Dette er også Erna Solbergs linje når hun i helgen avholder Høyres landsmøte på Gardermoen. Til og med i høyresidens egen tenketank snakker man med glimt i øyet om «sosialistisk høyreparti».

Og slik kan det i Drammen virke som Høyre og Ap har stiftet et slags usynlig vennskapsbånd. Helt i tråd med det mange av velgerne som står og vipper mellom Høyre og Ap, drømmer om, men som Høyre nå tjener massivt på på meningsmålingene.

Ernas vindmaskin i ryggen

At Høyre og Ap vil danne et reelt samarbeid etter valget i Drammen, kommer ikke til å skje. Da må det i så fall oppstå en helt spesiell krise. For selv om verden er dyster på så mange måter, og drammenspolitikken både er kaotisk og uforutsigbar, så er det ikke nok til at Høyre + Ap blir sant med det første.

Så lenge de to styringsalternativene er som to dråper vann, og de i alle fall foreløpig ikke klarer å få fram tydeligere skillelinjer, så handler valget til syvende og sist om hvem du som velger liker best. Hvem du har mest tillit til, eller hvem du mener bør representere kommunen: Dagens ordfører Monica Myrvold Berg (Ap) eller Høyres utfordrer Kjell Arne Hermansen? Og hvilke venner de har.

Les også: Storbyferie eller påskefjellet? Strøm eller mat?

Høyre kan friste med Frp, Ap er avhengig av SV/Rødt. Så blir det en konkurranse dem imellom om hvem som har best grep om partiene i sentrum. Ifølge valganalyser Svein Tore Marthinsens analyser, ligger Høyre og Hermansen nå best an til å ta over makta i Drammen, men mye kan skje fram mot valget.

Politiske tvillinger eller ei. Hermansen og Berg eri alle fall ulike som personer. Og de har helt forskjellige utgangspunkt inn i valgkampen. Den ene er «fångad av en stormvind», den andre har Ernas vindmaskin i ryggen.

Denne strategien ser foreløpig ut til å lønne seg for Høyre.