Gå til sidens hovedinnhold

Er livet mitt mindre verdt enn ditt?

Uavhengig av om vi er ute på veien i bil, lastebil, buss eller på sykkel og rulleski: Alle bør, skal og må ta hensyn til hverandre.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Oppland Arbeiderblad)

Hvis du mener livet ditt er mer verdt enn livet mitt, eller for den saks skyld livet til alle andre, kan du like gjerne slutte å lese nå. Da kommer vi nok ingen vei, bokstavelig talt, og du vil fortsatt være en potensiell fare for både deg selv og andre når du ute med ditt motoriserte kjøretøy.

I utgangspunktet er det imidlertid sånn at både mitt liv, ditt liv og alle andre sine liv er verdt like mye. Uavhengig av hudfarge, nasjonalitet, religion eller legning, og uavhengig av om vi er ute på veien i bil, lastebil, buss eller på sykkel og rulleski.

Alle bør, skal og må ta hensyn til hverandre, og gjør vi det er det plass til alle – også på veien.

Veien er for alle

Det er ikke noe som heter din vei eller min vei, for den saks skyld. Det er vår vei og denne skal vi dele på, som Statens vegvesen sier det så fint på sine skilt.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Å dele på noe betyr at alle skal få en bit av kaka. I dette tilfellet betyr det at både bilister, lastebilsjåfører, bussjåfører, bønder som er ute med traktor, syklister, rulleskiløpere, nybakte mødre som er ute med barnevogn, fedre som lærer minstemann å sykle og pensjonistene som går seg en tur. Alle skal få bruke veiene.

Selvsagt skal også rulleskiløpere og syklister ta hensyn. Vi bør kle oss i synlige klær, gjøre tydelige tegn om hvor vi har tenkt oss, holde god avstand og slippe fram trafikken på møteplasser og busslommer om det hoper seg opp med biler bak oss.

Faktisk kan vi til og med hoppe ut i grøfta og slippe fram køa bak, hvis en tilfeldigvis går på veier der det er vanskelig å komme fram. Vi trenger heller ikke gå eller sykle i store grupper som gjør det unødvendig vanskelig å passere oss.

Hensyn til myke trafikanter

Hadde det vært opp til meg, skulle alle som trener på hjul langs veien hatt et obligatorisk kurs og noen enkle regler å forholde seg til. Samtidig burde myke trafikanter vært viet større plass i kjøreopplæringen til motoriserte kjøretøy, for det er tross alt der de potensielle drapsmennene sitter.

En feilvurdering gjort i et svakt øyeblikk eller en unødvendig forbikjøring utløst av raseri kan få og har dessverre fått fatale følger. Innerst inne tror jeg ikke det finnes en eneste bilist som ønsker å drepe noen.

Les også: «Dere er noen skikkelige tapere!» overhørte jeg en far rope til barna sine

Å ta hensyn er imidlertid ikke det samme som å unngå å være på veien, som enkelte ser ut til å mene. Sånn fungerer det ikke i virkeligheten. Da kunne jo strengt tatt alle bare blitt hjemme, også de med bil.

Veiene er for alle, og i vårt langstrakte land er veiene i mange tilfeller den eneste muligheten vi har til å sykle, gå på rulleski, ri, løpe eller gå tur på trening eller til og fra jobb. Alt dette er det også plass til, om man tar hensyn.

Fra veien til TV-skjermen

Når jeg er ute på rulleski er jeg for min del på jobb, i likhet med andre idrettsutøvere i både sommer- og vinteridretter. Norske OL-helter i langrenn, skiskyting, sykkel og triatlon utøver også yrket sitt langs veien, før de senere inspirerer og imponerer gjennom TV-ruta.

Ved siden av disse er både det framtidige toppidrettsutøvere og mosjonister som trener eller pendler langs veiene. Akkurat som de i motoriserte kjøretøy er det med andre ord både jobb og fritidsaktiviteter som gjør at man må ut på veien, men i motsetning til bilistene sparer faktisk de myke trafikantene samfunnet for millioner av kroner – både med tanke på egen og andres helse.

Om du er aldri så provosert, tenk i det minste på at din egen skatt er lavere fordi andre bidrar til reduserte helseutgifter.

Trygg forbikjøring er et minstekrav

Det er heller ikke all verden vi myke trafikanter ber om. Vi ønsker bare å bli forbikjørt på en trygg og forsvarlig måte. Dette innebærer at du som bilist må ha tid og plass til å kjøre forbi.

Du skal med andre ord kjøre forbi oss på samme måte som du ville kjørt forbi en annen bil. Vent til det er klart og du har fri siktlinje, og så passerer du oss i motsatt kjørefelt med tilstrekkelig avstand. Da spiller det heller ingen rolle om vi går to i bredden, så lenge vi holder oss i vårt kjørefelt, noe vi naturligvis skal.

Å gå to i bredden bidrar til bedre og tryggere forbikjøringer for både deg, oss og den som eventuelt kommer imot, samtidig som forbikjøringen går fortere. For oss myke trafikanter reduserer det også sjansen for at du kjører forbi i svinger eller til tross for motgående trafikk.

Noen gode grunner til at vi bruker veien

Et annet argument som dukker opp i kommentarfeltene er at vi bør bruke rulleskiløyper eller gangveier. Jo da, disse finnes, men det er gode grunner til at rulleskiløpere og andre myke trafikanter likevel er å se langs veiene.

Rulleskiløypene er laget som rene konkurranseløyper, og egner seg dermed ikke til rolig trening lik den vi får i turløypene om vinteren. Du har kanskje lagt merke til at vi ikke går på veien da. Rulleskiløypene er heller ikke egnet for andre myke trafikanter, med eller uten hjul, og da blir veien eneste reelle og, ikke minst, fullt lovlige mulighet.

Les også: Et OL i politisk korrekthet

Når det gjelder gangveier er også svaret rimelig enkelt. Gangveier er for gående og da skal farten tilpasses deretter. Mens gående holder en fem-seks kilometer i timen går rulleskiløpere rundt 20 kilometer i timen på flatene, mens syklister kan holde både 30 og 40 kilometer i timen.

Slike hastigheter hører ikke hjemme på gangveiene. Her er det med andre ord hensynet til andre myke trafikanter som gjør at man holder seg på veien, der slike hastigheter er tillatt.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Er det imidlertid separate sykkelstier ved siden av (gang) veiene, brukes disse aktivt også av rulleskiløperne, de få stedene dette finnes. Legges det godt nok til rette vil man sannsynligvis ikke se syklister, rulleskiløpere og andre myke trafikanter på veien i det hele tatt, men akkurat det er nok bare en fjern drøm.

Enn så lenge er vi derfor nødt til å ta hensyn til hverandre. Jeg til deg, du til meg og vi til alle andre. Klarer vi det, kommer dette til å gå veldig bra.

Vi ses på veien!

Kommentarer til denne saken