(Nordnorsk debatt): Alt blir dyrere, også lovbrudd i trafikken. Og det er lite å si på farta til regjeringen, når det handler om å øke bøtesatsene. Noen vil kanskje hevde at regjeringen er blitt fartsblinde.

Faktum er i alle fall at satsene øker for andre gang på under ett år. Den siste økningen, som fikk effekt fra 1. februar i år, er på intet mindre enn 30 prosent.

Bykset er langt høyere enn den generelle prisutviklingen. Matvareprisene økte samme dag, men den prosentvise veksten i matvarebransjen er ikke i nærheten av de siste bøtesatsene til Staten.

For å ta ett eksempel: Fram til 31. desember 2020 var straffen for mobilbruk under kjøring en bot på 1700 kroner, i tillegg til to prikker på førerkortet.

Kanskje var det for lavt, men så har man da for alvor giret om. To år og én måned senere er to prikker blitt til tre, og prisen – hold deg fast – er på 9700 kroner. Mobilboten har altså økt med nesten det seksdobbelte på litt over to år.

Ingen andre enn Staten kan tillate seg en så drastisk økning på så kort tid. Hadde andre aktører gjort det samme, hadde man raskt fått et statlig tilsyn eller to på nakken.

Regjeringens hovedargument er trafikksikkerheten. Og det er i utgangspunktet et motiv som er edlere enn det meste. For vi ønsker alle å redusere antall ulykker, døde og skadde i trafikken. Men så er spørsmålet om høyere bot gir bedring.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det er i beste fall diskutabelt. Det hjalp i alle fall ikke sist gang regjeringen økte satsene i mars i fjor. Antall dødsulykker økte fra 80 drepte i 2021 til 118 drepte i 2022, som er det dystreste tallet siden 2016.

Så skulle man kanskje tro at regjeringen kunne støtte seg på fagfolk. Men her er tilnærmet det som kan krype og gå av kompetanse tvert imot uenige. Utrykningspolitiet, sentrale deler av politiet, Riksadvokaten og Trygg Trafikk – for å nevne noen – mener alle det er feil å øke bøtesatsene nok en gang. Det ble understreket på nytt under Debatten på NRK tirsdag kveld.

Les også: Gratulerer, kjære Tesla-eier – du har vunnet i livets lotteri

Trygg Trafikk, som vel må sies å være en autoritet på området, etterlyser i stedet flere kontroller for å få bukt med trafikkulykkene. Men regjeringens mann i Debatten-studioet, statssekretær Geir Indrefjord (Sp), ga ikke på noen tidspunkt uttrykk for at det er planen. Selv om regjeringen budsjetterer med 241 millioner kroner i økte inntekter etter at de nye satsene ble innført.

I sine budsjetter legger regjeringen til grunn at antall forseelser vil være på samme nivå som før. Det er altså ingen ambisjoner om at lovbruddene i trafikken skal bli færre.

Det kan vanskelig tolkes annerledes enn at de nye bøtesatsene først og fremst er økonomisk motivert.

I den samme debatten avslørte den velkjente Tromsø-advokaten Brynjar Østgård at regjeringen vedtok å øke bøtesatsene i forbindelse med en budsjettkonferanse allerede i august i fjor.

Vedtaket skjedde før saken var utredet og før saken var sendt ut på høring. Østgård mener vedtaket kan være lovstridig, fordi man «tar et budsjettmessig hensyn, som i strafferetten er et irrelevant hensyn».

Les også: Vanlige folk blir flådd ved pumpene

Regjeringen kunne hentet seg inn om den slo fast at hver krone Staten tjener på økningen, går uavkortet til flere kontroller og andre tiltak som bedrer trafikksikkerheten. Men veien dit synes lang i øyeblikket.

I stedet har regjeringen påført seg selv nok en tapersak. Med et så høyt bøtenivå, får regjeringen med rette kritikk for at det er usosialt.

Folk med dårlig råd må betale det samme som de styrtrike. Men så er det jo «vanlige folks tur».