Gå til sidens hovedinnhold

Er skiverdenen klar for en kvinne?

Sarah Lewis, 56, har reist seg fra «knockouten» hun fikk fra FIS-rådet i fjor høst. Nå har skiverdenen muligheten til å prøve noe nytt, etter 97 år med mannlig styre.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Den tidligere generalsekretæren er klar til å utfordre tre herrer til å bli ny president for det internasjonale skiforbundet (FIS).

Jeg tror at en kompetent kvinne som Lewis er akkurat det konservative FIS trenger for å modernisere og utvikle sporten på ski og snowboard.

Eller hva synes Norges Skiforbund?

Les også: Bjervig burde ha stoppet Klæbo tidligere

Gutteklubben grei

Nettavisens avsløring om at Sarah Lewis vil være kandidat til å etterfølge Gian Franco Kasper som president for FIS, har slått ned som en bombe i internasjonale sportsredaksjoner.

Gjennom årene har FIS vært kjent for gutteklubben med mer eller mindre lukkede møter, luksus og eldgamle verdier. Skiorganisasjonen, som ble født 2. februar 1924 i Chamonix, Frankrike, og har dermed også nådd en alder av 97 år.

FIS har hatt fire formenn i løpet av nesten hundre år historie:

  • Ivar Holmqvist, Sverige, 1924-1934
  • Nicolai Ramm Östgaard, Norge, 1934-1951
  • Marc Hodler, Sveits, 1951-1998
  • Gian Franco Kasper, Sveits, 1998-2021

Hodler ble nesten båret ut av møterommene før sykdom tvang ham til å kaste inn håndkleet. Kasper, som hadde rollen som generalsekretær, fikk overta presidentskapet på kort varsel.

Og nei, jeg skal ikke baktale Kasper. Under hans ledelse har man sett en utvikling på flere områder. Den tidligere markedsføreren av hans idylliske hjemby St. Moritz har jobbet hardt for å gjøre verdenscupene i lengde, alpin, bakke, nordisk kombinasjon og snowboarding til mer offentlige, medievennlige og kommersielle produkter.

Men samtidig har Kasper drevet butikken med jernhånd. Han går knapt inn i historien som den mest åpne, tilgjengelige og pålitelige presidenten.

Tvert imot.

En lukket verden

Kasper har kommet med uttalelser om nazisme og fascisme knyttet til sporten som har overrasket omverdenen. Og verken intern eller ekstern informasjon og kommunikasjon har holdt tritt med utviklingen.

FIS ble en lukket verden med Kasper, spesielt i løpet av 2000-tallet. Og jeg vet fra mine kilder og kontakter - ja, til og med venner innen FIS - at gutteklubben bare har gnidd hverandre på ryggen for å beholde makten og nyte så mye av sine egne fordeler som mulig.

Counsil har dessverre satt seg på sine høye hester og havnet langt, langt borte fra virkeligheten. En virkelighet der Maren Lundby hoppet utfor og Johannes Høsflot Klaebo gikk på ski og representerte sporten som store forbilder.

FIS-regjeringen har heller ikke vært særlig nær infanteriet som er aktivt i de 132 medlemslandene for å skape betingelser for utvikling i bredde- og ungdomsinitiativene. Og jeg tror ikke noen i styret kan stave ordet likhet - selv i dag.

Og viktigere: FIS-rådet har aldri hatt en kvinne i styret med stemmerett, i det minste ikke det jeg har funnet ut.

Her kan du lese flere innlegg av Torbjörn Nordvall

Kompetanse og tyngde

Sarah Lewis har vært nærme den innerste makten. Den britiske kvinnen som kjørte slalåm i OL i Calgary i 1988 kom inn i FIS-systemet for litt over 25 år siden. Det var også Lewis som arvet Kaspers jobb som generalsekretær i 1998.

Lewis har absolutt vært en del av makten hun også, men bare som ansvarlig for utførelsen av styrets avgjørelser. Aldri med egen stemmerett.

Lewis har reist land og rike rundt, og har vist seg å ha både kompetanse og tyngde. De siste årene har hun blant annet jobbet for å få fart på skisporten i Kina og de baltiske landene, og blir verdsatt av Den internasjonale olympiske komité for sine konsultasjoner i forkant av de olympiske leker i Beijing 2022.

Nå står Lewis plutselig som et alternativ til fortsatt mannlig styre i FIS. Og jeg er sikker på at hennes kandidatur fikk Kasper til å hive etter pusten på kontoret sitt, og at de tre mannlige kandidatene Urs Lehmann (Sveits), Johan Elisasch (Storbritannia) og Mats Årjes (Sverige) svetter i pannen.

En trussel

Drømmene deres om å bli Kaspers etterfølger kan teoretisk sett velte fullstendig når Lewis er tilbake i ringen og slår fra seg, etter at rådet - inkludert Mats Årjes og Norges skipresident Erik Røste - bidro til å slå henne ut.

Verken Årjes eller Røste reserverte seg mot å si opp Lewis i fjor høst, uten noen offisiell forklaring.

Bare ett medlem av rådet stilte opp for Lewis. Ifølge Nettavisens kilder var det kanadieren, visepresident Patric Smith fra Ottawa. Smith er en veldig respektert person, advokat av yrke og leder av FIS' dopingpanel.

I følge mine og Nettavisens kilder ble Lewis sparket fordi hun signaliserte i det internasjonale samfunnet at hun hadde vilje til å bli president for FIS. Lewis ble trolig ansett som en trussel mot blant annet Kaspers egen favoritt som etterfølger - svensken Mats Årjes, nestleder og veteran i FIS-rådet.

Jeg vet at journalister i Nettavisen vil fortsette å grave i FIS så langt de kan for om mulig å få opp all dritten som har skjedd i FIS de siste årene. Og samtidig finne ut mer om menneskene bak de forskjellige kandidaturene.

Er det kraften eller hjertet, sjelen og engasjementet for sporten som driver dem?

Et friskt pust

Norges Skiforbund bør se på valget med kritiske øyne. Det er mitt råd.

Hva kan for eksempel den svensk-britiske milliardæren Johan Eliasch legge til skiverdiene i form av visjoner, likestilling, miljøhensyn og media? Er Eliasch interessert i mer enn PR for skihodet sitt?

Alpinist Urs Lehmann blir av mine kilder bedømt som favoritt til å vinne valget, men Lewis innlegg betyr at flere setter kjønnsaspektet inn i debatten. Er sveitsiske Lehamann like konservativ som sine landsmenn Hodler og Kasper?

NSF er en ledende nasjon i å få kvinner i styrer og komiteer. Erik Røstes og Norges intensjoner og ambisjoner de siste årene er helt i tråd med de som Sarah Lewis skrev i valgmanifestet.

Det er definitivt på tide for skiverdenen å gjøre en endring på toppen.

Tror fremdeles ikke kvinner er egnet for ski

Lewis overgår sine motstandere når det gjelder erfaring og kunnskap. 23 år på veien som generalsekretær har lært henne mye og gitt henne et stort nettverk.

Hun har også blitt moden nok til å se seg selv i speilet for å forbedre manglene og svakhetene i sitt lederskap.

  • FIS slapp ikke kvinner inn på langrennsarenaen før verdensmesterskapet i Falun i 1954.
  • FIS mener fortsatt at kvinner ikke er modne nok til å reise like lange avstander som menn i verdenscupen. Dette til tross for at de beste langdistansejentene, Lina Korsgren og Emelie Fleten, kan doble Vasaloppet, Marcialonga og Årefjällsloppet over 100 kilometer.
  • FIS tror fremdeles ikke at kvinner er egnet for ski, og uten Sarah Lewis innsats bak kulissene for å drive gjennom Maren Lundbys ønske om å hoppe i stor bakke i Oberstdorf i 2021, ville ikke jentene fått den anerkjennelsen de nå har mottatt

Alt dette tror jeg NSF og Erik Røste kan skrive under på.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Under alle omstendigheter: Det er friskt gjort å våge å satse, Sarah Lewis!

Det ville vært spennende å ha en kvinne på toppen. Og ikke bare fordi det er på høy tid for en kvinne i FIS-ledelsen, men fordi Lewis har lært mye, kan gjøre mye og har en klar plan for hvordan hun vil modernisere FIS fremover.

Blant annet gjennom økt åpenhet, tilgjengelighet og likestilling.

Skiverdenen har nå muligheten til å prøve noe nytt, etter 97 år med mannlig styre.

Reklame

Gigantisk pute: Denne gir optimal sovestilling

Kommentarer til denne saken