I Norge ruller vi nå ut en tredje dose koronavaksine til alle over 18. I Afrika er det cirka ti prosent av den voksne befolkningen som har fått første stikk.

Det virker umiddelbart merkelig. Men gjør vi noe feil som borgere om vi aksepterer dette?

Et sted å starte, er å spørre seg følgende: Hva burde være kriteriene for å avgjøre rekkefølgen personer får vaksiner i?

Spørsmålet er ikke nytt

Vi har allerede debattert det én gang, da vi måtte fordele vaksiner i Norge. Forslagene for hvem som skulle få vaksine, spriket da også.

Mens noen var mest opptatt av de gamle og de syke, pekte andre på helsevesenet. Lærere ble også nevnt etter hvert, og selv russen hadde sine støttespillere.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

En ting som ikke ble foreslått, var at de rikeste, heldige eller mest innflytelsesrike burde få vaksiner først. Det ville åpenbart vært hårreisende. Ingen ville akseptert det om de mektige fikk snike i køen, og det hadde vært dypt umoralsk av dem å gjøre noe slikt.

Alle seriøse forslag pekte på grupper som hadde spesielt mye å tape på å ikke bli vaksinert, eller som hadde særs mye å bidra med for samfunnet om de slapp ut blant folk igjen. Det var også denne linjen vi endte opp med, med å primært dele ut vaksiner basert på helserisiko.

Kriteriet i verdenssammenheng er annerledes

Sånn er det imidlertid ikke i den globale sammenheng. Den vestlige verden er mer eller mindre fullvaksinert - det vil si fått to doser av koronavaksinen og snuser på den tredje - før ti prosent av voksne mennesker i Afrika har fått sin første koronavaksine.

Vaksinene er åpenbart ikke fordelt basert på hvor de hjelper mest, globalt sett. Det avgjørende kriteriet for å bli vaksinert i verden er ditt lands penger og innflytelse. Faktoren vi aldri hadde akseptert innenfor landegrensene våre, er grunnen til at vi er blant de best beskyttede i verdenssammenheng.

Utenfra virker en slik fordeling feil – og følgelig må det i hvert fall være noe feil ved handlinger som støtter opp under fordelingen.

Fortjener vi tredje dose?

Som nevnt ville det vært dypt egoistisk om rike personer i Norge lot seg selv bli vaksinert først her til lands. For at det ikke skal være like forkastelig av alle oss friske nordmenn aksepterer «boosterstikk», som gamle, syke og uvaksinerte folk kunne fått i stedet, må landet vi er fra utgjøre en relevant faktor.

Det må være noe ved det å være fra et rikt land, som gjør det greit å prioritere et tredje stikk for en selv, til tross for at så mange er helt uvaksinerte i andre land.

Les også: Det er bare å stålsette seg - det blir mer krangel og større usikkerhet om korona

En grunn kan være at vi i vesten har fortjent rikdommen vi har, fordi vi har jobbet hardt og tatt riktige valg. Ifølge dette argumentet er pengene som nå gir oss makten til å «snike forbi» lavinntektsland, resultat av spesielt gunstige avgjørelser vi har tatt i plenum, og en særlig høy arbeidsmoral. Derfor fortjener vi vaksinene.

Men kan dette stemme? Er det faktisk noen her i landet som kan si at det først og fremst var deres gode avgjørelser og imponerende stå-på-vilje som gjorde de rike, ikke den enorme flaksen det er å bli født i Norge?

Tvilsomt.

Og om det er gode demokratiske avgjørelser som har løftet oss til rikdommen som land, og man selv har stemt «riktig» ved hver eneste korsvei, har man vært avhengig av flere millioner andre for at stemmen skulle være en del av et flertall, og på den måten bidra i berikelsen.

Flaks at det gikk bra, med andre ord.

Koker ned til en form for flaks

Noen få føler kanskje at de faktisk har hatt en spesielt viktig finger med i spillet. Politikere som har tatt betydelige gode avgjørelser i nøkkeløyeblikk, eller medisinske forskere som har bidratt til at vi i dag har fungerende vaksiner mot koronaviruset, for eksempel.

Kanskje har de et spesielt krav på beskyttelse mot pandemien? Kanskje er det greit at vi vaksinerer «deres» land først?

Også dette koker imidlertid ned til en form for flaks. Vi bør takke forskerne bak vaksinene, eller andre som har bidratt spesielt for at vi har fått livene våres tilbake her i Norge. Men, det var ikke dem som valgte landet de ble født i, skolene og universitetene de hadde tilgang på, og mulighetene de fikk etter det.

At det var de som kunne vokse opp til å forsøke å redde verden, heller enn barn med like gode talenter eller arbeidsmoral i Haiti, er tilfeldig. Og vi bør ikke la tilfeldigheter styre vaksinefordelingen.

De heldige kommer først i køen

Man kan eventuelt si at det bare er sånn: En stat er et interessefellesskap, hvis rolle er å tilfredsstille våre preferanser som borgere, altså løse problemene våre.

Dette er ofte sant. Folk som vokser opp nærme hverandre har som regel sin egen kultur, egne preferanser, og derfor også sine egne problemer. Staten er nyttig for å løse disse.

Les mer fra Norsk debatt

Pandemier er imidlertid globale problemer. I forbindelse med covid har vi samme kultur og samme preferanser. Vi ønsker ikke å bli syke, men å bli vaksinert.

Foreløpig er det de heldige blant oss – som vi nordmenn - som kommer først i køen. Og de heldige blant oss protesterer ikke, til tross for at de er de eneste som ville blitt hørt. De fortsetter å la seg stikke før folk som trenger det mer, og er slik delaktige i en grov urettferdighet.

Selv er jeg 25 år og med helsen i behold. Snart blir jeg tilbudt min tredje dose koronavaksine, lenge før de fleste i lavinntektsland har fått sin første.

Og jeg frykter at jeg er alt for egoistisk til å takke nei.