Gå til sidens hovedinnhold

Er vi egentlig rustet mot den digitale stormakten?

Strid mellom mennesker og land har tradisjonelt foregått fysisk. I dag foregår den også gjennom Big Tech.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Strid mellom mennesker og land har tradisjonelt foregått fysisk. I dag foregår den også gjennom Big Tech. Dette er IT-selskaper med enorm finansiell makt, som Facebook, Microsoft, Google, Apple og Twitter.

Det siste tiåret har de vokst seg så store at de nesten er umulig å leve uten. De fungerer som verktøy på skolen og arbeidsplassen, som kommunikasjonsmiddel og som arena for offentlig debatt. Vi kan si at IT-selskapenes verden har smeltet inn i vår egen. Men på deres plattformer styrer gründere i stedet for folkevalgte. Grunnloven er byttet ut med selskapenes brukervilkår. Og brukervilkårene anvendes selektivt for å slå verdens mektigste mann ut av spill.

Les også: Nei, NTB. Irans øverste leder er ikke kastet ut av Twitter

I Big Techs verden er ingenting hellig.

Digitalisering av den offentlige samtalen

Demokratiet krever en offentlig samtale. Samtalen har tradisjonelt foregått på områder som reguleres av rettsstaten, som aviser, fjernsyn, gater og torg.

I dag er imidlertid deler av det offentlige ordskiftet utkontraktert til Big Tech. Det betyr at vi i større grad enn før ytrer oss på digitale plattformer i stedet for de områdene som har grunnloven som ytringsramme. Med tilliten vår har vi gitt Big Tech makt over deler av demokratiet, uten at de har et ansvar for å bevare det.

Les også: Bernie Sanders forteller om meme-bildet

Selektiv sanksjonering

Men Big Tech har vist seg tilliten uverdig. Likhet for loven blir tilsidesatt når brukervilkår sjongleres, senest nylig tydeliggjort da Twitter forskjellsbehandlet amerikanske politikere.

En kan mene hva som helst om Donald Trump, men fra et objektivt og prinsipielt ståsted bør han holdes til samme standard som andre. Det var udemokratisk av han å underkjenne valgresultatet etter at retten fastslo valgnederlaget hans, men det var også udemokratisk av Nancy Pelosi å konstatere at valget i 2016 ble kapret - eller av Hillary Clinton å kalle Trump en illegitim president.

Les også: - Slik vil presidentskiftet påvirke norske interesser

I tillegg var det dypt uansvarlig av Trump å oppfordre til protest utenfor kongressbygningen. Men om han skal ansvarliggjøres for at noen av hans tilhengere tok vold i sin makt, så bør det samme ansvaret tillegges Kamala Harris som oppfordret til demonstrasjoner som endte i voldelige opptøyer.

Dersom Big Tech ønsker å bli sett på som objektive aktører, må de slutte med selektivisme og heller sanksjonere alle som bryter brukervilkårene deres.

Digital stormakt

Selv om IT-selskapene har lov til å være partiske og selektive, bør ikke vi som samfunnsborgere tillate at det vokser frem en uinnskrenket digital stormakt. Det er absurd at gründere i USA har fritt spillerom til å påvirke vår demokratiske samtale.

Polen har nylig foreslått en lov, som gir en ytringsfrihetsdomstol mulighet til å bøtelegge Big Tech for sensur av ytringer som ellers ville vært lovlige i landet.

Siden IT-selskapene har fått såpass stor makt over hverdagen og demokratiet vårt, er det fornuftig om vi diskuterer liknende forslag. Vi ruster oss stadig mot fysiske stormakter med våpenmateriell og forsvarssamarbeid, men er vi rustet mot en digital stormakt?

Reklame

Sjekk ut Nettavisens eksklusive grillpakker: Den amerikanske grillpakken og den moderne grillpakken