Når en statsminister offentlig må beklage oppførselen til en av sine nærmeste rådgivere, så er det alvorlig.

Det hører til sjeldenhetene at en statsministeren åpenlyst refser en av sine statssekretærer.

Likevel er det nesten komisk å se hvor tilsynelatende sjokkerte og overrasket garvede politiske reportere virker over noe ganske hverdagslig, - nemlig politiske utspill gjennom mediene.

Kjernen i saken er at statssekretær Peder Egseth har hjulpet tre lokalpolitikere og bidratt til medieutspill mot vaksinestrategien til Arbeiderpartiet og den politiske styringen til Arbeiderpartiets byråd Oslo.

Sjokk og vantro!

Etter min oppfatning er det overhodet ikke overraskende at en sentral rådgiver i Høyre hjalp Molde-ordfører Torgeir Dahl å plassere en kritikk mot Oslos vaksinestrategi i VG.

Like lite overraskende er det at sentrale partifolk bidrar når en lokalpolitiker i Nordland ønsker å ta til motmæle mot Arbeiderpartiets vaksinestrategi.

Det skjer også relativt ofte at slike utspill får en rekyl som i dette tilfellet. Politikerne forsøker å styre mediene, men det lykkes ikke alltid. I denne saken snudde vinden og skapte en brutal strid mellom by og land. Dette konfliktnivået var ikke statsministeren tjent med samtidig som man planla å øke vaksinetilgangen til Oslo.

Men slikt skjer.

For å si det litt ironisk: Det skulle ikke forbause meg om det i Arbeiderpartiet og andre partier akkurat nå pågår en hektisk aktivitet for å bidra til å holde liv i saken og gni salt i såret for Høyre.

Det som derimot er sjeldent er at en ordfører blir tatt i å snakke usant og virke løgnaktig når han nektet for denne kontakten. Dermed ble utspillet en bumerang som statsministeren måtte beklage.

At det i det hele tatt ble en ekstraordinær pressekonferanser av denne saken, skyldes konfliktnivået mellom by og land og den knallharde kampen på liv og død om vaksiner.

Kombinasjonen av utmattelse og angst er farlig for debattklimaet, og dreier fokus bort fra hva som er den beste anvendelsen av de få vaksinene vi har tilgjengelig.

I en slik situasjon trenger statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie tillit til at de gjør kloke avveininger på vegne av hele folket, og det siste man trenger er en løs kanon på dekk som Molde-ordføreren med en statssekretær som sekundant.

I dag fikk rådgiveren en skrape av statsministeren - angivelig en ganske tydelig melding, for å bruke Erna Solbergs egne ord.

Inntrykket som står igjen er at statssekretæren på Statsministerens kontor (SMK) bidro til å gjøre partipolitikk ut av det som til nå har vært helsepolitikk, nemlig avveiningen av hvor knappe vaksinekvoter skal brukes.

Jeg har vært kritisk til Folkehelseinstituttets langdryge vurderinger av saken, men foretrekker en solid faglig vurdering langt foran en tautrekking mellom Torgeir Dahl og Raymond Johansen om vaksiner.

Kritikk er vel og bra, men mistillit er ingen tjent med.

- Vår strategi er å støtte opp om kommunenes arbeid, sa statsministeren på den hastig innkalte pressekonferansen.

Slik saken nå står, vil den blåse over. Ser vi på sosiale medier, så reagerer mange fjernsynsseere på behandlingen Erna Solberg fikk av reporterne. Hun opplyser at hun ikke kjente til utspillet på forhånd.

Mange tenker nok at dette er en tabbe, og at det må holde med en beklagelse.

Når byrådsleder Raymond Johansen og Ap-leder Jonas Gahr Støre går så hardt ut, er det selvsagt også ledd i et politisk spill der målet er å svekke statsminister og Høyre-leder Erna Solberg. Valgkampen er i gang, og nettopp håndteringen av pandemien er et av Erna Solbergs sterkeste kort.

En beklagelse fra statsminister Erna Solberg sitter langt inne, men ble nødvendig da det viste seg at statssekretæren var kjent med deler av budskapet som ble gitt i intervjuet med VG. Dermed formidlet han ikke bare kontakten, men ble også delaktig i spredningen av budskapet.

Arbeiderpartiet - Høyre 5-0.

På den annen side: Det er verken første eller siste gang at nære rådgivere til politiske ledere bidrar til presseoppslag som stiller politiske motstandere i et dårlig lys.

Det har skjedd - og kommer til å skje - i Ap-leder Jonas Gahr Støres nærhet også.

Men slikt foregår normalt i kulissene og kommer sjeldent ut. Journalister verner sine kilder, og det politiske spillet er en symbiose mellom politikerne og de politiske journalistene.

Det spesielle er at Høyres lokalpolitiker ikke snakket sant om kontakten, og at det det tok så lang tid å få kortene på bordet fra Statsministerens kontor. Ettespillet følger derimot et kjent mønster, der forsøk på å skjule noe blir mer alvorlig enn selve handlingen.

Dermed står det igjen et inntrykk av at statsministerens nære medarbeider var delaktig - ikke bare i angrepet på byrådsleder Raymond Johansen, men også indirekte på Oslos befolknings angivelig dårlige oppfølging av smittevern. Det er et budskap statsminister Erna Solberg er direkte uenig i.

Utspillet skapte irritasjon i Oslos rødgrønne politiske ledelse, og raseri i deler av Oslos hardt prøvede befolkning.

Statssekretæren får ikke sparken: - Det gjøres feil, også på statsministerens kontor, sa Erna Solberg. - Egseth har fått en offentlig skrape. Alle kan gjøre feil, men alle bør få en ny sjanse.

I tillegg til diskusjonen om det politiske spillet, får utspillet fra Molde-ordføreren en utilsiktet konsekvens - nemlig at søkelyset på Oslo-byrådets håndtering av pandemien blir svekket.

Der slipper Raymond Johansen billigere unna enn han fortjener.

Etter ett år med korona er det nemlig grunn til å kritisere at Oslo ennå ikke har fått kontroll på smitten i de seks bydelene med høyest andel innvandrere. Ennå er det over tre ganger mer smitte i bydeler som Grorud og Stovner, enn i bydeler som Frogner og Ullern.

At resten av Norge må avgi vaksine for å hjelpe Oslo, er ingen god attest for Oslo-byrådet.

Sånn sett har Molde-ordføreren klare poenger i sin kritikk av koronahåndteringen i Oslo, og han kan heller ikke kritiseres for å si sin mening og kjempe for sine velgere og innbyggerne i Molde.

Det er nemlig helt forståelig at en ordfører kjemper for å få mest mulig vaksine til sin befolkning., og irriterer seg over at byen som har mest smitte forlanger mer vaksine på bekostning av andre byer.

På dette punktet har Torgeir Dahl støtte fra ordførere og lokalbefolkning over hele landet utenfor Oslo.

Derimot er det skivebom og urimelig å refse hele Oslos befolkning for dårlig oppfølging av smittevernråd.

Oslo har en høy andel innvandrere og vesentlig større utfordringer enn småbyer i resten av landet., og trenger ikke belæring av en løgnaktig ordfører fra en by som er mindre enn de fleste bydelene i Oslo.

Ingen andre byer har hatt mer inngripende tiltak over lenger tid enn hovedstaden, og befolkningen er naturlig nok både utmattet og lei.

Her bommet Molde-ordføreren fullstendig, og valgte heldigvis å krype til korset og beklage den delen av utspillet. Resten av kritikken står han derimot for.

Hvis det ikke dukker opp mer i Molde-gate, så vil saken stå igjen som et uheldig politisk spill fra en enkeltmedarbeider ved Statsministerens kontor. Egseth tok en kalkulert risiko og tapte, noe som heller ikke er uvanlig i det politiske spillet. Han får slikke sine sår, og prise seg lykkelig over å beholde jobben.

Men det er ingen grunn til å fremstå som sjokkskadet over at partiapparatet og enkeltpolitikere samarbeider om medieutspill for å stille politiske motstandere i et dårlig lys.

Slik er politikken.

Det vet ikke minst de politiske reporterne.

PS! Hva mener du om utspillet fra Molde-ordfører Torgeir Dahl? Helt på jordet eller har han noen poenger? Skriv et debattinnlegg!