Nå ligger et tungt ansvar på hennes etterkommer. Klimakrisen er her.

Nylig erklærte USAs president Joe Biden unntakstilstand på grunn av orkanen Ida. Det skjer etter en sommer hvor flere titalls mennesker mistet livet i dramatiske flommer i Tyskland og Belgia. I Canada brant en småby ned på grunn av ekstrem tørke og rekordtemperaturer. I Pakistan har noen områder vært så varme at det er fysisk umulig for menneskekroppen å holde ut .

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Alle varsellamper burde ha begynt å blinke hos Erna Solberg for lenge siden. Men i stedet for å ta ledelse i vår tids aller største utfordring, har hun fortsatt å skyve ansvaret over på barna våre.

Ernas mål har vært å kutte norske utslipp uten at noen skulle merke det. Det er urealistisk. Resultatet er en klimapolitisk fiasko.

På åtte år har regjeringen bare kuttet de årlige utslippene med åtte prosent.

En stor del av dette kuttet skyldes ikke politikk, men at samfunnet stengte ned på grunn av koronapandemien og at Mongstad-raffineriet var stengt for vedlikehold.

Regjeringen har heller ingen plan for hvordan de skal nå sitt eget klimamål om 55 prosent kutt innen 2030. Klimaplanen som regjeringen la fram i vår styrer mot lavere mål og mangler i tillegg konkrete, forpliktende tiltak.

Hvor ble det av Høyres egen ideologiske plattform, konservatismen, med mål om å forandre for å bevare?

Les også: Gunhild Stordalen med MDG-bønn: - Jeg er oppriktig dritbekymra

Natur- og klimakrisen truer selve livsgrunnlaget, og vil ramme alt fra infrastruktur og bygninger til velferd og stabilitet i samfunnet vårt. Vi kan ikke fortsette som før i møtet med denne krisen, men det er akkurat det Erna Solberg har gjort.

Allerede i regjeringserklæringen slås det fast at bensinprisen ikke skal øke, selv om det alene kunne kuttet utslippene med tre millioner tonn CO2 fram mot 2030.

Erna har i tillegg kuttet avgiftene på bensin- og dieselbiler langt mer enn avgiftene på elbiler. Regjeringen har også presset byene til å redusere bompengeprisene, selv om høye bompriser er avgjørende for å få ned biltrafikken, kutte utslipp, finansiere kollektivtransport og sykkelveier, og skape byer som er gode å leve i.

Erna har satt rekord etter rekord i utdeling av nye oljelisenser, selv om olja gjør Norge til verdens syvende største eksportør av CO2.

Mens Storbritannia bruker milliarder på havvindutbygging, har dagens regjering brukt nesten 18 milliarder på en krisepakke til oljenæringen som gjør Norge enda mer oljeavhengige.

Erna har kuttet i støtten til installasjon av solceller, og hun har ikke kommet med et eneste tiltak for å redusere nordmenns kjøttforbruk til det nivået kostholdsrådene anbefaler.

Det siste er blant de aller mest effektive klimatiltakene vi kan gjøre.

Les også: Rekordmange har meldt seg inn i MDG

Norge trenger en modig og realistisk klimapolitikk, og vi trenger en statsleder som ønsker å lede oss gjennom omstillingen. Ernas tempo i klimapolitikken må seksdobles de neste ni årene, hvis Norge skal holde våre klimaløfter og bidra til en trygg verden for barna våre.

Vi må flytte milliardene som planlegges til nye motorveier, og bruke dem på en moderne jernbane, kollektivtransport, sykkelveier og vedlikehold av veiene vi allerede har. Vi må gjøre det lett å velge miljøvennlig, ved å redusere prisen på kollektivreiser, elsykler, reparasjoner og frukt og grønt.

Forurensning må bli dyrere.

Les også: Jens Ulltveit-Moe sjokkerte med MDG-overgang: Håper Støre dropper Vedum

Også utslipp fra industrien må renses. Det vil koste penger, som vi kan hente inn ved å øke skattene på de største inntektene og formuene, og øke enkelte miljøavgifter, for eksempel på flyreiser mellom storbyene i sør, og på flyreiser til utlandet.

Også må vi stanse all ny oljeleting og utbygging etter ny olje og gass, slik FN og det Internasjonale energibyrået anbefaler. Det handler om klima, men også å rigge norsk næringsliv for en fornybar framtid.

Les mer fra Norsk debatt

Det er en høyere himmel over dette stortingsvalget. Dersom Jonas Gahr Støre blir landets neste statsminister, blir han uansett historisk.

Enten blir han Norges første statsminister som gjorde det som måtte til i møtet med klimakrisen, eller så blir han den statsministeren som sviktet da det gjaldt som mest.

Et sterkt Miljøpartiet De Grønne på Stortinget vil sørge for at han lander på det første.

Hver stemme teller.