Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Koronapandemien har banet vei for en statistikkoverflod vi aldri har sett maken til, som igjen har ført til at folk flest tror de har fasit på hva som foregår i virkeligheten når det gjelder smittenivå og dødsfall.
Vi skal se på ett eksempel på dette, som jeg nylig har blitt gjort oppmerksom på av fagfolk i FHI.
I den uendelige landskampen mellom Norge og Sverige har mange lagt vekt på covid-dødsfallene som er registrert for hvert land. I skrivende stund får man opplyst fra de fleste kilder at Sverige har rundt 14.700 covid-dødsfall mens Norge har drøyt 830.
Man kan skrive en hel bok om hvorfor det er feil å sammenligne disse tallene direkte på grunn av sosioøkonomiske, kulturelle, geografiske og politiske forskjeller mellom landene - men også måten dødsfallene registreres er annerledes i Sverige enn i Norge.
Slik har det ikke alltid vært: Norge endret tellemåte midt opp i andre bølge.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
30-dagers-regelen
De fleste land i verden bruker en slags 30-dagers regel for å angi covid-dødsfall:
Alle som dør innen 30 dager etter en positiv test for SARS-CoV-2 blir ansett som et covid-dødsfall, med mindre de får inn opplysninger om at dødsfallet åpenbart ikke har noe med covid å gjøre, for eksempel dersom de døde i en bilulykke. Sistnevnte sjekk skjer ikke systematisk, derfor har det vært noen oppslag om at slike åpenbare feil har blitt oppdaget og deretter luket ut av tallene.
I Norge har man derimot siden slutten av 2020 faset ut bruken av denne 30-dagers regelen.
Pandemien og nedstengninger har satt fart på digitaliseringen i helsesektoren, med det resultat at en langt større andel av dødsfall blir meldt inn elektronisk nå enn tidligere, og at Dødsårsakregisteret dermed er langt bedre oppdatert til enhver tid.
FHI bruker derfor nå utelukkende Dødsårsakregisteret som kilde til covid-dødsfall i Norge, og det er jo gode nyheter!
I tillegg har FHI jobbet seg gjennom alle dødsfallene som ble registrert via den tidligere 30-dagers regelen, og kontrollert dem opp mot dødsattest og Dødsårsakregisteret for å avklare hvorvidt det var snakk om et reelt covid-dødsfall. Noen få tilfeller har de ikke lykkes med å avklare; disse teller de fortsatt med i totalen.
Resultatet er at FHI dermed produserer ganske solide tall på antall covid-dødsfall, og at man i Norge i langt større grad enn andre land kan være trygg på at dette er dødsfall av covid, og ikke med koronaviruset.
Her kan du lese flere kommentarer fra George Gooding
Ikke alltid en sikker fasit
Sverige må derfor se seg slått av Norge når det gjelder å produsere robuste tall om covid-dødsfall - men hvordan slår dette ut for landskampen som spiller seg ut i pressen?
Socialstyrelsen i Sverige har også et dødsårsakregister, og hvis man bruker det som kilde, synker covid-dødsfallene fra 14.700 til 14.100, altså med rundt fire prosent. 94 prosent av disse registrerte dødsfallene er bekreftet med en positiv test for SARS-CoV-2.
Ikke all verdens av forskjell, men likevel en vesentlig del som kanskje ikke burde vært telt med i tallet som pressen bruker. Det kan også være en forsinkelse i tallene til Socialstyrelsen som minker denne forskjellen.
Nå er heller ikke slike dødsårsakregistere noen sikker fasit, avhengig av landet og hvordan de organiserer helsevesenet. I noen land kan det være et økonomisk insentiv for å melde inn pasienter og dødsfall som covid-relaterte, fordi man mener at covid-pasienter krevde ekstrakostnader.
Det finnes også tegn til at leger er gjenstand for noe av den samme flokkmentaliteten som alle andre i samfunnet, og enklere lander på covid som diagnose i tilfeller som kanskje egentlig var noe annet. Uten en systematisk revidering av slike dødsfall er det umulig å si hvor mye slike forhold påvirker tallene - men man burde være klar over mulige feilkilder til tallene.
Jeg spurte FHI om de visste hva tallet på covid-dødsfall ville vært i Norge dersom vi utelukkende baserte oss på 30-dagers-regelen, sånn som i Sverige.
Det hadde de ikke tilgjengelig.