Gå til sidens hovedinnhold

Et forsvar bygd på retorikk - ikke penger

Debatten om forsvar og nasjonal sikkerhet var mer eller mindre helt fraværende under valgkampen, skriver Mahmoud Farahmand.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

NATO trakk seg ut av Afghanistan, norske virksomheter ble utsatt for flere alvorlige cyberangrep - og våre allierte advarte mot nye trusler fra flere hold.

Samtidig som dette pågikk gjennomførte vi et stortingsvalg her i Norge, og debatten om forsvar og nasjonal sikkerhet var mer eller mindre helt fraværende. Spørsmålet er hvorfor.

Uenighet og manglende svar

Hovedårsaken er helt enkelt at dette ikke er en sterk sak for partiene på venstresiden. De samme partiene som nå skal forsøke å stable en regjering på bena.

De er både svært uenige om politiske løsninger, og de mangler svar på de utfordringene vi står overfor.

På den ene siden har Senterpartiet gått høyt på banen og lovet både å returnere helikoptre fra Rygge til Bardufoss, og øke forsvarsbudsjettene betraktelig.

Uthuling av forsvarsstrukturen

Samtidig er det viktig å huske at Senterpartiet trakk seg fra forhandlingene om ny langtidsplan. Partiet som liker å kritisere regjeringens pengebruk, bevilger ikke mer penger til Forsvaret i sine alternative budsjetter.

Det betyr at alt som loves av Senterpartiet er mer eller mindre å flytte eksisterende avdelinger, og dermed uthule Forsvarets struktur.

Les også: Pakistan har lenge vært Talibans lekegrind

Når nye regioner skal tilbakestilles og utvalgte lensmannskontorer skal gjenåpnes, vet Vedum og andre såkalte forsvarsvenner i Senterpartiet at det ikke er så mye mer penger igjen.

Helikoptre i rotasjon

Uten penger vil Senterpartiets forslag bety at eksisterende avdelinger som Telemark Bataljon må kannibaliseres for å få på plass en manøverbataljon i nord.

Helikoptermiljøet på Rygge må settes opp med rotasjon for å dekke lovnaden om helikoptre i Bardufoss, og resten av pengene må brukes på å holde liv i Andøya.

Les flere kommentarer fra Mahmoud Farahmand

NATO-motstand

I tillegg vil NATO-motstanderen SV inn i regjering. Det eneste vi kan være sikre på er at det blir omkamper om NATO-samarbeidet og kritikk av gjennomførte og fremtidige utenlands-oppdrag.

Arbeiderpartiet står midt i mellom, og skal forsøke å nøste sammen et regjeringsgrunnlag med Sp som har gjort forsvarspolitikken til urealistisk valgflesk, og et SV som ønsker seg en verden der amerikanske soldater ikke spiller noen rolle for norsk sikkerhet.

Noen vil kalle dette et mulighetsrom, men det fremstår mer som et sikkerhetspolitisk ingenmannsland.

Støre, Vedum og Lysbakken er selvsagt fullstendig klar over dette. De har fulgt prinsippet om å ikke stille spørsmål hvor de vet at de ikke vil like svaret.

Derfor ble det heller ikke reist noen debatt om forsvar under valgkampen.

Les mer fra Norsk debatt her

Forsvarspolitisk skjær

En Støre-regjering vil møte sitt første forsvarspolitiske skjær i sjøen allerede i høst, da Stortinget skal behandle ny forsvarsavtale mellom Norge og USA.

Støre lever i trygg forvissning om at Stortinget vil vedta denne avtalen, med støtte fra blant annet Høyre - som var partiet som fremforhandlet avtalen.

Samtidig fører han samtaler med SV og Rødt som vil at Norge skal snu USA ryggen.

Valgkampen er slutt, og hverdagen skal tilbake over norsk politikk.

Det innebærer også at ansvarlige partier kommer sammen og sikrer et norsk Forsvar tilpasset morgendagens trusselbilde - enten partiene befinner seg innenfor eller utenfor regjering.