Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
«Jødedritt, jødedritt», ropes det utenfor synagogene i Tyskland. En jødisk jente utsettes for tilfeldig vold, og jøder anbefales å ikke tilkjenne sin religiøse identitet.
Nei, det er ikke 1930, men Europa i 2021. Frigjøringskampens pris betales av sivile jøder i Vesten.
Samtidig som europeiske myndigheter uttrykker støtte til Israel er ikke innvandrerbefolkningen med røtter fra Midtøsten like begeistret. Konflikten mellom Israel og Hamas bidrar nok en gang til at jødene i Vesten og resten av verden blir et mål for sinte muslimske mobber, og godt planlagte og statsfinansierte terrorhandlinger.
Erdogans kritikk
Europeiske ledere fra London til Paris og Praha uttrykker støtte til Israel og fordømmer Hamas’ vilkårlige angrep på sivile i Israel. Det kommer ikke så veldig overaskende at Erdogan er den eneste europeiske lederen som har kritisert Israel.
Les også: Ungarn blokkerte EU-uttalelse om Gaza
Og kritikken som fremsettes er ikke så subtil som man skulle forvente fra en europeiske leder. Erdogan uttaler at de som står på sidelinjen, som ser på Israels blodsutgytelse av det palestinske folk, en dag selv vil bli offer for noe lignende.
Med denne uttalelsen som bakteppe er det kanskje ikke så overraskende at mobbene i de tyske byene vifter med både tyrkiske og palestinske flagg, mens de roper antisemittiske slagord som «jødedritt», mens de retter knyttneven mot synagogene.
Situasjonen i Tyskland er ikke enestående, det samme ser man i London. En såkalt fredelig demonstrasjon i den britiske hovedstaden endte med voldsutøvelse. Også her var antisemittiske slagord en sentral del av aktivitetene.
I Paris forbereder man seg også på svært omfattende demonstrasjoner.
Ber jøder være mer varsomme
På 1970-tallet bodde det rundt 3,2 millioner jøder i Europa, i dag er antallet redusert til 1,3 millioner. Europas jøder har forlatt Europa. Ikke på grunn ytre høyre, men i stor grad på grunn av ytterliggående muslimers mer eller mindre målrettede forfølgelse.
Dette kommer ofte forkledd som fredelige demonstrasjoner for såkalt frigjøring av Palestina. Men slike demonstrasjoner har vist seg å raskt gå over i antisemittisme, slik som hendelsene over.
Den europeiske jødiske kongressen anbefaler jøder å være mer varsomme. Anbefalingene har en sikkerhetsmessig dimensjon, og organisasjonens talspersoner baserer dette på tidligere erfaringer.
Den forhenværende franske politimannen Sammy Ghozlan, som jobber med sikkerhets- og beredskapsspørsmål for jøder i Frankrike, sier følgende:
«Konflikten starter vanligvis i Gaza. I moskeene og på nett fyres det oppunder misnøyen. Misnøyen marineres i noen dager før det gjennomføres en fredagsbønn som ender som demonstrasjoner, som igjen munner ut i voldsutøvelse».
Sammy Gozlans uttalelser kom før fredag 14. mai, men det kommer flere fredager før denne runden med uro er over.
Her kan du lese flere kommentarer fra Mahmoud Farahmand
Ikke overraskende minner mange av uttalelsene man leser på nett og hører i nyhetene om de palestinske organisasjonenes og deres støttespilleres budskap. Det er en kamp for frigjøring av Palestina.
Men kravet munner ofte ut i et aldri så lite krav om å erobre alt mellom Jordanelven og Middelhavet. Dette har selvfølgelig noen praktiske implikasjoner.
Kort forklart betyr dette at jødene som bor i Israel må fordrives. Dette er ikke hentet fra vill fantasi, det er heller realiteten i samtlige muslimskdominerte land i Midtøsten. Det bor knapt jøder i Midtøsten utenfor Israels grenser.
Angrep mot jøder
Hamas, Islamsk Jihad, Hizbollah og deres allierte både i Europa og i Midtøsten forsøker å selge oss et budskap om at det palestinske folket kommer til å oppleve forfølgelse av jødene. Sannheten er en annen. Det er jødene som utsettes for målrettede angrep.
«Drep jødene der de måtte befinne seg» er ikke et tomt slagord eller en floskel som serveres av statsledere og terrorgrupper.
Det er mer eller mindre en lovnad som det brukes målrettede midler på, og forsøkes realisert. Den jødiske befolkningen kjenner på resultatet av disse slagordene.
Angrep mot jødiske mål i hele verden vitner om nettopp dette. Det er jødene som utsettes for angrep på gatene i Europa, og det er jødene som er fordrevet fra så å si alle land i Midtøsten.
Avslutningsvis må det legges til at de sivile som rammes av denne konflikten har vi all medlidenhet med, det skal ingen betvile. Palestineren betaler utvilsomt en høy pris for frigjøringskampen som føres på deres vegne.
De færreste palestinere ønsker denne krigen og konflikten, men de påtvinges den av en terrorgrupper som kun tenker på egen vinning.