Gå til sidens hovedinnhold

Et syn som ville fått en norsk byantikvar til å sette grillpølsa i halsen

Verdens mest besøkte - norske - stavkirke ligger i Polen. For 180 år siden var det ingen i Norge som ville ha den 600 år gamle kulturarven.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Kościół Górski Naszego Zbawiciela er det formelle navnet på Vang Kirke - som inntil 1841 befant seg i Valdres. «Vår Frelsers fjellkirke» omtales også som Świątynia Wang eller Kościół Wang - altså Vang tempel eller Vang kirke.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Men hvis du spør de lokale i Karpacz på tysk om veien til Kirche Wang, så skjønner de godt hva du mener.

Krummhübel

Den lille byen ligger en liten biltime sør for Wroclaw i det som før 1945 het Krümmhübel og var en del av Tyskland.

Køene av mennesker på vei opp de bratte bakkene til stedets turistattraksjon er ofte lange. Om sommeren er det høysesong og på årsbasis skal det være snakk om nærmere 300.000 besøkere.

Underveis blir rustikk brukskunst og allehånde grillmat tilbudt fra boder i veikanten. Etter noen hundre meters marsj, åpenbarer målet seg som et platå i skogen.

En norsk gjest gjenkjenner straks de utskårne dragene og flere karakteristiske trekk fra en norsk stavkirke. Men i tillegg er bygget utvidet med et heller tysk klokketårn bygd av murstein - et syn som sikkert ville fått en norsk byantikvar til å sette grillpølsa i halsen.

Helten fra Bergen

Helten i historien - for å foregripe begivenhetenes gang - het Johan Christian Clausen Dahl (1788-1857) og var kunstmaler av bergensk opprinnelse. Han gjorde det skarpt i Tyskland med sine nasjonalromantiske malerier, og var i mange år professor på akademiet i Dresden.

I 1944 skulle Dahl bli helt sentral i etableringen av det som nå heter Fortidsminneforeningen - og som i årenes løp har spilt en sentral rolle i arbeidet med å bevare og vedlikeholde stavkirkene.

I.C.Dahl - som han var kjent som - gjorde i første halvdel av 1800-tallet flere studieturer rundt i Norge og ble klar over at de mange stavkirkene representerte en helt enestående historie - arkitektonisk så vel som kulturelt. Men de var trange, mørke og kalde.

Så i mange sogn ble kirkene rett og slett revet og erstattet med nye og mer moderne bygg. Materialene fra de gamle stavkirkene ble som regel solgt for en slikk og ingenting til lokale bønder, som sagde dem opp til ved.

Solgt

Dahl forsøkte å få andre til å kjøpe Vang-kirken, slik at den kunne settes opp i Slottsparken eller ved Håkonshallen i Bergen. Men alle forsøk gikk - av en eller annen grunn - skjevt og til slutt måtte I.C. Dahl selv kjøpe den da om lag 600 år gamle kirken på auksjon.

Den norske kunstneren greide til slutt å overtale kongen av Preussen til å overta dette enestående stykket germansk urhistorie. Etter mye om og men ble det bestemt at kirken i første omgang skulle til Berlin.

Les også: Kanskje Støres politikerkollegaer i Tyskland kunne trenge noen flere råd før valget

Dahl sendte opp sin tidligere student, Franz Wilhelm Schiertz, som fikk tegnet og beskrevet kirken før den ble revet. Deretter gikk lasset med hest og slede til Lærdalsøyri, hvor det ble skipet via Stettin til Berlin.

Året etterpå besluttet kongen at bygget skulle settes opp i Øvre Schlesien, der det skulle tjene som gudshus for den tysktalende og protestantiske lokalbefolkningen.

Uvitende byggmester

Den ansvarlige byggmesteren fikk tilsendt detaljerte tegninger fra I. C.Dahl.

Men mannen hadde aldri sett en norsk stavkirke og ante sannsynligvis ikke noe om hvordan den opprinnelig hadde vært konstruert. Mye byggemateriale var blitt ødelagt under frakten, og mange utskårede ting ble stjålet da lasset en hel vinter lå utendørs på Museums-øya i Berlin.

Derfor er det heller ikke noe å si på at dagens kirke bare delvis fremstår som en norsk stavkirke, der den står med koppertak og et klokketårn av mur. En ekspert vil hurtig kunne slå fast at mye av det som tidligere vendte utover, i dag utgjør kirkens innvendige vegger. Men den som kommer inn, finner seg hurtig omgitt av ornamenter og utskårede hoder, slik de kan studeres på museer og i andre norske stavkirker.

Myttings kirke

Det var nok historien om stavkirken i Vang som inspirerte Lars Mytting til å skrive i sin prisbelønte roman «Søsterklokkene», om hvordan stavkirken fra en norsk bygd havnet i Dresden - ikke så veldig mange mil unna Karpacz. Men stavkirken som Mytting beskriver, er den han kjenner fra sin egen oppvekst på Ringebu.

Dagens Wang-kirke har sin egen protestantiske menighet - med tysktalende prest - midt i det som ellers er tjukkeste katolikk-land.

Lisbeth Hag er kunsthistoriker og en av de få i Norge som virkelig interesserer seg for stavkirker. Hag er ikke i tvil om at I. C. Dahl fortjener respekt for sitt virke med å redde hjemlandets stavkirker fra 1800-tallets ødeleggelser - den gangen de forsvant i takt med at det ble satt opp nye kirkehus med sitteplass til alle og oppvarming om vinteren.

Hvis han ikke hadde kjøpt Vang-kirken, ville den i dag vært tapt. Dahl organiserte også redning av andre stavkirker og var en såpass berømt kunstner i både Tyskland og Norge til at saken fikk stor oppmerksomhet.

Les også: Nå er Viken-regningen på bordet - og den er ikke pen

Den som har tatt seg en helgetur med Norwegian til Wroclaw - eller som av andre årsaker befinner seg i nærheten var Karpacz - bør svinge innom for å kikke på dette stykket norsk og polsk historie.

Det er den 28. norske stavkirken i verden.

FAKTA

Hovedkonstruksjonen med sviller, staver og stavlægjer ble brukt, og de utskårne portalene. Alle tiler og hele svalgangen ble laget av nye materialer. Kirken fikk tilbake sin forlengst revne apside, men nå med en barokk tårnhjelm. Svalgangen og takrytteren ble rekonstruert, og det ble satt inn mange nye vinduer uten historisk referanse.

Portalene ble snudd med den dekorerte utsiden inn. Den dekorerte korhimlingen ble ikke gjenoppsatt, fordi motivene var for katolske for en luthersk kirke. Alle de karakteristiske sperrebindene ble vraket til fordel for nye. I samsvar med datidens restaureringstrender ble bygningskroppen betydelig utvidet. (Wikipedia)

Les flere meninger fra Norsk debatt

Kommentarer til denne saken