Jina, som familien kalte henne, bar nemlig hijab, påbudt i Iran, «på feil måte». Panneluggen var synlig. For det ble hun slått av det iranske politiet og døde noen dager senere. Fetter Diako Aili beskriver kusinen som «en glad jente som bodde i et ikke sa bra land, med drømmer han aldri vil få vite om».

Drapet utløste et opprør blant tusenvis av kvinner og menn i Iran. Det blir brutalt slått ned på, og man vet ikke hvor mange som er blitt drept. Dessuten har mullah-regimet stengt de sosiale mediene. Særlig kvinnene viser et utrolig mot, tar av seg den forhatte hijaben og klipper håret i protest.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Undertrykkelse

Det er den som står i sentrum. Hijaben er påbudt i Iran, og har blitt selve symbolet på undertrykkelse. Det er den kvinnene protesterer mot. Selv de som er religiøse, men som det faktisk står i Koranen skal ikke religion være pålagt.

«Protestene var enda sterkere da hijab ble påbudt i 1981,» sier Sanam Vakli leder for Midtøsten-programmet ved Chatham House i London. «Men dagens demonstrasjoner er spontane, og unike. Det er et eksepsjonelt øyeblikk for kvinnene, som kan vise sin misnøye med samfunnet og rettighetene sine.»

Det er ikke sikkert demonstrasjonene er store nok til å velte regimet, men et tabu er falt: hijaben. Kvinner – og menn – våger å uttrykke seg, og protestere åpenlyst.

Les også: Støre bekymret for kvinners rettigheter i Iran

Imam

Den første kvinnelige imamen i Frankrike, Kahina Bahloul, sier det rett ut: «Man må slutte å gjøre hijab til et symbol på islam.» For henne er det ensbetydende med religiøs fundamentalisme, og det har ikke alltid vært slik i muslimske samfunn.

Frankrike har flest muslimer i Vest-Europa, og har flere ganger tydd til lover for å begrense bruken av religiøse symboler: hijab på skolen, burka i offentlig rom ... De er reelle og til dels omstridte, men den «loven» norske Rawda Mohamed startet en kampanje mot («Hands off my hijab») ble aldri vedtatt.

Det hadde vært bedre om norske og andre vestlige kvinner med hijab kjempet mot lover som påtvinger hijab, som i Iran.

Egypt

Jeg har skrevet ofte om hijab, men jeg husker spesielt godt da egyptiske kvinner begynte å ta den av, for to-tre år siden. Hijab er ikke obligatorisk i Egypt, men 90 prosent av kvinnene bruker den. Kvinnene der snakker om frihet – til å ta den av, ikke på, som mange vestlige kvinner. Det beklaget de, og syns det var svært lite solidarisk med dem, som måtte kjempe for retten til å være barhodet.

I så måte var det flott å se CNNs Christiane Amanpour nekte å ta på seg hijab for å intervjue Irans ultrakonservative president Ebrahim Raïssi i New York. Intervjuet ble avlyst, men for et signal til de iranske kvinnenes kamp. Kvinnelige statsoverhoder eller statsråder tør ikke gjøre det samme.

Dette er Nettavisens spaltister

Grep

Blodet renner i gatene i Teheran. Det skal være mer enn 30 døde. Og regimet har ennå ikke satt inn det mest brutale støtet.

Det vi i Vesten kan gjøre nå er å vise solidaritet, som foran Stortinget i går, der mange hundre personer støttet iranernes kamp mot presteveldet og ufrihet. Hijaber og flagg ble brent.

I Iran øker protestene i omfang. President Raïssi lover å ta fastere grep. Det lover ikke bra.