NOAH har mange eksempler på at menneskeskapte uhell, misforståelser eller generell uvilje mot hunder formet et tynt, men juridisk tilstrekkelig, grunnlag for avliving av hunder.

For eksempel kunne en hund som bare hoppet opp for å hilse, risikere et avlivingsvedtak hvis personen som hunden hilste på, mente at de var blitt «angrepet».

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Vi forlanger at en annen art skal passe perfekt inn i vårt samfunn

18 år etterpå, tirsdag 24. mai, vedtar Stortinget endelig en ny hundelov. Loven er nå basert på faglig kunnskap om hund. Sammenhengen mellom hensyn til hunders behov og trygt hundehold, understrekes i loven. Eiers ansvar står sentralt – både overfor samfunnet og overfor hunden.

To regjeringer har arbeidet med loven, og næringskomiteen er ansvarlig for behandlingen på Stortinget. I innstillingen om loven skriver komiteen at det er viktig å «sikre hunders og hundeholderes rettsvern». De skriver at «hovedformålet med endringene av hundeloven er å styrke de forebyggende tiltakene i loven, slik at uønskede hendelser med hund ikke skal skje».

Det er mange krav på en hund i dagens samfunn, og av og til forstår de ikke, eller klarer ikke kravene. Vi forlanger av individer av en annen art at de skal passe perfekt inn i vårt samfunn, med vårt språk, etter vår vilje – og ofte stikk i strid med deres egen natur. Det utrolige er at de aller fleste hunder de aller fleste dager av sitt liv klarer dette.

Men for å forebygge uheldige hendelser med hund må menneskers hensyn til hunders behov og forståelse for deres adferd, øke. NOAH håper at en ny hundelov basert på kunnskap vil bidra til nettopp det.

Det lover godt at komiteen «vil understreke at hunder har en egenverdi ut over den verdi de har for mennesker». Det er også viktig at komiteen «vil vise til at dersom uheldige hendelser med hund oppstår som en følge av dårlig dyrevelferd, er det viktig å rette tiltak mot den dårlige dyrevelferden – enten ved pålegg mot eier eller ved omplassering».

Les også: Det stumme sjokket

Dette bør være en del av politiets grunnlag for vedtak

I lovforslaget står det at den nye loven «skal fremme god dyrevelferd og respekt for og kunnskap om hunder». Kort sagt skinner det tydelig igjennom at politikerne har tatt hjelp av fagkunnskap om hund, i arbeidet med loven.

Men ett viktig punkt gjenstår for at denne fagkunnskapen også skal sikres i praksis: For ute i praksis er det fortsatt politiet som kan avgjøre om en hund skal leve eller dø etter at den har vært involvert i en uheldig hendelse – selv om politiet ikke har kunnskap om hunders adferd. En uheldig hendelse trenger ikke bety at hunden er «farlig». Kanskje er det en ivrig unghund som har glippet ut av båndet sitt ved et uhell og sprunget rundt der det beiter sauer.

Les også: Mann siktet for bortføringen av hunden Bob

Kanskje er det en leken hund som misforstår en situasjon, og tror at en person som løper unna også vil leke, og dermed kommer springende etter. Kanskje er det verdens snilleste hund som glefser i smerte fordi noen detter rett over ryggraden på dyret.

Spørsmålet i mange saker er: var hundens reaksjon – selv om den var uønsket - forståelig ut i fra omstendighetene? Ville mange andre hunder også kunne reagere slik? Hvis en hund har oppført seg på en måte som mange andre hunder også ville gjort i samme situasjon, er det åpenbart lite fornuftig å ta livet av hunden. I slike situasjoner er det kun tiltak mot eier som er berettiget.

Men politiet har dessverre nå 18 års praksis med en hundelov hvor «svaret» på enhver hendelse – uansett hvor bagatellmessig - har vært nettopp å ta livet av hunden. Politiet besitter ikke kunnskap om etologi generelt eller hundeadferd spesielt. Det er for mye å forlange at de skal ha den kunnskapen. Men det er ikke for mye å forlange at de skal innhente den kunnskapen når de bestemmer over hunders liv og død.

Derfor har NOAH kjempet for at den nye hundeloven skal inkludere et krav om at det skal gjøres en sakkyndig vurdering av hunden før et avlivingsvedtak. Som et absolutt minimum bør loven fremheve viktigheten av kunnskap om hund ved å nevne at en slik sakkyndig vurdering børe eller kan være del av politiets grunnlag for vedtak.

Les mer fra Norsk debatt her

En lov som verdsetter kunnskap om, og hensyn til hunder

Hittil har imidlertid hundesakkyndig vurdering før avlivingsvedtak kun fått støtte fra Venstre, MDG, SV og Rødt. Regjeringen – ved Senterpartiet og Arbeiderpartiet – har ikke støttet dette, fordi de mener det forlenger saksbehandlingen. NOAH kan ikke se at kvalitetssikring av vedtak med den kunnskapen som er helt nødvendig for vedtaket, skulle være «unødig» forlengelse.

Tvert imot er det større risiko for at saker trekker ut dersom politiet gjør faglig uholdbare vedtak. Nøkkelen til å sikre den nye hundelovens gode intensjoner når loven skal brukes ute i praksis, ligger nå hos Høyre og Frp. De har foreløpig ikke signalisert at de vil støtte å fremheve viktigheten av sakkyndig vurdering i hundeloven. Men de kan fortsatt ombestemme seg.

Når hundeloven voteres over på tirsdag, får vi en lov som verdsetter kunnskap om og hensyn til hunder, så vel som trygghet for samfunnet. Men Høyre og Frp kan bidra til å sikre hundenes rettsvern også i praktiseringen av loven – ved å sørge for at lovens intensjon ivaretas når politiet gjør sine vedtak.