Gå til sidens hovedinnhold

Etter 50 år med straff kan de endelig snu: Historisk urett mot rusmisbrukere

Fredag legger regjeringen fram ett av sine viktigste forslag: En rusreform som endelig kan sette punktum for et 50 år gammelt misforstått strafferegime.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det var den senere så skandaliserte amerikanske president Richard Nixon som på en pressekonferanse i juni 1971 eklærte sitt berømte «War on drugs»:

Heretter skulle alle midler settes inn, politiet, domstolene, tollvesenet, ja til og med hæren skulle mobiliseres for å stanse det økende narkotikaforbruket.

Omtrent hele den vestlige verden fulgte det amerikanske eksemplet, og vi har sett hvordan det gikk. Nå, ganske nøyaktig 50 år etterpå, kan endelig det norske Stortinget ta til fornuft - og reversere en politikk som har ført til langt mer skade enn gavn.

Om vi skal forsøke å oppsummere debatten, er dette de tre viktigste argumentene for å avkriminalisere rusmisbruk og overføre pasientene dit til hører hjemme - til helsevesenet:

1. Antall dødsfall går ned

Hvert år dør mellom 250 og 300 mennesker av overdoser eller såkalte narkotika-utløste dødsfall i Norge. Det er et ekstremt høyt tall, som blir særlig påfallende nå midt i korona-pandemien - der det har vært bred enighet om strategien om å redde så mange liv som mulig.

Om du lurer på hvordan vi ligger an i forhold til andre land i Europa, kan du titte på tabellen under:

I Norge dør omlag 75 mennesker hver år av overdoser, per million innbyggere. I Portugal, der rusreformen har hentet mye av informasjonen sin fra, dør det 4 per million hver år. Jeg gjentar: Fire. 75 menneskeliv mot fire.

2. Rusmisbruket går ned

I noen amerikanske stater kan det se ut som om cannabis-bruken har gått noe opp rett etter legalisering, men mer langsiktige effekter viser entydig at narkotikamisbruket går ned. I Portugal, for å holde oss til det eksemplet, var tallet på både cannabis- og heroinmisbrukere betydelig redusert 15 år etter avkriminaliseringen.

Det blir pekt på flere årsaker til dette, her er den viktigste: Misbrukere oppsøker, og får lettere tilgang til hjelp når stigmatiseringen, eller det kriminelle stempelet, forsvinner. Dermed kommer de seg lettere ut av misbruket.

3. Kriminaliteten går ned

Det blir selvsagt mindre narkotika-kriminalitet når selve narkotikamisbruket blir avkriminalisert. Men forskning viser at kriminaliteten går ned også på andre områder.

Bare tenk på den såkalte forbudstiden. Det er bred historisk enighet om at den korte perioden fra 1920 til 1933 - da det var forbudt å produsere eller omsette alkohol i USA - la selve grunnlaget for mafiaen, eller den organiserte kriminaliteten som senere red landet som en mare. Samme logikken har lagt grunnlaget for kriminelle gjenger og importert, organisert kriminalitet fra Øst-Europa, for eksempel her i lille Norge.

Finnes det så ingen gode argumenter mot?

Joda, og de blir ganske grundig behandlet i utredningen fra Rusreformutvalget som ble lagt fram i 2019. Det viktigste mottrekket er at hjelpetiltakene blir omfattende nok, og gode nok.

Så finnes det en rekke dårlige argumenter, og paradoksalt nok er det ofte disse argumentene som blir sett på som «folkelige nok» til å bli framført av politikere som for eksempel Trygve Slagsvold Vedum og Jan Bøhler (Sp). Denne uka hevdet de for eksempel dette:

1. Vi har nok rus fra før, så vi trenger ikke mer

Ikke bare er dette et dumt argument. Det er et falskt argument, et argument mot bedre vitende.

For når Helsedirektoratet, Norsk psykologforening, Riksadvokaten, Helsetilsynet for barnevernet, ulike pårørendeforeninger, Stoltenberg-utvalget, FN og Verdens helseorganisasjon anbefaler å avkriminalisere narkotika, så er det selvsagt fordi de ønsker MER rus og MER narkotika.

Not.

De såkalt «nye» rusmidlene som Vedum og Bøhler snakker om er her allerede, og har vært her i minst 50 år. Jeg er tilhenger av fornuftige, folkelige politikere. Men noen ganger trenger folkelig engasjement mer innslag av fakta. Og noen ganger blir fornuft vrengt til snusfornuft.

2. Forbud virker

Nei, det gjør dessverre ikke det. Helt siden Nixon proklamerte sin såkalte krig for 50 år siden, har narkotikamisbruket økt, og narkotikakartellene i Sør-Amerika og i Østen har styrket sin stilling. I tillegg har organiserte kriminelle og rene mafiavirksomheter bygd seg opp enorme formuer, i noen tilfeller egne armeer.

Det eneste forbudet har virket på, er antallet misbrukere i fengsel.

3. Nå kan alle kan gå rundt med masse narkotika

Flere har forsøkt å fremstille det slik at de såkalte «terskelverdiene» i forslaget fra rusmiddelutvalget kan legges oppå hverandre, slik at rusmisbrukere nå skal kunne gå rundt med et helt lite lager av cannabis, heroin, kokain, amfetamin, GHB, GBL, LSD, MDMA eller andre bokstaver i ulike lommer - og dermed slippe unna med det.

Slik har det aldri vært ment. Ifølge VG i dag vil likevel regjeringen sette terskelverdiene (mengden man kan ha på seg) lavere enn i utvalgets forslag. Det er også viktig å få med seg at avkriminalisering ikke er det samme som legalisering. Politiet vil fortsatt kunne beslaglegge stoffene og destruere dem.

Jeg tror vi forlater Vedum og Bøhler her, og går over til Arbeiderpartiet. Her sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol at de vil ta stilling til forslaget når det foreligger. Vi får håpe hun og hennes partifeller leser opp igjen rapporten fra Ap-kjempen Thorvald Stoltenberg, som allerede for 12 år siden tok til orde for en mer human, og mer effektiv, narkotikapolitikk.

Men om flertallet på Stortinget endelig tar mål av seg til å rette opp 50 års urett og misforstått straff mot en gruppe syke pasienter, er det flere enn Stoltenberg som bør hedres. Også Venstre gjorde et stykke pionerarbeid da de fikk inn en intensjonsavtale med Høyre og Fremskrittspartiet i Jeløya-plattformen i 2018.

Om vi skal forsøke en siste oppsummering, har jeg likevel lyst til å gi ordet til helseminister Bent Høie (H). I et intervju med Dagbladet onsdag setter han ord på den himmelropende urettferdigheten dagens lovgivning representerer:

«Hovedregelen er at rusavhengige ofte er utsatt for store overgrep, vold, manglende omsorg i barne- og ungdomsårene. Det verste å tenke på er at dette er barn og unge som er blitt utsatt for den mest alvorlige kriminaliteten et menneske kan bli utsatt for. I sine mest sårbare år. Så blir konsekvensen at de begynner å ruse seg. Så er samfunnets reaksjon å straffe dem for konsekvensen av de kriminelle handlingene de er blitt utsatt for. Det er det aller vanskeligste å tenke på med dagens system», forteller Høie.

Dette sier en politiker som har snudd.

Dette sier en statsråd som innrømmer at han i over 20 år kjempet innbitt mot enhver avkriminalisering - helt til han fikk ansvaret selv, begynte å studere konsekvensene av dagens politikk - og møtte de som rammes av den.

Det står det respekt av.

Reklame

NÅ: Stort salg på sport og friluft

Kommentarer til denne saken