Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Før jul utfordret jeg Senterpartiet på hva de egentlig mener om fremtidens regioner gjennom en kronikk, som blant annet stod på trykk i Dagsavisen.
Jeg venter fortsatt på svar, og mistenker at dette uteblir fordi Senterpartiet er fullt opptatt med å rote seg bort i en oppløsningsfloke de tilsynelatende ikke forstår konsekvensene av.
Les også: Arbeiderpartiet må tørre å stå imot Lundteigens utpressingsforsøk
Selvstyre med fri vilje, så lenge det samstemmer med Sps vilje
Dette sier jeg, med enda større visshet, etter å ha hørt Sp-veteranen Per Olaf Lundteigen på Politisk kvarter i dag, 25. januar.
Han som taler i store ord om å lytte til hva fylkene selv ønsker, bruker harde ord for å tvinge regjeringskollega Arbeiderpartiet til å innordne seg etter en innbilt enighet i Hurdalsplattformen. Lundteigen mener at hvis ikke Ap på fylkesnivå i Viken går inn for en oppløsning av fylket, vil Ap sentralt måtte forberede seg på å ta konsekvensen av det. Hva nå enn det betyr.
Er det dette Senterpartiet og Lundteigen mener når de snakker om det fylkeskommunale selvstyret? Et selvstyre med fri vilje, så lenge det samstemmer med Sps vilje.
Ettersom Senterpartiet ikke ønsker, kan, vil eller orker å svare på kronikken som stod i en rekke aviser ved årsskiftet, har jeg flere ganger tatt saken opp med kommunalminister Bjørn Arild Gram i Stortinget. Jeg ønsker å vite hva som har skjedd i Senterpartiet etter at deres daværende kommunalminister og leder, Åslaug Haga, kom til Stortinget med et svært offensivt forslag til regioninndeling. Ikke ulik den inndelingen vi har i dag.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Jeg har spurt Gram hvilke oppgaver mini-fylket Finnmark eventuelt vil kunne håndtere, og som ikke går på bekostning av de oppgavene større fylker potensielt vil kunne tildeles. Gram svarer stort sett med at ingen av dagens oppgaver er for store for et eventuelt Finnmark. Men han bommer kraftig på målet.
Vi er begge enige i at dagens oppgaver er langt færre enn hva de burde vært. Men her skiller også våre veier.
I Venstre har vi alltid ønsket et langt større oppgavetilfang enn hva vi klarte å få regjeringen vi satt i med på. Det er en ærlig sak. Men det bør ikke stanse våre og Senterpartiets ambisjoner for årene fremover.
Venstre har store ambisjoner om å flytte ut oppgaver, flytte ut statlige arbeidsplasser og gjøre dagens fylker til attraktive arbeidsmarkeder. Hva er Senterpartiets?
Hva skjedde med ambisjonene?
Hva som skjedde med Senterpartiets store ambisjoner om ny regionstruktur, som de for noen år siden gikk til valg på, og ikke minst hvilke oppgaver de ønsker utflyttet, er det helt umulig å få dem til å svare på.
Nå er fullt fokus lagt på å bryte opp noe som fylkene har brukt mye tid og penger på å bygge opp. Nå vil de kaste tusenvis av arbeidstakere ut i ny usikkerhet. De vil til og med tvinge Ap på fylkeslokalt nivå til å gå inn for deling, kun fordi Senterpartiet har et intens ønske om flere og mindre fylker.
Nylig leste jeg et Facebook-innlegg av en ansatt i Viken fylkeskommune. Jeg leste om hvor stolt hun var for å ha gjennomført en vellykket sammenslåing. Hvordan rekrutteringen har gitt dem faglig sterk arbeidskraft og hvor godt det hele fungerer. Og så tenker jeg på hvordan de nok en gang må bryte opp. Hvordan Senterpartiet presser på for at fylkene skal finne tilbake til sin gamle form. De gav et løfte til sine velgere om at Viken og Troms og Finnmark skulle opphøre.
Når kostnadsberegningene, tilbakemeldinger fra ansatte og til og med deres egen regjeringspartner er i ferd med å sparke bein på det som mer og mer likner på en tvangsoppløsning, viser Senterpartiet sitt sanne jeg.
Et parti som ikke er lydhør for argumenter som undergraver deres enorme trang til å reversere en reform et flertall i Stortinget stilte seg bak.
Da kan det være grunn til å stille spørsmålet: Hva er det Senterpartiet egentlig holder på med?