Partileder Bjørnar Moxnes (Rødt) og Oslo-byråd Arild Hermstad (Miljøpartiet De Grønne) kan gjøre mye ugagn hvis de kommer på vippen.

I verste fall kommer begge partiene inn på Stortinget med 8-10 representanter hver, og da er det bare å spenne sikkerhetsbeltene for unge par som ønsker barnehage og en rimelig bolig.

  • Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil ikke ha private barnehager. Han vil heller ha dyre og dårlige kommunale barnehager, enn de private som vinner alle kåringer.
  • MDG-byråd Arild Hermstad tviholder på en boligpolitikk som fører til færre og dyrere boliger og nekter å høre på innspill fra folk som kan noe om boligbygging.

Men ikke nok med dyrere boliger og dårligere velferdstjenester - skattene skal også i været, hvis Rødt får en finger på rattet. De vil presse Jonas Gahr Støre til kraftige skatteøkninger til alle som tjener mer enn moderate 600.000 kroner etter valget.

Hver for seg er MDG og Rødt ille nok, men sammen er de rødgrønn dynamitt. Stakkars Ap-leder Jonas Gahr Støre hvis han må regjere på nåde fra de som ikke forstår enkle markedsmekanismer (Arild Hermstad) og de som vil innføre kommunisme (Bjørnar Moxnes).

Arild Hermstad tror ikke på markedet, mens Bjørnar Moxnes vil bekjempe det.

Begge deler vil føre til en utvikling som gjør livet surt for mange vanlige folk.

En god illustrasjon er boligpolitikken i Oslo, der Byrådet tviholder på en 13 år gammel norm som sier at nye prosjekter ikke skal ha noen boliger under 35 kvadratmeter, og at minst 40 prosent av boligene skal være over 70 kvadratmeter.

Politikerne krever altså at utbyggere ikke skal bygge boliger folk vil ha, men en haug nye boliger som er for dyre for folk.

Dette er ille nok, men det blir verre. Utbyggerne vil ha ferdig regulerte tomter i områder der kjøpere står i kø. Byrådet med Arild Hermstad i spissen svarer med å vise til mange regulerte tomter i lite attraktive områder.

MDG-byrådens løsning på boligmarkedet er altså å forsøke å tvinge private boligbyggere til å bygge boliger ingen har råd til, på områder der folk ikke vil bo.

I denne situasjonen kommer det presseoppslag om at minileiligheter (som ble bygget før normen fra 2007) går for to-tre millioner kroner. Sånn går det når en byråd vet bedre enn kjøperne, utbyggerne, utenforstående økonomer og alle andre - eller det vi andre kaller for markedet.

Der MDG ikke tror på markedet, vil Rødt bekjempe det. Øverst står private tilbydere av offentlige velferdsytelser. Med press fra Rødt har byrådet i Oslo snart utryddet alle privatdrevne sykehjem, til tross for at de systematisk var mer populære blant brukerne.

Nå skal private barnehager bort, og kommunen skal overta. For å hindre at offentlige velferdsmilliarder går til profitt, ifølge Rødt og Moxnes. At foreldrene i alle undersøkelser over ti år systematisk liker de private barnehagene best, spiller ingen rolle for kommunistene i Rødt.

Skattebetalerne og foreldrene sparer ikke fem øre.. Private barnehagedrivere får ikke mer i offentlig støtte enn de kommunale, men de private får mer ut av pengene. Eierne tjener penger fordi de driver mer effektivt og lager bedre barnehager, ifølge brukerundersøkelsene.

Motstykket til overskudd i private barnehager er sløsing og dårlig drift i de kommunale barnehagene. Politikken til Moxnes & co er å forby de gode og effektive barnehagene, og gi barnehagebarna et dårligere tilbud i de kommunale.

For å ta det enkelt: Kommunen betaler nøyaktig det samme for en privat og en offentlig barnehageplass. Foreldrene i private barnehager er systematisk mer fornøyde med tilbudet. De private eierne har overskudd, de offentlige er pengesluk.

Det er snart bare et halvt år igjen til valget, og både Rødt og MDG vaker rundt sperregrensen. Norge risikerer altså å få 15-20 representanter totalt fra to partier som enten vil bekjempe gode løsninger av ideologiske grunner, eller som alltid vet bedre enn alle andre og turer frem uansett.

I Oslo er MDG en garantist for færre og dyrere boliger der folk vil bo, mens Rødt bidrar til færre og dårligere barnehager. Nasjonalt konkurrerer de om å sette sluttdatoen for norsk oljevirksomhet tidligste mulig, slik at også den pengekranen stenges igjen.

På motsatt side rives Arbeiderpartiet i stykker av distriktspopulistene i Senterpartiet.

Forhåpentligvis er koronapandemien over i september, for her kommer det et rødgrønt oppgjør av pandemiske dimensjoner!

PS! Hva mener du? Blir det orden og enighet på rødgrønn side, eller blir det et bikkjeslagsmål? Skriv et debattinnlegg!