Gå til sidens hovedinnhold

Etter Super League - hvor går fotballen?

Angrepet fra de griskeste av de aller griskeste ble slått tilbake. Men - som det heter i ei gammal vise, som riktig nok handla om noe helt annet: «He’s dead, but he won’t lie down». Så hvor går fotballen?

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det har vært skumla i kriker og kroker i lang tid om at de rikeste klubbene ikke er fornøyd med uttellinga de får i turneringer arrangert av UEFA og FIFA. Så Super League kom altså ikke som lyn fra klar himmel, selv om utspillet kom på et overraskende tidspunkt.

Det har vært en sann svir å bivåne knusinga av Super League. Chelsea-fansen greide faktisk å utsette oppgjøret på Stamford Bridge mot Brighton, før de kunne juble over tidenes seier – før dommeren blåste i gang kampen!

Chelsea var ute av Super League, omtrent samtidig med Manchester City. Etter hvert – henimot midnatt – fikk de følge av de resterende Premier League-lagene – Manchester United, Tottenham, Arsenal og Liverpool.

Dermed var Super League en saga blott, lenge før første kamp var spilt. Men kampen om makta i fotballen er ikke over. Og kan det være sånn, at supporterne nå har det som på moderne norsk heter momentum?

Kampen mot Qatar-VM har gitt visse resultater, ikke minst i opinionen - og spillernes tilslutning til Black Lives Matter-bevegelsen ser ut til å være slitesterk. Men, som Pete Seger synger – which side are you on?

Det paradoksale i denne situasjonen, er jo at vi som vil redde fotballen står på samme side som ledelsen i UEFA og FIFA! Organisasjoner som vel bare har IOC foran seg i kampen om verdensmestertittelen i korrupsjon.

Ståle Solbakken har helt rett: Det å få UEFA og FIFA til å se ut som Mor Teresa, er litt av en bragd!

Jeg håper folk som Gjert Moldestad i Brann-Bataljonen og ledelsen i Norsk Supporterallianse nå griper sjansen. For nå kan det kanskje være mulig å snu opp ned på galskapen i fotball-økonomien. I hvert fall vri den i en annen retning enn den har bevegd seg de siste tiåra.

Initiativtakerne bak Super League mener de største og rikeste får alt for lite igjen for deltakelse i Champions League og Europa League. Er det kanskje på tide å snu på flisa, og si som sant er – at de rikeste klubbene får en altfor stor del av kaka?

I dag står vinneren av Champions League igjen med 1 milliard. Ville det kanskje vært en idé å senke premien til 100 millioner? Og samtidig gjøre lignende endringer for deltakelse i gruppespillet i disse turneringene - sånn at premiesummen kanskje var 12 millioner, ikke 120 millioner?

Ville ikke noe sånt gjort avstanden mellom topp og middels og bunn mindre? Og ville ikke denne typen radikale endringer gjort slutt på det åpenbare vanviddet i at én spiller kan tjene like mye i uka som en vanlig arbeider tjener i et halvt arbeidsliv? Og kunne ikke slike endringer gjort slutt på det elendige faktum at det er bortimot umulig for en arbeiderklasse-familie i England å gå på fotballkamp?

Ny kurs? Ja - men ny kurs må for all del ikke komme til å bety at Real Madrid og Manchester United tjener enda mer penger. Nå er momentumet her. Karpe diem!

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis