Jeg var ikke i Rosenkrantz’ gate natt til fredag. Men jeg var i Oslo 22. juli og har vært på mange andre åsteder for terror i Europa. Mønsteret er nesten alltid det samme i timene og dagene etterpå. «Når støvet har lagt seg», godt beskrevet i den danske serien om et angrep i København.

Denne gangen er det i Oslo, og dessverre ingen fiksjon. Nok en gang. Mer sjokk, mer sorg, mer lidelse. Men også en enestående solidaritet. Skuddene rammet ikke bare kunder på London Pub og nabolaget. De rammet deg, meg og hele Norge.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Selv om gjerningsmannens motiver i skrivende stund ikke er kjent, har han allerede oppnådd «å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig», slik det heter i den norske definisjonen av terrorisme.

Var truet

For noen av Oslos skeive kom det kanskje ikke som en enorm overraskelse. Homofobi blir mer og mer utbredt. Det verste utbruddet var også et terrorangrep, mot nattklubben Pulse i Orlando i 2016. Der ble 49 drept. En massakre.

To år senere ble et planlagt angrep avverget utenfor Paris. To IS-sympatisører ble arrestert med helt konkrete planer.

Skeive par blir utsatt for mer og mer brutal vold i en rekke europeiske land. I ni land i verden er det dødsstraff for homofile og i 70 andre diverse straffer. Hittil har skeive i Norge kunnet føle seg noenlunde trygge. Mange vil dessverre miste den gode følelsen nå. Ikke bare i Norge, for et slikt angrep kan gi andre samme voldelige idé.

Helter

Andre får heroiske ideer av terror, ofte uten å tenke seg om. Noen kastet seg over gjerningsmannen i Oslo, akkurat som de tre amerikanske soldatene på Thalys-toget i 2015. Andre ga akutt hjelp, andre igjen sørget for at kundene kom inn og låste døra, mens sikkerhetsvakten på Bataclan åpnet nødutgangene.

Og mange tusen trosset politiets ordre og tok til gatene for å vise sin avsky og solidaritet. I Paris, etter angrepet mot Charlie Hebdo, var det 4 millioner som deltok.

Les også: Mitt første instinkt da jeg hørte om skytingen var å gå i pride-tog

Hvorfor

Så kommer det uunngåelige spørsmålet: hvorfor?

Alle terrorofre ønsker svar på det. I Oslo er ikke motivet kjent ennå, men gjerningsmannen har ifølge PST vært en del av et aktivt islamistisk miljø. For islamister er homofili det verst tenkelige, særlig når det gjelder menn. De risikerer blant annet å bli steinet. IS kunne noen ganger kaste dem ned fjellskrenter i Irak og Syria. Skeive kvinner kunne også bli dømt, men aldri drept.

Dette er Nettavisens spaltister

Fordømmer

Derfor er det positivt at de fleste muslimske samfunn i Norge fordømmer angrepet lørdag. De bør også endre syn på homofili. Akhtar Chaudry skriver blant annet:

«Muslimer som har valgt å bosette seg i Europa må ta sjumilssteg og synkronisere seg med resten av samfunnet på dette feltet. Vi kan ikke be om betenkningstid eller «ventetid».

Andre kunne kanskje trenge å åpne øynene og ikke være så opptatt av berøringsangst.

Les også: Muslimer har ikke ansvar for udåden, men vi må ta ansvar for fellesskapet

Ifølge IEP er IS fremdeles den gruppen som begår flest terrorangrep i verden, men nå flest i Afrika.

Men NB! Det betyr ikke at man skal mistenke alle muslimer. Terrorangrep kan ha andre årsaker enn religion. Ja, det kan være psykiatri. Det kan også være politisk, og gjerningspersonene er mer eller mindre radikalisert.

Effektene, «når støvet har lagt seg» er de samme. Og kan som nevnt ta lang tid. 22. juli-ofrene vet alt om det, akkurat som de fornærmede etter 13. november 2015 i Paris. Der faller dommen i rettssaken om to dager. Seks og et halvt år etter.