Russlands invasjon av Ukraina har skapt en krise i Europa som krever samhold både innad i EU og blant land som har valgt å stå utenfor - som Norge.

Mange har derfor krevd en rask og resolutt reaksjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Den kom i kveld, og betyr at Norge slutter seg til de europeiske og amerikanske sanksjonene mot Russland:

  • Norge stenger luftrommet for russiske fly, på samme måte som EU har gjort. Dette gjelder også privatflyene til russiske oligarker
  • Norge støtter EUs tiltak om å stenge russiske banker og finansinstitusjoner ute fra betalingssystemet Swift
  • Det norske oljefondet fryser investeringer i Russland, og starter forberedelsene til å trekke seg ut av alle russiske investeringer
  • Og kanskje det viktigste: Norge har besluttet å donere militært utstyr og nødvendig forsvarsmateriell til Ukraina

I tillegg setter Norge av to milliarder kroner til humanitær hjelp, særlig til flyktninger og andre som er fordrevet fra sine hjem internt i Ukraina.

Klikk her for å abonnere på nyheitsbrev frå Norsk debatt

Særlig punktet om å donere forsvarsmateriell til bruk i krigen mot Russland kan være kontroversielt. Regjeringen vil derfor konsultere Stortinget og sikre seg bred parlamentarisk støtte i dette spørsmålet senere i kveld.

Ifølge norsk lov er det ikke tillatt å selge våpen til krigførende parter. Løsningen kan derfor være å gi våpen gratis, men det er så vidt jeg forstår fortsatt uklart om dette er nok til å komme rundt dagens lovgivning - som har bred støtte blant partiene, men som det nok også er flertall for å gi et unntak for i dagens situasjon.

Som kjent har også Sverige og Danmark, sammen med EU, åpnet for å hjelpe ukrainerne med forsvarsmateriell i den desperate situasjonen.

Jeg tror dagens vedtak om å støtte Ukraina på flest mulig måter har bred støtte i det norske folk. Mange vil si at det var på tide, og at regjeringen har brukt lovlig lang tid på å nøle seg fram. Nå skal vi likevel være glade for at vedtakene kom når de kom.

Jeg tror at den brede, europeiske oppslutningen om strenge sanksjoner mot den aggressive parten kan gi grunnlag for et forsiktig håp.

Det gir også håp at flere russiske oligarker, milliardærer som tidligere har vært lojale støttespillere for Vladimir Putin, har gått ut og signalisert at de er motstandere av invasjonen i Ukraina. Det kan bety at sanksjonene fryktes å virke, og at Putin kanskje ikke står så sterkt som tidligere antatt.

Les meir frå Norsk debatt her

Det har heller ikke gått ubemerket hen at de russiske styrkene fremdeles ikke har klart å ta flere av de viktigste storbyene i Ukraina. Det kan bety at det russiske krigsmaskineriet ikke er så sterkt som Putin tror, eller at den ukrainske motstanden er sterkere enn han har forestilt seg.

Alt dette kan gi grunnlag for en forsiktig optimisme.

De nærmeste dagene vil gi oss svar på om håpet er realistisk.