Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Hvordan kan det ha seg at vi har tillatt et multikonsern som Facebook, med Messenger, WhatsApp og Instagram som haleheng, å vokse seg til et Monster dott com?
Det begynte så uskyldig, det gjør gjerne det. Det var en lørdags kveld at en av mine FB-venner sendte meg en Messenger-melding med spørsmål om mitt telefonnummer. Det fikk han, uten at en eneste liten alarmklokke klinget. I neste melding ba «han» meg sende ham koden jeg ville motta som en SMS.
Noe jeg også gjorde, enfoldige meg.
Kjapt kom det en Messenger-melding om at «vi» hadde vunnet 8.100 kroner hver i en eller annen konkurranse. Jaha, svarte jeg, og hvor befinner så disse pengene seg? Send meg ditt kontonummer, svarte «kompisen», så overfører jeg pengene. Det var først da jeg skjønte hvor hen det bar, og avsluttet hele spillet.
Kort tid etter ble jeg utestengt fra min egen FB-konto. Og det var da jeg ble tvunget til å ta inn over meg hvilket monster Facebook.com er.
Les også: Sosial medier må reguleres bedre, men ikke for strengt
I dagevis drev jeg på med å gå gjennom prosedyrene i FBs eget Hjelpesenter: Hackede og falske kontoer, der det så vakkert står: «Kontoen din skal representere deg, og bare du skal ha tilgang til kontoen din. Hvis noen får tilgang til kontoen din, eller oppretter en konto for å gi seg ut for å være deg eller noen andre, vil vi gjerne hjelpe deg.»
Det finnes åpenbart ingen levende mennesker i monsteret, all form for kommunikasjon er basert på fraser produsert av maskiner. Å ja, det finnes faktisk noe som heter Facebook Norway AS og som holder til i Bjørvika i tjukkeste Oslo. I likhet med modermonsteret finnes det åpenbart heller ikke der levende mennesker.
Etter å ha gitt opp Facebook tok jeg kontakt med slettmeg.no.
«Takk for vedlagt svar fra Facebook, det er interessant å se hvordan de svarer på slike henvendelser. Da vet vi dessverre ikke om andre løsninger på problemet. Facebook har ikke noe konkret brukerstøtte man kan henvende seg til, derfor er man i utgangspunktet avhengig av å finne hjelp hos deres Hjelpesenter. Problemet med Hjelpesenteret er at det ikke tar for seg slike feilsituasjoner, dermed må man bare håpe at man får hjelp fra de datatilsynsansvarlige.»
Kontakt med politiet førte heller ikke fram. Dessverre, det er ikke noe vi kan gjøre, var svaret. I mellomtiden driver hækkerne på med å tappe folks kontoer.
For meg gjenstår ett spørsmål: How to kill Facebook?