Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Disse to kablene representerer en økning i utvekslingskapasiteten på cirka 50 prosent. Men til forskjell fra utveksling med Sverige og Finland brukes de til eksport som tapper den norske reservekapasiteten.
Den etablerte pressens selvutnevnte sannhetsministerium «Faktisk.no» prøver gjennom artikkelen «Sant eller usant om strømprisen», å bortforklare dette, med statskanalen som plattform.
De har valgt å banalisere reaksjonene fra millioner av strømkunder, gjennom å portrettere dem som den enfoldige figuren «Tante Turid» som man risikerer å møte i juleselskap, som klager på strømprisene.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
De som kan litt om kraftmarkedet, Ohms lov og elementær økonomi, ser imidlertid fort at det er Faktisk.no, i regi av «faktasjekker» Eva Akerbæk, som banaliserer seg selv.
Faktisk.no har fremsatt åtte konstruerte påstander på vegne av denne «Tante Turid» som de prøver å så tvil om. Til dette har de fått hjelp av Anders Lie Brenna fra den såkalte bransjeavisen Europower-energi.no.
Påstand: Vi har aldri hatt så dyr strøm som vi har nå.
Her kommer ikke Eva Akerbæk utenom å erkjenne at det stemmer.
Påstand: Strømmen kommer til å bli enda dyrere.
Etter litt harselas med «Tante Turid» erkjenner Akerbæk at «Dette er vanskelig å svare på».
Men nysgjerrigheten begrenser seg til å intervjue en kraftanalytiker fra Refinitiv som kommer med noen kortsiktige betraktninger og Lie Brenna som serverer noe perspektivløst ordgyteri man trolig vil høre fra hvilken som helst strømleverandør.
Les også: Den store «utvekslingsfesten»
Påstand: Hvis vi ikke hadde hatt utenlandskabler, ville vi hatt billigere strøm.
Dette benekter Anders Lie Brenna. Dermed starter havariet av hele saken.
Han mener strømmen i Norge ville vært «svindyr» uten utenlandskablene, og har tydeligvis ikke sett prisgrafene for Nord- og Sør-Norge de siste fire årene.
Gamle og nye kabler sauses sammen uten videre presisering. Logikken er tydeligvis «siden vi har hatt en vellykket utveksling med Sverige siden 60-tallet, er det like vellykket å koble oss til Tyskland og Storbritannia, uten å tenke over at mens det med Sverige foregår en utveksling, dreier forbindelsen med Tyskland og Storbritannia seg om eksport og tømming av norske kraftmagasiner.
Foruten en kabel til Nederland, knytter de øvrige 14 kablene det nordiske kraftmarkedet sammen.
Trolig passerte kapasiteten som kablene til Tyskland og Storbritannia utgjør, et kritisk punkt som har påvirket prisene i Sør-Norge.
Dette understøttes av prisutviklingen i Sør-Norge vs Nord-Norge siden kablene ble åpnet.
Les også: Når ACER får skylda for strømprisene er det faktisk grunn til uro
Og mens Sverige og Finland har opprettholdt sin kraftproduksjon, har Tyskland og Storbritannia redusert sin med henholdsvis 12 prosent og åtte prosent de siste tre årene, til sammen et årlig bortfall på 106 Twh som tilsvarer omtrent 2/3 av norsk kraftproduksjon.
Tyskland og Storbritannia har også til felles at de har avviklet store deler av sin stabile basiskraft. Tyskland har redusert sin årlige kjernekraftproduksjon fra 140 til 64 Twh siden 2010, og de resterende 64 Twh skal bort innen 2023.
Begge dekker 41 prosent av elektrisitetsproduksjonen sin fra ustabil fornybar kraft. Situasjonen i Storbrtannia har blitt såpass ustabil at det nye mantraet der er «reliable low carbon power», altså mer gasskraft.
Så noen «forsyningssikkerhet» fra disse to landene er høyst usannsynlig.
I tillegg har Nederland besluttet å stenge Groningen-feltet som forsyner 59 prosent av landets elektrisitetsforsyning med gass. Kabelen til Nederland på 700 MW, som ble lagt i 2008, vil trolig utelukkende bli brukt til eksport, samt den siste kabelen til Danmark med tilsvarende kapasitet, som ble lagt i 2014.
Les også: Statnett må tjene Norges interesser - ikke sine egne
Men slike perspektiver utelates av Faktisk.no, NRK og Europower-energi.no.
Høyrepolitiker Nikolai Astrup prøvde seg med en lignende sammensausing, men ble avkledd av investor Øystein Stray Spetalen. Enten talte Astrup mot bedre vitende, eller så er det slik at Astrup kun teller antall kabler uten å vurdere kapasiteten i dem.
I så tilfelle har vi å gjøre med en Høyre-politiker som ikke ser forskjell på sytråd og hampetau.
Påstand: Det er noen som tjener store penger på de høye strømprisene, og det er ikke folk flest.
Her må Anders Lie Brenna erkjenne det faktum at det er kraftprodusentene som tjener pengene. Men ifølge ham gjør det ikke noe, siden 90 prosent av kraftproduksjonen er eid av staten, fylkene og kommunene.
«Dette er penger som går inn i budsjettene som blant annet finansierer offentlige tjenester til deg og meg», sier han.
Det var festet en viss lit til at den nye regjeringen skulle rydde opp i Høyres serie av krafttabber over to tiår, men pengene går til å finansiere valgflesk det ikke var budsjettdekning for i begynnelsen av valgkampen.
I tillegg kreves variabel nettleie, elavgift og moms på det hele, som går til staten. Ergo er de høye strømregningene å betrakte som en skatteskjerpelse for husholdninger og bedrifter.
Gunnar Stavrum: Høye strømpriser er en politisk bestemt ekstraskatt som plyndrer vanlige folk
Påstand: Utenlandskablene gjør at norske strømprodusenter kan selge norsk strøm til utlandet, til europeiske priser.
Også dette er feil, ifølge professor og strømforsker Mette Helene Bjørdal ved NHH. Virkeligheten er verre. Men først.
Det historiske kraftoverskuddet i form av magasinkapasitet som er blitt tappet markant etter åpningen av kablene til Tyskland og Storbritannia, har bidratt til å hold kraftprisene nede. Når dette overskuddet fjernes, vil prisene selvsagt øke, all den tid etterspørsel og tilbudsoverskudd har befunnet seg i samme marked. Man trenger ikke å ha gått på NHH for å forstå det.
Det som er verre, er at Statnett som mottar flaskehalsinntektene i kablene, bare får halvparten av prisdifferansen for eksporten til Europas mest dysfunksjonelle kraftmarkeder, skapt av disse landenes politikere.
Tyskland og Storbritannia har brakt seg selv inn i en tilstand der de behøver kunstig åndedrett. Norge driver altså med bistand til Europas to største økonomier, der regningen sendes til norske husholdninger og bedrifter.
Her kan du lese flere innlegg av Kjell Erik Eilertsen
Påstand: Norge er selvforsynt med strøm. Derfor trenger vi ikke utenlandskabler.
Igjen infantiliserer Faktisk.no med «Tante Turid». Mest påfallende er at mens strømkundene med rette hevder det dreier seg om tapping av reserverkraft for eksport til Europas mest dysfunksjonelle kraftmarkeder, er det ingen i Faktisk.no-redaksjonen som forstår dette, men opptrer som Nikolai Astrup som ikke forstår forskjellen på sytråd og hampetau.
Lie Brenna frykter tørrår og minnes 2010 som på ingen måte ga like dramatiske strømpriser som i dag, grunnet blant annet Nordisk kraftutveksling og et Danmark som den gangen fortsatt produserte betydelige mengder kullkraft, og et Tyskland som er forbundet med Danmark, som produserte 140 TWh kjernekraft.
Dog hadde vi et unntak i Midt-Norge som følge av den hodeløse elektrifiseringen av Ormen Lange-feltet, som var en politisk beslutning i regi av Høyre og Ap.
Konklusjon: Faktisk.no serverer uvitenhet mens de ufrivillig avdekker at situasjonen er mer dramatisk enn «Tante Turid» påstår.
Påstand: Norge er Europas grønne batteri, og det er et tapsprosjekt for oss.
Her kan ikke Lie Brenna gjøre annet enn å erkjenne at «grunnlaget for det europeiske kraftmarkedet er at landene skal utveksle strøm.»
Han understreker at fordelen med den europeiske satsingen på sol og vind gir billigere strøm. Så langt har det fungert stikk motsatt. Hvor ble det av det villere og våtere været som alle klimaforskerne har spådd? Han forstår tilsynelatende ikke at variabel sol og vindkraft er forbundet med en vesentlig opsjonspremie som gjør slik kraft dyrere. Dessuten er vindkraft dyrt i utgangspunktet. Eksempelvis produserer Fosen Vinds 277 vindturbiner kraft mindre enn seks av ti dager. Det er neppe bedre regularitet på kontinentet enn på Norges forblåste kyst.
Påstand: Det er ACER som har skylden for den høye strømprisen.
Dette benekter Faktisk.no, selv om ACER (EUs energibyrå) har som oppgave å sørge for at europeiske land overholder reglene for kraftutveksling i Europa. Et regelverk som ble innlemmet i norsk lov gjennom et stortingsflertall i 2018 bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og MDG.
Faktisk.no prøver å fremstille norske strømkunder, gjennom «Tante Turid», som noe enfoldig.
De fremsetter konstruerte påstander tilpasset svarene fra kraftlobbyister og akademikere, uten å ha forstått hvordan kraftmarkedet fungerer eller satt seg inn i konsekvensen av europeisk og norsk energipolitikk.
Dermed fremstår faktasjekkeren som en klovn.
At NRK ukritisk presenterer dette vrøvlet, burde igjen reise spørsmål om det er en offentlig oppgave å finansiere virksomheten.