(Ringerikes Blad)

Anmeldere har trillet høye terningkast for sesong to av NRK-serien «Exit». Femmer i VG, femmer i Aftenposten, firer i Dagbladet.

La meg først presisere at dette er ingen anmeldelse, men en kommentar til det som snart halve den norske befolkningen har sett på skjermen, trolig akkompagnert av potetgull og noe i glasset.

Les også: Hvordan ta tak i råttenskapen

Nok en gang møter vi altså de fire finansmennene, beskrevet som «mangemillionærer og småbarnsfedre»; Adam Veile (Simon J. Berger), William Bergvik (Pål Sverre Hagen), Henrik Kranz (Tobias Santelmann) og Jeppe Schøitt (Jon Øigarden).

I likhet med den første er sesong to av «Exit» sjokk-TV kamuflert som «ny innsikt».

Regissør og manusforfatter Øystein Karlsen, som også står bak suksess-serien «Dag», har sagt i et intervju at nærmere 70 prosent av handlingen er hentet fra samtaler med kilder fra finansmiljøet, resten er fiksjon. Når man drar inn virkeligheten, er min mening at det ansvarliggjør.

Sex, kropp, rus og ville scener kan man få i drøssevis av realityshows. Eller på utallige porno-nettsider. Stripp «Exit» for drøye scener, og hva gjenstår?

Karakterene er endimensjonale, med noe mer utvikling i sesong to som følge av motstand og hva det kan avføde. Dialogen er uten rytme, men full av one-liners, både i bilde og ord.

I en scene omtaler karakteren William (Pål Sverre Hagen) utenlandsk arbeidskraft som en «polsk fjording». I en annen lirer han av seg utsagn som at «40-åringer er som å pule med lik».

Det er bare underholdning, ikke sant?

Men hva slags innsikt får vi? At et utvalg finansmenn har et så grusomt kvinnesyn at det får eks-president Donald Trumps «grab them by the pussy» til å høres ut som en replikk fra et Ibsen-stykke?

Les også: Slik er Exit-husene i virkeligheten

Riktignok får kvinnerollene mer tid på skjermen i oppfølger-sesongen: Agnes Kittelsen, i rollen som Hermine Veile, spiller godt i noen svært utmattende scener, mens Ine Wilmann og Sonja Wanda får tildelt kjedelige replikker, og knapt nok det, i sine roller som henholdsvis Celine Bergvik og Tomine Kranz.

Typene er også de samme: Enten er de hjelpeløse trofékoner eller hevngjerrige ekser. Ingen slipper unna. Ikke engang den suksessfulle investoren, spilt av «Broen»-stjernen Sofia Helin, som lider under det samme presset fra gutteklubben Ugrei.

Og selv ikke Maria Bonnevie, i en knøttliten rolle, får noe å spille på, bokstavelig talt. Hørte jeg «representasjon»? TV-og filmbransjen har mye å ta tak i her.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Etter å ha jobbet som journalist i over sju år er jeg fullstendig klar over hva som venter i kommentarfeltene nå. La meg si det først:

Jeg er verken krenket eller sint. Jeg drar heller ikke opp #metoo-kortet. Og jeg «misser» heller ikke poenget ved å tegne opp karakterer med bred pensel. Og det ER kult med fete biler, yachter, funkishus og meglerkontorer. Men min mening er at NRK går glipp av en stor sjanse til å skape viktigere bilder for seerne, enn bilder av kvinner som offer, hore eller begge deler. Av noe mer enn gutta-stemning på speed, og en diger ereksjon. Dette er menn som lager TV om menn, med veldig gammeldags briller!

Første sesong ble sett av 1,6 mill. nordmenn. Sesong to har hatt en pangstart, NRK skriver om skyhøye seertall.

Ikke glem at halvparten av disse seerne trolig er kvinner.