I forrige uke ble Schröder offentlig strippet for det statsbetalte kontoret i Berlin - og for medarbeiderne som en tidligere kansler har krav på. Som det het, så lar ikke et slikt kontor seg kombinere med stillingen som Putins best betalte lobbyist i Tyskland. Men i virkeligheten var det Gerhard Schröders ære som forsvant ut med badevannet – mer enn at han gikk glipp av sekretærer og sjåfør.

Og meldingen om at han ikke går til Rosneft, var ikke tilstrekkelig for partikameratene. Schröder forsøkte nemlig – diskret - å beholde sine verv i Gazprom. Så han fikk høyt og tydelig beskjed om at DEN ikke går.

Enten fortsetter han i rollen som Putins tyske puddel – eller så blir alle bånd kuttet.

EU-trussel

I bakgrunnen raslet EU-kommisjonen med sin boikott-trussel. Mindre viktige tyskere enn Schröder har allerede fått navnet sitt på lista over dem som det er mer enn lurt å ikke ha kontakt - enn si forretningsforbindelser - med.

Schröder har siden lenge før Ukraina-krigen vært tydelig på at han støtter Putins linje helt ut. (Selvsagt er han motstander av krigen - men DET hevder jo også alle andre Putin-venner at de er.)

Etter Putins angrep på nabolandet, satte Gerd seg på flyet til Moskva. Han ville snakke med sin gamle venn og se om det ikke gikk an å få Vladi til å roe seg. Men Schröders angivelige bestevenn ville ikke høre på det øret, og ekskansleren måtte reise hjem med uforrettet sak. (Drømmen hans på forhånd var sikkert å komme strålende tilbake fra Kreml med et Putin-tilbud som verden ikke kunne takke nei til.)

Les flere kommentarer av Svarstad her.

Æresmedlemskapene

Tross heftig press fra fjern og nær, nektet Schröder trassig å droppe forbindelsene til Kreml. Dette skulle koste ham æresmedlemskapet i Borussia Dortmund og æresborgerskapet i Hannover, samt en hel haug med andre æresbevisninger som ble trukket tilbake. Til slutt virket det som mannen var drevet av ren skjær trass - og ville vise "dem" alle sammen at han verken lot seg bremse eller stoppe.

I egne øyne må han fortsatt ha vært kjempediger.

Selv personlige venner vendte ham ryggen - og politiske motstandere lot alle hemninger fare i omtalen av ham som var landets regjeringssjef fra 1998 til 2005 - og som etterpå lot seg kjøpe av Vladimir Putin til å fronte russiske energibedrifter i og utenfor Tyskland. Russisk agent? Begynnende senil? Rablende gal? Spørsmålene sto i kø, men siden Gerhard Schröder foretrekker å overlate kommentarer til sin hustrus noe skurrile kanaler på nettet - er det vondt å få fatt i hans egentlige meninger.

Fattiggutten

Her om dagen snublet jeg over førstesiden på et Stern fra 2004. Det er snakk om et intervju i oppvarmingen til valgkampen året etterpå. Mediageniet Schröder hadde gjort en deal med det store ukemagasinet, som må ha fått fri tilgang til kanslerens private fotoalbum fra oppveksten.

Faren falt på Østfronten og lille Gerhard fikk aldri møte ham.

Moren fikk totalt fem barn med ulike menn. Hun slet dag og natt som vaskehjelp for å skaffe mat og klær til ungeflokken. "Vi hørte til på absolutt nederste hylle", som "Gerd" en gang beskrev tilstanden.

I Stern erindret han at de andre ungene i området ble advart av sine foreldre mot å leke med Gerd og de fire søsknene. De var lutfattige og ikke mye å samle på.

Lynkarriere

Guttungen lærte seg å ordne opp på egenhånd. Han tjente penger på å spille fotball i helgene, mens han resten av uka studerte juss og til slutt greide å bli advokat. Senere fulgte en lynkarriere i SPD, der Schröder aldri la skjul på at målet hans var å bli kansler.

Med en blanding av sjarme og brutalitet, greide han også å klatre hurtig til topps.

Som regjeringssjef var han kjent for sin hensynsløse stil og at han gjerne kjørte over folk med andre meninger. Det ble innført rådyre dresser og skryte-ur som arbeidsantrekk for ministrene i regjeringen hans. Kvinner var noe som han brukte til å styre familiedepartementet eller lignende.

Elsket og hatet

Det Schröder sikkert hadde planlagt å bli husket for, var saneringen av sosialsystemet og utbetalingene til arbeidsløse. Ordningene ble slått sammen og de arbeidsløses rettigheter skåret betydelig ned. Senere er han blitt lovprist av konservative og liberale, som mener at "Harz 4" gjorde det mulig for Forbundsrepublikken å komme godt gjennom flere økonomiske kriser.

Men på venstresiden i sitt eget parti - og blant store deler av SPDs velgerkorps - ble Gerhard Schröder stående igjen som personlig ansvarlig for at millioner av arbeidsløse må karre seg gjennom tilværelsen med minimale midler. "Harz 4" har siden vært som en betongklump om beina på alle som har forsøkt å gjøre valgkamp for SPD.

Drøm om rikdom

Psykologer og andre eksperter har det siste halvåret forsøkt å levere en forklaring på hvordan Gerhard Schröder til de grader presterte å rote seg inn i Putins nett. Den mest brukte forklaringen er at fattiggutten Gerd hadde nådd til den politiske toppen. Etterpå ønsket han å skaffe seg en diger formue - og bevise at han også tilhører de beste blant forretningsfolk.De siste advarsel-signalene må ha trengt gjennom hos stabeistet fra Hannover.

Og nå ror han så det fosser.

Men ingen tror lenger på at Gerhard Schröder skal regne med verken forståelse eller tilgivelse for den suppedasen han selv har brakt seg opp i. Han reagerer åpenlyst motvillig - og altfor sent. Så ikke en gang nære partikamerater kommer til å glemme. Gerd må regne med å tilbringe sine siste år som politisk og menneskelig isolert. Men NÅ har han i hvert fall greid å sikre de mange Euro-millionene som "vennskapet" med Putin allerede har innbrakt.

I sin egen felle

En liberal topp uttalte i begynnelsen av uka at det holder nå. Vedkommende er på ingen måte noen venn av Schröder, men advarte sine kolleger om at grensen nå må være nådd for ydmykelser av en tidligere kansler. Han gjorde tross alt gode ting for landet.

Men i virkeligheten var det Gerhard Schröder selv som konstruerte den fella han selv har gått i.

Det politiske Berlin skjelver likevel i buksene.

For ennå har ikke Gerhard Schröder skrevet erindringene sine. NÅ har han tid til slikt. Og DA kan noen enhver forvente seg ubehagelige avsløringer - eller rett og slett en og annen verbal ørefik fra sin gamle kamerat. Han har med sikkerhet ikke rent få åpne regninger som skal ordnes.

Vi har nok ennå ikke opplevd siste akt i komitragedien om den tyske fattiggutten som ble bestevenn med en klatremus fra Leningrad.