Likestillingsminister Anette Trettebergstuen skal ha trukket seg fra en NRK-debatt som opprinnelig skulle handle om kjønn og kjønnsidentitet.

Bakgrunnen for at hun trakk seg har hun ennå ikke gitt noen forklaring på, men ifølge en artikkel i Subjekt skal hun ha trukket seg etter å ha blitt advart om at debatten hadde et transfobisk premiss.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Debatten Trettebergstuen lot være å delta i gjaldt en episode av NRK-programmet «Ueinig», hvor en gruppe mennesker med ulike synspunkter på et emne, møtes rundt samme bord.

Emnene som skulle opp for diskusjon i hver sin episode var ytringsfrihet, strøm, rus og kjønnsidentitet, men sistnevnte har nå blitt lagt på is av NRK-redaksjonen etter at statsråden valgte å trekke seg.

Å trekke seg fra en debatt man opprinnelig har takket ja til å delta i er én ting, men det minste man burde kunne forvente av personer som tross alt lever av å komme med offentlige utspill, er en begrunnelse.

Hvis ikke konstruktive mennesker deltar blir det ingen konstruktiv debatt

Tidligere har Trettebergstuen uttalt seg fornuftig i flere saker som omhandler kjønn og identitet, og jeg har inntrykk av at hun bidrar på en positiv måte i saker som angår marginaliserte grupper i samfunnet. Jeg er sikker på at hun både ville ha kommet med gode poeng, og gjort en god figur i debatten.

Derfor er det synd at hun trekker seg, og ikke minst rimelig feigt.

Les også: Altså, vi trenger ikke finne oss i Grenersens påstander

Hvis ikke konstruktive mennesker bidrar i debatter blir det ingen konstruktiv debatt, og det sender i verste fall et signal om at enkleste løsning er beste løsning.

Det sagt er det mange som mener at transdebatten ikke er en legitim debatt. I så fall burde dette standpunktet fremmes gjennom nettopp synlige kanaler som NRKs nye serie.

Gir potensielt mikrofonen til ytterkantene

Hver gang moderate stemmer trekker seg fra en offentlig debatt sendes mikrofonen potensielt til ytterkantene, eller de som snakker høyest.

Denne gangen ble debatten lagt på is. Men der én person velger å ikke snakke, er det i de fleste tilfeller noen andre som står klare til å ta ordet. Og det er ikke alltid de mest nyanserte.

Man kan gjerne si at å velge å ikke stille i en debatt også er en slags ytring. Det er helt legitimt, men hvilke signal sender i så fall det? At det er bedre å ikke stille i frykt for hva som kan skje, enn å stille og forsøke å vise et godt eksempel?

Det er bekymringsverdig at en viktig folkerepresentant lar være å nettopp representere.

Jeg klandrer derimot ikke transpersoner som lar være å stille.

Ingen burde tvinges til å diskutere sin egen eksistens, eller rett til nødvendig helsehjelp.

Men jeg skulle ønske at noen hadde orket likevel, slik at de saken faktisk gjelder får fortelle sin egen historie, fremfor å bli talt på vegne av.

Men man burde kunne forvente mer av en likestillingsminister.

Les også: Endelig et konstruktivt håndslag til de som trenger det mest