Ap-toppen Trond Giske måtte se sin politisk kapital og personlige troverdighet gå opp i flammer på et bål tent av varsler og historier om grove og mindre grove tilfeller av seksuell trakassering.

Her handler det om å å veksle politisk prestisje og makt i arbeiderbevegelsen inn i omgang med yngre kvinner i og rundt partiet.

At han aldri så noe problematisk ved atferden sin, og at den pågikk over tiår, kan tyde på det framsto som normalt og naturlig for Trond Giske, og andre i hans politiske miljø, at det følger visse privilegier med en politisk posisjon.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Å tuske til seg skattefritak på pendlerbolig er så langt fra maktmisbruk i form av seksuell trakassering at de to overtredelsene er sortert i hver sin mentale skuff. Avstanden er så stor at det synes besværlig i det hele tatt å betrakte begge i ett og samme resonnement.

Finnes det likevel en fellesnevner mellom Giskegate og Hadias fall?

Vekket forargelse blant velgerne

Ap-velger og forfatter Erik Fosnes Hansen gir i flere aviser, deriblant Nettavisen, uttrykk for sjokk og vantro over at Hadia Tajik har valgt å «framlegge uekte dokumenter» for å «snyte på skatten». Og dét i en situasjon der hun inngikk i «den absolutte makteliten i kongeriket Norge», som han uttrykker det, som medlem av regjeringsapparatet og dertil jurist.

Å snike seg unna spleiselaget for velferdsstaten er én ting. Fosnes Hanens forargelse skyldes vel så mye noe annet: At Tajik fant det så nærliggende å bagatellisere det som ble avslørt. At hun synes å mene at medienes larm er hovedproblemet her.

Les også: Jonas Gahr Støre har fått en sjanse til å få regjeringen på rett kjøl

«Vanlige folk kan havne i fengsel for slikt,» måtte Fosnes Hansen påpeke i NRKs Debatten torsdag kveld. Det finnes en paragraf i straffeloven som kan ramme «leiekontrakten» Tajik framla for å unngå skatt.

Vi kan ikke ha et system som gjør «forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker», fortsatte Fosnes Hansen. Det som gjør forfatteren mest harm, er visst fornemmelsen av at det har åpnet seg en mørk avgrunn mellom retts- og moralfølelsene ute blant folk flest og normene innen «den absolutte makteliten». De som skal representere vanlige folk.

LO gjorde Arbeiderpartiet en tjeneste

Det var nettopp slike bekymringer som fikk tre LO-topper til å rykke «ut mot Tajik» i VG mandag, skal vi tro Dagens Næringsliv. Når partileder Støre avviste å sette avsløringene på dagsordenen i partiets sentralstyre, fryktet LO-toppene at «det nå kunne se ut som Ap forsøkte å feie saken under teppet».

Jeg tror LO-leder Peggy Hessen Følsvik og forbundslederne Mette Nord og Jørn Eggum gjorde Ap en tjeneste ved å si klart fra om Tajiks skattesak. For Aps troverdighet er det farlig hvis folk flest får en sterk mistanke om at «kasten» av politiske karrierevinnere der oppe ikke føler seg forpliktet av de samme normer og regler som gjelder for oss andre, her nede.

Elitistisk dobbeltmoral i praksis

Aslak Bonde i Morgenbladet kaller syndromet for «maktarroganse»: «Partiets tillitsvalgte blir så blendet av sin politiske makt at de tillater seg selv mer enn de tillater vanlige folk.»

Dette er mistanken om at en del opphøyde Ap-politikere, som offentlig snakker om fellesskap og solidaritet, i det skjulte praktiserer en elitistisk dobbeltmoral der det å kunne ta seg litt til rette, enten det er på den ene måten eller den andre, er et av privilegiene som selvsagt, men også usagt, følger av å være en vinner i det politiske karriereløpet.

Den mistanken blir ikke svekket når maktpersonen som rammes av medienes kritiske granskning ikke er å innse sine egne overtramp, men selvrettferdige angrep på pressen selv.

Les også: Er Ap-ledelsen ramma av kollektiv blackout?

Hevet over spillereglene

Finansavisen kritiserer at Hadia Tajik, en høytstående maktperson i 2022, rykket ut for «å diskreditere pressen, fordi den på legitimt vis har gravd frem informasjon som kan skade henne politisk».

Setningen kunne vært skrevet om Trond Giske i 2018. Han trodde også at det var pressen som sto for overtrampene, ikke ham selv.

Mye tyder på at han, i kraft av sin Ap-posisjon, følte, trodde eller mente seg hevet over de sosiale spillereglene som gjelder for «vanlige» menn når vi møter kvinner på jobb, på fest eller nachspiel.

Et parti som skal representere rettferdighet for de mange, kan ikke toppes av typer som bruker apparatet til å sikre privilegier for seg selv.

Dette er mange i Ap fullt innforstått med. Derfor slapp Trond Giske til slutt ikke lenger unna med sin normløse atferd. Derfor synger LO-toppene ut mot Tajiks frynsete skattemoral.

Les mer fra Norsk debatt

Støres storrengjøring

Spørsmålet er hvor mye storrengjøring som gjenstår.

Rivalene Trond og Hadia har også noe annet til felles.

I år etter år har de holdt vakre 1. mai-taler om betydningen av samhold og solidaritet. I år etter år har folk flest sett en maktkamp om Ap-makt og posisjoner der knivspisse albuer er blant de snilleste våpnene som tas i bruk.

Dette bygger ikke tillit blant vanlige folk.

Støre har mye å gjøre.