Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
(Namdalsavisa): Du har reist over land og strand – bokstavelig talt – og kan bare ikke ta innover deg hvor uendelig vakkert det er. Så annerledes fra hjemme. Hvor eksotiske er ikke de ulike plantene og maten, drikken – for ikke å snakke om klimaet. Disse nydelige omgivelsene vil du fange, lagre og ta fram på en regntung dag i april. Og du tar bilder. Knipser løs foran turkise strender og fargesprakende drinker. Glisende posering i badedrakt med solbrilleskille og kokosnøtt-drink i hånda. Altfor desperat på å pakke litt av den deilige feriestemningen med i kofferten hjem.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
En favorittaktivitet jeg har hatt så lenge jeg kan huske, er å sette meg godt til rette i sofaen hjemme og titte gjennom de mange fotoalbumene. De artigste bildene er uten tvil de fra ferieturene før vi barna ble født. Gjerne fra Hellas. Av smilende, solbrune (og litt brente) mennesker foran et herremåltid. Av spesielle kaktuser eller flammende røde rosebusker som på ingen måte kan sees her hjemme. Av mennesker som ofte hadde igjen øynene eller så ekstra morsomme ut. Knipset, framkalt og ivaretatt på en slik måte at det skal være koselig for en selv eller nærmeste familie å titte på fra tid til annen.
I dag, derimot, deler vi feriebildene våre med hele verden. Intensjonen bak er jeg imidlertid usikker på. Men, som det heter; dersom det ikke deles i sosiale medier, har det da skjedd?
Etter tre nylige covid-uker på sofaen fikk jeg nok av tid til å saumfare Instagrams kriker og kroker etter reiseinspirasjon. Det er klart lysten til å feriere utenlands er stor etter år med stengte landegrenser. Men etter noen dager sa det rett og slett stopp. Det ble for mye. For mye posering med moteriktige antrekk foran velvalgte bygninger. For mange «Reels» med flagrende kjole og hatt i nøye innøvde bevegelser, med 10–20 sekunder av ei populær låt lagt oppå. For mye tilgjorthet og perfeksjon. Jeg, som ville se de ulike destinasjonens turistmål og severdigheter, fikk istedenfor innblikk i en eller annens stivt konstruerte ferie. Når i alle dager ble dette en trend? Selv om jeg på ingen måte ville bruke tid på å glane gjennom alle disse hjernedøde (unnskyld språket) ferie-reels-ene, ble jeg likevel fengslet.
Vel vitende om at reiseinnholdet som treffer meg i fleisen trolig kommer fra mennesker som har sosiale medier som sin arbeidsplass, blir jeg målløs. «Ja, det er enkelte som lever av sånt nå til dags», har jeg hørt meg selv si, klar over at jeg høres mye eldre ut enn mine 32 år. Av blant annet å legge ut disse tidligere kalte hjernedøde filmsnuttene hvor de løper forbi kjente turistattraksjoner med moteriktige plagg i nøye utvalgte farger. Eller liksom uvitende om at de filmes, sipper til en kaffekopp ikledd alpelue. Viser perfeksjon i liksom hverdagslig reisestil.
Nå er det kanskje urettferdig å skjære alle over en kam basert på instagrammernes eller influensernes reise- og feriebilder, selv om det trolig er dette som regjerer på Insta. Men så har du også oss vanlige dødelige. Vi med A4-jobb og ingen spons overhodet. Vi trenger ikke skape digitalt innhold når vi er på ferie. Vi er jo kun på reise for å leve livets glade dager, er vi ikke? Vi trenger ikke posere i antrekk som matcher bygningen bak oss, kjøpe inn blomsterbuketter eller svindyr mat kun for at det skal se bra ut på Insta? Men at det er fort gjort å la seg rive med – helt klart.
Les også: Skistedene vil at staten skal gi dem pengestøtte for å lage snø. Det er tragikomisk
Så vidt jeg vet, har det alltid vært ansett «kult» å farte rundt som en Onkel Reisende Mac. Mange av oss, meg selv inkludert, liker tanken på å framstille seg selv som en globetrotter, uten at det trenger å være noe galt i det. Det er gøy å dele bilder på reise, og det er fantastisk å få reiseinspirasjon servert på et sølvfat rett hjem i sofakroken.
Måten vi deler bildene våre på har uten tvil endret seg drastisk de siste tiårene. Men hva har skjedd med innholdet? Når ble alt så tilgjort? Hvor har det blitt av alle de «ordentlige» feriebildene? De som gjenspeiler ekte situasjoner, og ikke konstruerte. De som man kan le av, heller enn å stirre målløs på. De med øynene halvt igjen eller de tatt like etter at noen velta kuleisen sin rett i den gloheite asfalten. Ikke i sosiale medier antakeligvis. Men hvorfor ikke? Er det ikke dette vi egentlig vil se? Ektheten? Vekk med dum hatt og flagrende kjole foran et eller annet slott – det er ingen som på ordentlig gjør sånne ting på ferie, med mindre det er ment som «klin hakke toillj».
La oss heller dele litt mer folkelighet, om vi først skal dele. Litt mer helhjerta posering med solbrilleskille og grønn salat mellom fortenna. Litt mer som 80-tallets feriebilder, hvor intensjonen tross alt var å ta med seg en liten bit av den deilige feriefølelsen hjem til en regntung dag i april.