(Nordnorsk debatt): Jeg skal heldigvis ikke stille til noe valg, så da kan jeg bare si det rett ut. Den norske middelklassen, og her inkluderer jeg meg selv, vil få godt av lavere forbruk.

Det vil gjøre oss godt å stramme litt inn. Lutring gjennom budsjettering, så å si.

Det vil også kanskje gjøre oss litt mer bevisste på at våre egne forbruksmønster, i aller sterkeste grad er et resultat av politiske prosesser som vi støtter. Enten ved at vi stemmer på dem. Eller ved at vi lar være å stemme.

Det er ingen grunn til å gråte over at at folk som meg - og ja, jeg kjører en gammel dieselbil - vil få dyrere drivstoff.

Det er ingen grunn til å felle tårer for at folk som meg, vil måtte tenke seg om før de fyller handlevogna med ting som allerede finnes i skapene hjemme.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Og vi bør selv ta oss godt i akt før vi jamrer oss for at Tromsø er så dyrt. Og igjen - jeg inkluderer meg selv i denne tukten.

Det er langt på overtid at vi strammet inn på vårt forbruk. Og det skjer ikke før vi må.

Fordi hele samfunnsordenen er rigget imot det.

Og fordi vi har blitt godt vante.

Ja, jeg sa det. Det er et stort antall av oss som gjerne kan ta seg en titt i speilet og tenke over hvor lett vi har hatt det de siste 20-30 årene.

Den norske middelklassen, er trolig den rikeste middelklassen i Europa. Vi har stabilt og balansert lønnsvekst, stabile arbeidsforhold og stabile (for det meste) velferdsordninger.

Vi er kanskje, og her tar jeg høyde for at definisjonen på middelklasse har endret seg på de siste 200 årene, den rikeste middelklassen som har eksistert i historien.

Drivstoff blir dyrere? I 30 år har forskerne tryglet oss om å få ned forbruket av kull, olje og gass fordi det gjør helt vanvittig skade på vårt miljø og klima. I like mange år, om ikke lengre, har andre forskere advart at den store avhengigheten av olje og gass gjør liberale demokratier sårbare for press fra diktatorer. Dagen ville komme da de ikke lengre ville kunne gjemme seg i moralske gråsoner for å opprettholde handelsavtaler med grusomme, fæle folk.

Nå er dagen kommet. Da europeisk avhengighet av russisk olje og gass har fått vidtrekkende konsekvenser også for oss i Norge. Russland har fortsatt et knallhardt grep på prisfastsettelsen av olje og gass i Europa. Til tross for alle sanksjonene.

Velkommen til fremtiden som har blitt spådd i tiår på tiår.

Maten blir dyrere? Vi kaster rundt 42 kilo mat per person hvert år i Norge! Det er grotesk. Det skjer samtidig som vi bygger ned matjord i en heseblesende fart. Selv med statlige insentiver, bransjeavtaler og gode forsett så klarer vi ikke å finne ut hvordan vi skal la være å hive fullt spiselig mat i bosset.

Én tredjedel av all verdens mat kastes. Én tredjedel! Samtidig som vi driver jordbruk på en slik måte at det utarmer jordsmonnet i en skrekkelig skala - globalt. Mennesker beveger nå mer toppjord rundt omkring på planetens overflate enn noen geologiske eller biologiske prosesser gjør, ifølge professor David R. Montgomery.

I boka si «Dirt - The Erosion of Civilizations» hevder han at utarming av jordsmonn må beregnes inn i konteksten av sosiale faktorer, økonomi og klimaendringer når man skal analysere hvorfor sivilisasjoner går til grunne.

Romerriket falt ikke, som han skriver. Det smuldret opp sammen med sitt eroderte jordsmonn.

Les også: Vi må snakke med barna om Senterpartiet

Klærne blir dyrere? Vi kaster 23 kilo klær per person. De klærne forurenser drikkevann mens de blir laget, de ødelegger nærmiljøet til menneskene som lager dem for luselønn. De forurenser mens de blir fraktet til oss fra alle verdenshjørner.

Og de hoper seg opp, fine og hele, i ørkenen i Chile når vi er ferdige med dem.

Tromsø er en av verdens dyreste byer? Det får være måte på mangelfull kildekritikk. Dette argumentet, som jeg har hørt lokalpolitikere bruke helt ukritisk, baserer seg på en liste på Numbeo, en mildt sagt omdiskutert serbisk nettside, som drives etter crowdsourcing-prinsippet.

Altså hvem som helst kan plotte inn hvilken som helst informasjon i statistikken. Uten at det blir sjekket av fagfolk.

Det er ingen OECD, Eurostat eller SSB vi snakker om her.

Indikatorene som brukes av Numbeo er også få og merkelig konstruerte. På ingen andre troverdige lister i hele verden er Tromsø nærheten av Hong Kong, Zürich eller New York City på kostbarhet.

Joda, også den velfødde middelklassen i verdens slettes ikke dyreste by, Tromsø vil fortsatt klare seg, selv med høyere rente, høyere matpriser og høyere drivstoffpriser.

Fattigdommen i dette landet har mange ansikter. Fattigdomsbekjempelse bør være en prioritet for oss alle. Det at det finnes arbeidende fattige i Norge er sant, utvilsomt og en skam.

Det kan vi felle mange flere tårer for.

Det at det finnes folk som lever under fattigdomsgrensa på minstepensjon, det bør vi jamre oss over. De får ikke flertallet på Stortinget til å stille opp for seg i noe meningsfylt grad.

Foreløpig er det Frp og Rødt som har forsøkt å få tilslutning for at minstepensjonen justeres opp mot fattigdomsgrensa. Det får de altså ikke et flertall for.

Det er ekstremt lite populært å si for tida, men middelklassen hadde - i det store bildet - kunne klart seg med mindre. Slik at de som har lite kunne få mer.

Vi har blitt innprentet at vi må forbruke mye fordi arbeidsplasser avhenger av det. At vi må jage stadig vekst i produksjon og forbruk for å opprettholde livskvaliteten for folk i samfunnet.

En sannhet med så mange modifikasjoner at det spørs om det er sant i det hele tatt.

Folk levde tross alt under helt fine forhold i dette landet lenge før den umettelige globale markedsøkonomien tok over vår definisjon av velstand.

Les mer fra Norsk debatt her

Romerrikets keiserlige dekadanse kan ikke måle seg med hverdagsdekadensen veldig mange av oss har fråtset oss i de siste 30 årene i dette landet.

Og den dekadensen bør det gå an å skru ned på, uten at det går utover dem som har minst fra før av. Og uten at det koster oss arbeidsplasser.

Det skal bare ordentlig politisk håndverk, ekte omfordelingsvilje og velgernes støtte til.

Så får vi se om det er det vi egentlig vil ha. Eller om det er lav pris på diesel som motiverer oss mest til kamp.