Gå til sidens hovedinnhold

FHI: Smittetall må ses i sammenheng med testaktivitet

Økte smittetall blant unge har trolig med flere forhold å gjøre, også økt testaktivitet. Men økt testaktivitet, økt antall meldte tilfeller og positivandelen i disse gruppene samlet, indikerer at det har vært en reell økning i disse aldersgruppene, som i samfunnet ellers, skriver FHI.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Disse har også medvirket til saken:

  • Line Vold, avdelingsdirektør, FHI
  • Karin Nygård, seniorrådgiver, FHI
  • Margrethe Greve-Isdahl, overlege, FHI

Den mye omtalte smittespredningen blant barn og unge har ikke skjedd, det er en statistisk luftspeiling, skriver spaltist George Gooding i Nettavisen 26. mars.

Smittenivået blant barn og unge har derimot vært stabilt den siste måneden, mener han. Økt testing i den yngre aldersgruppen gir et høyere antall positive tilfeller enn i eldre aldersgrupper, men dette skyldes den økte testingen og ikke økt smitte, mener Gooding.

Les innlegget til George Gooding her

Viktig å se testing i sammenheng med andel positive

Gooding tar opp en viktig problemstilling, nemlig at man ikke kan bedømme epidemiens utbredelse ved å bare telle påviste tilfeller. Man må også ta hensyn til test-aktivitet og andelen test-positive.

Den siste er jo en indikasjon på hvor godt man lykkes med å finne smittede i ulike grupper. Siden indikasjon for testing (altså hvem som skal testes) er endret flere ganger i løpet av pandemien, i takt med at vi har fått mer kunnskap og større testkapasitet, er ikke tallene fra ulike perioder nødvendigvis sammenlignbare.

Slik vi forstår Goodings regnestykke, bygger det på en antagelse om at testing foregår uselektivt, det vil si at de testede «samples» tilfeldig fra befolkningen eller oppdages ved massetesting.

Vi mener dette ikke er riktig, da testing foregår oftest på indikasjon, det vil si ved utbruddsoppklaring eller testing av nærkontakter.

De som testes har en vesentlig høyere sannsynlighet for å teste positivt enn de som ikke testes (høyere pre-test-sannsynlighet). Vi mener dermed at det reelle antall smittede blant barn og unge har økt.

Men – når vi beveger oss over mot massetesting eller «forebyggende» testing, slik vi til en viss grad har gjort med den intensiverte testingen av barn og unge, er vi over i en situasjon med uselektiv testing.

Dermed har Gooding delvis rett, og dette vil bli viktig å ta hensyn til hvis vi begynner med massetesting av barn og unge fremover.

Mangelfull kommunikasjon

De siste ukene har det, som Gooding påpeker, vært mye oppmerksomhet rundt at barn og unges andel av de smittede øker. Selv om antallet smittede barn og unge har økt, er vi ikke sikre på at den reelle andelen blant de smittede har økt.

TISK-strategien (TISK=testing, isolering, sporing, karantene) ble forsterket etter at den engelske virusvarianten ble dominerende. Siden februar har vi testet mer intensivt hos barn og unge.

Samtidig ser vi at det er høye andeler positive tester blant voksne i områder med høyt smittetrykk, som indikasjon på mye uoppdaget smitte.

Gooding mener at vi ikke har rapportert godt nok om dette. I ukerapportene våre viser vi tall for testing og positive tilfeller fordelt på separate tabeller for fylke, aldersgruppe og fødeland.

Gooding mener vi burde hatt en tabell som viste fordelingen på fylke og aldersgruppe samtidig eller at vi burde estimere den reelle forekomsten (fordelt på fylker og aldersgrupper) ved å justere for andelen test-positive.

Vi erkjenner at dette kunne vært kommunisert tydeligere og skal ta det med oss i videre rapportering. Det er viktig å få et fyldigere bilde av det som skjer i områdene av landet med høyt smittetrykk.

Smitte i yngre aldersgrupper reflekterer smitten ellers i samfunnet

Helt siden begynnelsen av pandemien har overvåkingsresultatene vært følsomme for hvor mange vi tester og hvem vi tester. Antall meldte tilfeller, og testaktivitet i de yngste aldersgruppene, har variert over tid.

Hovedtrekket er at smitte i disse aldersgruppene reflekterer smitte ellers i samfunnet. Barn og unge får oftest lette symptomer, og har betydelig mindre risiko for alvorlig forløp enn eldre. De fleste barn smittes av voksne, og barn smitter videre i mindre grad enn voksne.

Økningen i antall påviste tilfeller blant barn og unge har antagelig med flere forhold å gjøre; smittesituasjonen i samfunnet generelt, det at skolene er av de få stedene der man treffer andre, at barn og unge normalt sett er mer sosialt aktive enn de eldre, økt testaktivitet i disse aldersgruppene, og at den engelske virusvarianten er mer smittsom i alle aldersgrupper – også blant barn og unge. For å nevne noe.

Erfaringene våre så langt er at rødt nivå i skolene, i kombinasjon med andre kontaktreduserende tiltak i samfunnet, er en god måte å håndtere smitte på blant barn og unge.

Smitten har økt mens skolene har vært stengt i juleferien og vinterferien, sannsynligvis fordi effektene av stenging ble oppveid av økt sosial kontakt på andre arenaer, både med jevnaldrende unge og med voksne.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Veier smitte opp mot tiltaksbyrde for barn og unge

FHI har nå etablert en register-basert overvåking av mulige utbrudd i skoler. De første resultatene ble presentert i ukerapporten for uke 11.

Der viste vi at antall mulige utbrudd nådde en topp i uke 9 (før de nye, forsterkede tiltakene ble iverksatt), for så å synke i uke 10 og 11 mens skoler var på rødt nivå. Dette skjedde altså før en del kommuner stengte skolene, og til tross for økende smitte i samfunnet ellers.

Noen ganger blir det nødvendig å stenge skoler kortvarig i påvente av at mulige utbrudd oppklares, eller når mange havner i karantene.

Vi har gjennom hele pandemien vært opptatt av å holde smitten nede, samtidig som at tiltaksbyrden for barn og unge skal være minst mulig.

Derfor har vi også lagt vekt på at tiltak rettet mot barn og unge ikke skal vedtas i nasjonale forskrifter, men bestemmes lokalt basert på den lokale smittesituasjonen.

Reklame

I dag: Knalltilbud på populære turbukser

Kommentarer til denne saken