Norske politikere i og utenfor regjering ivrer etter å snakke om Iran, om frihetskampen og kampen for liberale verdier, men deres handlinger er ikke tillitvekkende.

I forrige uke inviterte Venstre og Miljøpartiet de Grønne til seminaret om Irans fremtidige demokrati. Så å si samtlige partier på Stortinget var representert på seminaret.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Intensjonene var sikkert gode. Dessverre ser det ut til at de har valgt allierte som rent ideologisk ikke står så langt unna dagens iranske regimet.

En miks av sjia-islamisme ispedd en god dose marxisme

På seminaret som ble avholdt onsdag 8. februar 2023 var den iranske opposisjonsbevegelsen Mojahedin-e-Khalq (MeK), også kjent som Peoples Mujahedin Organization of Iran (PMOI), til stede. MeK var representert ved National Councile of Resistance of Iran (NCRI), som anses for å være MeKs politiske fløy.

MeK ble stiftet i 1965, for å ta opp kampen mot den iranske sjahen. Dens ideologi kan best beskrives som en miks av sjia-islamisme ispedd en god dose marxisme. Klassekamp, væpnet kamp og revolusjonær heroisme står sentralt i organisasjonens ideologi og retorikk.

MeKs første tekster kan anses for å være forsøk på skape en slags radikal tolkning av sjiaislam i moderne tid. På 70-tallet sendte gruppen medlemmer til PLO for å få våpentrening og erverve kamperfaring.

Etter revolusjonene forsøkte MeK å samarbeide med Ruhollah Khomeini, og ved flere anledning omtalte de Irans daværende leder som «kjære far», uten at dette ga resultater.

Ligner en sekt

I 1981 etablerte bevegelsens seg i Frankrike hvor de etablerte NCRI. I samme periode startet MeK sin væpnede kamp mot regime i Teheran, og organisasjonen begynte også å opptre mer og mer som en sekt. Dette medførte at organisasjonenes medlemmer fikk begrensninger i hva de kunne lese, de måte rapportere til oppsynsmenn om daglige aktiviteter og deres familieliv ble i betydelig grad regulert.

En del på denne reisen blir omtalt som et revolusjonert ekteskap mellom det som var organisasjonens daværende leder, Massoud Rajavi og dagens leder, Maryam Rajavi.

Les også: Er TV 2 det nye talerøret til presteskapet?

Mot slutten av Irak-Iran-krigen allierte de seg med Saddams Irak, og bidro aktivt til Saddams militære-operasjoner mot Iran.

Et betydelig fotfeste i Norge

Gjennom etablering av NCRI har organisasjonen fått tilgang til en rekke viktige politiske institusjoner, blant annet Europaparlamentet hvor organisasjonenes lobbyister er å anse som en del av inventaret.

Også her i Norge har de lyktes med å få en betydelig fotfeste og arrangerer regelmessige møter med norske politikere.

Under Bondevik-regjeringen ble Norges relasjon til MeK og NCRI styrket. Etter den tid har forholdet kjølnet noe, muligens fordi stadig flere norske politikere har forstått hva organisasjonen står for.

Ingen budbringer for demokrati og frihet

Perioden før den iranske revolusjonen i 1979 var en rekke vestlige politikere, tenkere og journalister fascinert av Irans daværende opposisjonsfigur i eksil – Khomeini. Hans mystiske vesen og usammenhengende uttalelser var nærmest et enigma for vestlige journalister som så sitt snitt til å bli kvitt den iranske sjahen.

Det var ikke mangel på avisoverskrifter, intervjuer og tekster som beskrev Khomeini som redningen for det iranske folket.

Les også: Se til Danmark, Støre

Historien har vist at Khomeini var ingen budbringer for demokrati og frihet i iran. Førti år etter 79-revolusjonen har det iranske folk tatt til gatene for å kjempe for sin frihet mot Khomeini arvtakere og Khomeinis ideer.

Klokt å søke mer informasjon

På seminaret den 8. februar ble MeKs leder Maryam Rajavi invitert inn via Teams. Hun stilte i MeKs velkjente uniform toppet med den iranske versjonen av hijaben.

Jeg har ikke sett appellen hun holdt, men antar at den var både fascinerende, spennende og muligens litt mer sammenhengende enn Khomeinis taler.

Dessverre tror jeg ikke denne organisasjonen og deres verdisett vil bidra til mer frihet og demokrati i Iran.

Det kan være klokt å søke litt mer informasjon før man velger allierte og samarbeidspartnere – og før man inviterer inn til Stortinget og gir tilgang til norske beslutningstakere.