Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
(Fredriksstad Blad): Det er mange ting her i livet vanlige folk sliter med å finne logikken i. Ta for eksempel dette med ferie: Hvordan kan det ha seg at de som har tatt på seg det største ansvaret vegne av fellesskapet, skal ha den lengste ferien? Og attpåtil når det mer enn noen gang er behov for at de er synlige og viser handlekraft?
For i Norge har vi en slags feriepyramide:
Smaleste trinn består av dem som rett og slett ikke kan ta ferie på sommeren – eller må nøye seg med et stusslig minimum – fordi arbeidssituasjonen absolutt krever det. Deretter følger den store hurven av oss, som stempler ut i tre, fire eller kanskje fem uker, før vi på neste trinn finner skolens sommerferie. Den strekker seg i år ni uker ut i tid, og er jo alltid et sikkert kort om debattemperaturen skal skrus opp noen hakk.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Men ingen, verken høyt eller lavt i samfunnet, slår Norges nasjonalforsamling. Landets 169 ledende politikere blåser alle ut av vannet med sitt ferieavbrekk på tre og en halv måned!
Ikke før 1. oktober er det samling på Løvebakken igjen. Det var i hvert fall den opprinnelige planen, og før det virkelig begynte å brenne på dass. Strømkrisen er nå så dyp, alvorlig og uoversiktlig, at et flertall på Stortinget krever at ferien avbrytes prompte for å få fortgang i arbeidet med nye krisepakker. Noe som igjen har ført til at statsminister Jonas Gahr Støre har kalt inn de parlamentariske lederne til et hastemøte mandag klokken 8.30.
Debatten om politikernes rekordlange ferie er på ingen måte ny. Men i år er det noe viktigere og mer symboltung over den enn noen gang tidligere. For nå handler det om noe som stikker dypere og er langt viktigere enn selve feriens lengde. Nemlig folks tillit til norske politikere, og hvordan den vil utvikles over tid.
Det er spesielt i kriser ledere må være synlige og vise handlekraft. For øyeblikket er det ikke bare én, men mange kriser som bekymrer norske velgere. Rentene stiger og prisene på ikke bare strøm, men også matvarer og drivstoff, skyter i været. To av tre er nå bekymret eller svært bekymret for situasjonen med høye strøm- og matvarepriser, viser en fersk undersøkelse.
Bildet er det samme i Finans Norges forventningsbarometer: Norske husholdningers forventninger til og tro på egen økonomi stuper – og har ikke vært lavere siden 1992.
Dette skjer samtidig som Norge er inne i en høykonjunktur, med den laveste arbeidsledigheten siden finanskrisen. Akkurat det hjelper likevel lite akkurat nå. Utviklingen på de månedlige fakturaene gnager på folks psyke og skaper – fullt forståelig – dype bekymringer.
Og det er her vi er ved kjernen i det hele, nemlig den robuste tilliten det historisk sett har vært mellom vanlige folk og politikere i Norge. Den er nemlig i ferd med å slå sprekker. Etter pendlerboligsakene i fjor høst svarte 65 prosent at tilliten til våre folkevalgte er svekket. Det er tall man ikke uten videre bør feie under teppet.
– Dette er et ganske dramatisk fall i tillit. Tilliten mellom folk og myndighetene er en ressurs i det norske samfunnet, som man bør passe godt på. Det kan man ikke si at politikerne har gjort i disse sakene, sier forsker Peter Egge Langsæther ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, til TV 2.
Sosialistisk Venstreparti har tidligere tatt til orde for å korte ned Stortingets sommerferie med én måned. De aller fleste vil hevde at det er på høy tid. Den rekordlange sommerpausen er en anakronisme, en symboltung overlevelse fra fortiden som politikerne kanskje ikke helt ser nedsidene ved selv? Det siste Stortinget for øvrig rakk å gjøre før de gikk ut i sommerferie, var å bevilge seg selv en dobbelt lønnsøkning på 76.000 kroner. Det blir dårlig med popularitetspoeng ute blant vanlige folk av slikt, spesielt når det er ulvetider.
Hver gang debatten om lengden på Stortingets sommerferie har blusset opp de senere år har sentrale politikere rykket ut og forsvart ordningen med hud og hår. Senterpartiets Marit Arnstad mener det er en vrangforestilling å kalle perioden fra midten av juni til 1. oktober for ferie. – Vi jobber i eget hjemfylke i denne perioden og har behov for tid til å pleie kontakt med velgerne, sier hun til NRK.
Den historisk sett høye tilliten til norske politikere, er en bærebjelke i vårt demokrati. Den må for all del ikke forvitre mer enn hva vi har sett antydninger til det siste året. For tiden fremover blir virkelig en syretest på velgernes tillit til makta.
Et naturlig og enkelt sted å starte, må være å komme seg på jobb før høsten er her.