De siste dagene har Fremskrittspartiet funnet tilbake til den såkalte «Firerbanden» og gitt milde gaver i milliardklassen. Dette betyr at Fremskrittspartiet nå går inn for to av forslagene i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Siste nytt er at permitterte og arbeidsledige skal få feriepenger. I praksis betyr det en lønnsøkning på 10,2 prosent for de ledige, og en regning til skattebetalerne på 3,4 milliarder kroner.

Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde har tidligere karakterisert forslaget som galskap og helt ko-ko. Det er brutalt sagt, men hun har et poeng. For både arbeidsledige og permitterte får uansett trygd om sommeren når andre folk må ta ferie uten lønn.

  • Før 2015 ble permitterte trukket i den løpende inntekten for å spare til feriepenger (som andre arbeidstakere).
  • Nå er forslaget å gi dem et ferietillegg uten å trekke dem i dagpenger.
  • I praksis er det en lønnsøkning på 10,2 prosent for alle som går på dagpenger.

Regningen for lønnsøkningen er på 3,4 milliarder kroner, og blir sendt videre til landets skattebetalere. Fremskrittspartiet vil riktignok bare gjør det som en midlertidig koronaløsning for 2021 og 2022, mens Ap-leder Jonas Gahr Støre krever at ordningen blir permanent.

Det betyr at Fremskrittspartiet nå går inn for det samme som Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett i høst: «Sommeren 2021 vil mange tusen arbeidstakere som har blitt permittert og arbeidsledige, nok en gang bli rammet når de går glipp av tusenvis av kroner i feriepenger (...) Arbeiderpartiet foreslår derfor å gjeninnføre ferietillegget på dagpenger og setter av 3,4 mrd. kroner til dette», stod det i forslaget.

Siden ledige og permitterte ikke er trukket til feriepenger, blir utfallet nå at staten tar ekstraregningen. Det hører med til historien at verken ledige eller permitterte normalt er tvunget til å ta ut ferie. Detaljene er ennå ikke ferdige, men og det gjenstår å se hvordan man i praksis vil forhindre at folk som går arbeidsledige både får trygd og feriepenger.

Den naturlige tilpasningen er å vente med «ferien» til etter at permitteringsperioden er over, altså en form for avspasering etter permittering.

- 3,4 milliarder kroner på å gi feriepenger til arbeidsledige. Det er penger som norsk næringsliv og norske arbeidstakere har betalt i skatt. Og må betale i skatt hvert år framover for å gi arbeidsledige ferie fra å søke jobb, skrev Heidi Nordby Lunde på sosiale medier da saken var oppe under budsjettbehandlingen i høst.

LO-sjefen så det annerledes: – Det regjeringen gjorde i 2015 var smålig og blodig urettferdig. Regninger tar ikke ferie. Ledige skal også ha mulighet til å avvikle ferie. Mange opplever å miste en del av lønna i år. Så skal de få en dobbel straff ved å miste feriepenger neste år. Vi kommer ikke til å gi oss før dette er kommet på plass igjen, sa Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

Siden ledige og permitterte ikke jobber, er det uklart hva det vil si å ta ferie fra ikke å jobbe. Men det er et poeng at folk som har jobbet store deler av året, og vært permitterte i en periode, vil få mindre feriepenger neste år når de er tilbake på jobb. Det kunne vært ordnet med en form for tvunget sparing, der en del av lønnen ble avsatt til feriepenger.

Men da ville de samtidig fått mindre dagpenger når de gikk ledige.

Derfor er det Fremskrittspartiet og de rødgrønne partiene nå er enige om i praksis en heving av ledighetstrygden med 10,2 prosent. en konsekvens av det er at det blir tilsvarende mindre attraktivt å ta sesongjobber mens man går ledige. Og det er poenget til Heidi Nordby Lunde: – Vi ønsker å løfte folk opp og inn i arbeidslivet. Det er helt feil prioritering å bruke de pengene (3,4 milliarder, red.anm.) som er ment for å få folk inn i arbeidslivet, på et ferietillegg i stedet, sier Heidi Nordby Lunde til FriFagbevegelse.

Med Fremskrittspartiet på laget blir feriepenger til arbeidsledige nå vedtatt midlertid. Men sannsynligvis vil en ny rødgrønn regjering gjøre det permanent fra høsten av. Både Arbeiderpartiet, SV og Rødt vil gjøre økningen av penger til ledige og permitterte permanent og ikke knyttet til den ekstraordinære koronasituasjonen.

Det betyr i så fall en lønnsøkning på 10,2 prosent for ledige og permitterte, slik at de kan ta seg fri fra ledigheten. Alternativet er å sette ned dagpengene tilsvarende, slik at alle arbeidsledige blir tvunget til å spare til ferien (som alle andre arbeidstakere). Det er foreløpig uklart hva Arbeiderpartiet egentlig mener om dette.

Feriepenger til ledige kommer bare få dager etter at firerbanden av Fremskrittspartiet og de rødgrønne partiene plutselig er enige om rett til pensjon fra første krone, mot for bare lønn over 1G (cirka 100.000 kroner) som i dag. NHO har beregnet kostnaden til 4,8 milliarder kroner i året, og denne regningen sendes rett videre til det koronarammede, private næringslivet.

Også pensjon fra første krone er et forslag som er sakset fra Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, og som nå får støtte fra Fremskrittspartiet: «Arbeiderpartiet har foreslått at 1 million flere nordmenn skal tjene opp til pensjonen sin for alt arbeidet de gjør ved å innføre pensjon fra første krone i privat sektor», het det i forslaget.

Lovens minstekrav er å sette av to prosent av lønnen til pensjon. Det nye forslaget gjelder alle arbeidstakere som ikke har opptjening fra første krone og vil koste bedriftene anslagsvis 4,8 milliarder kroner i året, ifølge utregninger fra NHO. I denne saken er firerbanden bare enige om kostnadsøkningen, men ikke om hvem som skal ta regningen.

Fremskrittspartiet vil gi næringslivet skatte- og avgiftslettelser, men det avviser de rødgrønne blankt og krever at bedriftene må betale.

Det som er sikkert, er at noen får regningen.

Hvis staten ikke skal være med på spleiselaget, men bare påtvinge ordningen, så går regningen enten til bedriftene eller til de andre ansatte.

  • Mange bedrifter vil sette ned satsen for alle ansatte for å finansiere pensjon til dem som tjener under 100.000 kroner.
  • I andre bedrifter blir det en ekstra utgift som øker lønnskostnadene litt, og som må hentes ved å kutte andre steder.

Både feriepengeopptjening for permitterte og pensjon fra første krone har gode begrunnelser. Men det er påfallende at firerbanden av Frp og de rødgrønne partiene er mer ivrige etter å vedta kostnadsøkninger enn å peke på inndekning.

De har også noen uheldige sider. Høyere trygd til ledige og permitterte gjør det mindre attraktivt å ta lavere betalte jobber og hindrer en naturlig omstilling. Akkurat nå er det en helt spesiell situasjon, og under koronapandemien er det gode argumenter for å gjøre permitteringsreglene romsligere enn normalt.

Men på lengre sikt er det en uthuling av den såkalte arbeidslinjen som sier at det alltid skal være lønnsomt å jobbe fremfor å motta trygd. Effekten har vi allerede sett ved at det er svært vanskelig å få noen av de 200.000 arbeidsledige til å ta midlertidige stillinger i fiskerinæringen. Og det er ikke så rart så lenge det er mer å tjene på ledighetstrygd enn å ta dårligere betalte jobber.

Hvis Arbeiderpartiet er bekymret for dette, må de sette ned de løpende dagpengene og gjeninnføre en form for tvungen sparing til ferie. I så fall blir de arbeidsledige verken rikere eller fattigere, og det blir litt pussig å snakke om smålighet ved dagens ordning.

Pensjon fra første krone er sosialt fornuftig, men man må være ærlige nok til å fortelle at konsekvensen kan bli dårligere pensjonsordninger for folk flest.

Milliardgaver er ikke gratis og noen må betale.

Felles for begge ordningene er at mye av regningene vil havne hos vanlige lønnsmottakere og skattebetalere.

PS! Hva mener du? Er det greit å være med på et spleiselag som gir mer til arbeidsledige og permitterte? Og godtar du litt dårligere pensjon hvis pengene går til pensjonsordning for folk som jobber deltid? Skriv et leserbrev!