Det er over 11 måneder siden opposisjonen på Stortinget krevde en lønnsstøtteordning som sikret at bedriftene kunne beholde ansatte de ellers måtte permittere.

Siden den gang har opposisjonen overtatt, men de virker fullstendig bakpå i å innfri kravet de selv stilte i januar:

  • Den nye ordningen er firkantet og lite praktisk fordi man ikke har lyttet til bedriftene.
  • Å kreve at enten må alle være permittert eller ingen, er en ren teoretisk skrivebordsøvelse.
  • Resultatet er at arbeidsgiverne blir tvunget til å permittere ansatte som kunne vært på jobb

LO har hatt en hånd på rattet og er godt fornøyd, mens bedriftene sier at ordningen er ubrukelig: - Når regjeringen presenterer en ordning som så mange bedrifter melder til oss at de ikke kan benytte seg av, må vi være tydelige på at den ikke treffer godt nok, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.

Bedriftene vet hva de har, men ikke hva de får.

Dersom bedriften velger å permittere, sparer bedriften lønnskostnader nesten øyeblikkelig. Taperen er den ansatte, som taper fra 20 til godt over 40 prosent av lønnen sin, avhengig av lønnsnivå.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Dersom bedriften velger lønnsstøtte, må den beholde samtlige ansatte på jobb med full lønn.

Til gjengjeld får bedriften en støtte fra staten som er maksimalt 80 prosent av brutto lønn.

Prinsippet er fornuftig nok. Bedriften får støtte etter hvor stort fallet har vært i omsetning, og støtten går til å holde folk i arbeid.

Problemet er at selve utformingen er ubrukelig i virkeligheten.

For å ta et eksempel: Et hotell opplever kanselleringer fordi det ikke er alkoholservering, eller gjestene kanskje er usikre på være på hotell under pandemien. La oss si at 70 prosent av inntektene forsvinner, og det blir mye mindre å gjøre for de 100 ansatte. Kanskje trenger bare hotellet 20-30 personer på jobb, og vil spare mye penger på å permittere resten. Intensjonen med ordningen er at hotellet skal beholde alle på jobb, men det er åpenbart både risikabelt og ulønnsomt.

Ordningen er ennå ikke detaljutformet, og man får ikke pengene før i februar.

Poenget er at verden så lettere ut da Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet - den såkalte «firerbanden» - instruerte regjeringen i januar om å lage en lønnssøtteordning. Da regjeringen forsøkte å komme med innvendinger, svarte daværende Ap-leder Jonas Gahr Støre at «dette må regjeringen gå inn i og finne ut hvordan det skal gjennomføres».

Siden har det gått 11 måneder, og vi er tilbake til start.

Da de fikk sjansen selv, landet det som et mageplask.

Helt enkelt er det heller ikke. Hvis bedriften selv kan velge hvor mange som permitteres og hvor mange som skal være på jobb, så kan den få støtte for ansatte som uansett ville vært på jobb. Så utfordringen er å lage en lønnsstøtte som er romslig nok til å få flere til å være på jobb, men ikke har huller som kan utnyttes.

Der har man mislykkes.

Lærdommen er at det er lettere å kritisere enn å styre, og at verden er mer komplisert i virkeligheten enn fra en skrivepult.

Det får de tusenvis av arbeidstakerne som nå går ut i ledighet rett før jul bittert føle på kroppen.

PS! Hva mener du? Er den nye ordningen god nok, eller må den forbedres? Skriv et debattinnlegg!