Gå til sidens hovedinnhold

Fjerner vi kontantstøtten, skaper vi flere fattige barn i Norge

Venstresiden vil avskaffe kontantstøtten, men lukker øynene for at det vil gi mange flere fattige barn.

Nett på sak

Jo lengre til venstre politisk, desto større motstand mot ordningen som gir barnefamilier 7.500 kroner i måneden. Pussig nok, siden nettopp kontantstøtten er en ytelse som nesten er skreddersydd for å treffe familier med vedvarende lavinntekt - de såkalt fattige.

Og siden det så populært å snakke om ulikhet i denne valgkampen: En fjerning av kontantstøtten vil utvilsomt øke den økonomiske ulikheten i Norge. Både Rødt, SV og Arbeiderpartiet vil fjerne kontantstøtten, men SV og Ap vil innføre en ventestøtte på barnehageplass.

Det vil koste mange lavinntektsfamilier inntil 90.000 kroner i tapte inntekter i året.

Les også: 115.000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt

For all del, det finnes gode grunner for å fjerne kontantstøtten. Hovedargumentet mot støtten er at den øker kjønnsforskjellene i arbeidsmarkedet, og gir folk i utkanten av arbeidsmarkedet en økonomisk bonus for ikke å jobbe. Forskning viser også at kvinner som har fått kontantstøtte har lavere sysselsetting etterpå.

Men samtidig viser statistikken at mange av kvinnene som ikke har jobb etter å ha fått kontantstøtte, heller ikke hadde jobb på forhånd.. Vi snakker altså om endel kvinner - de fleste i innvandrerfamilier - som er permanent utenfor arbeidsmarkedet.

Her går den politiske striden, og den har eksempelvis fått Venstre, Høyre og Arbeiderpartiet til å ville avvikle kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte for foreldre som ikke har fått barnehageplass. Logikken er at man får penger fordi retten til barnehageplass ikker oppfylt, og at man mister den støtten når det står en barnehageplass ledig.

(Presisering: I første versjon skrev jeg at SV og Arbeiderpartiet vil avvikle kontantstøtten. Det er for så vidt riktig, men partiene vil erstatte den med en ventestønad mens man venter på barnehageplass).

Det har vært lite forskning om hva kontantstøtten betyr for familier med lav inntekt. Verken Frischsenteret, Institutt for samfunnsforskning eller Statistisk sentralbyrå har forsket på det.

Det nærmeste vi kommer er en offentlig utredning om offentlig støtte til barnefamiliene fra 2017. Den viser at nesten halvparten av barnene i innvandrerfamilier (45 prosent) fikk kontantstøtte, mot bare 16 prosent hos dem uten innvandrerbakgrunn.

- Ser man nærmere på enkeltland, er andelen kontantstøttemottakere største blant innvandrere med bakgrunn fra Pakistan og Marokko, begge på over 70 prosent. Det er også blant innvandrere fra disse landene arbeidsmarkedsdeltakelsen blant kvinner er lavest, heter det i NOU´en.

Statistisk sentralbyrå har lignende tall, men vi mangler en samlende oppstilling av hvor viktig kontantstøtten er for de rundt 115.000 barna som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Likevel vet vi endel fordi en stor del av denne gruppen er i innvandrerfamilier med mange barn.

Å fjerne kontantstøtten tar 90.000 kroner i året fra nesten halvparten av innvandrerfamiliene som får barn. Det vil utvilsomt øke den økonomiske ulikheten i Norge, og ramme barn i lavinntektsfamilier spesielt hardt. Tall fra Bufdir viser tydelig at denne gruppen er avhengig av offentlige ytelser, og at barn med innvandrerbakgrunn er om lag 60 prosent av alle som defineres som fattige barn.

Selv om forskningen om de negative sidene av kontantstøtten har fått mye større oppmerksomhet enn de positive effektene, så finnes det noe. Frischsenterets Nina Drange var veileder for en masterstudie om avviklingen av kontantstøtten for toåringer.

Den viser at avviklingen ikke førte til mer arbeid for kvinner som hadde lav utdannelse eller lav inntekt fra før: - Det var ingen tilsvarende positiv effekt på arbeidstilbudet blant mødrene som ikke har fullført videregående, eller har lavest inntekt. En mulig forklaring på at disse ikke økte arbeidstilbudet sitt kan være grunnet friksjon i arbeidsmarkedet, eller at de ikke deltar i arbeidsmarkedet, konkluderer samfunnsøkonom Markus Weierud i masteroppgaven.

Hva kan vi oppsummere så langt:

  • Kontantstøtte på 90.000 kroner i året går hovedsaklig til kvinner med innvandrerbakgrunn.
  • Mange av dem var uten jobb både før og etter kontantstøtten.
  • Etter all sannsynlighet er barn i lavinntektsfamilier blant dem som oftest får kontantstøtte.

Hva som skjer med kontantstøtten etter valget, er uvisst. Rødt vil fjerne kontantstøtten. Venstre, Høyre, Arbeiderpartiet og SV vil bytte den ut med en ventestøtte før barnehage, mens Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil beholde kontantstøtten. Det vil også MDG.

Forskning tyder på at det ikke vil hjelpe de svakest stilte kvinnene inn i arbeidslivet.

Derimot vil det redusere inntektene i mange lavinnteksfamilier med 90.000 kroner i året, og dermed øke både barnefattigdommen og den økonomiske ulikheten i Norge.

For disse familiene hjelper det ikke med noen ventestøtte, siden mange ikke vil ha barnehageplass.

Det er mulig det er verdt det for prinsippets skyld, men det vil utvilsomt gi mange barn en oppvekst med dårligere økonomi og mer utenforskap.

Det må være et paradoks for venstresiden.

PS! Hva mener du? Er det riktig å beholde eller fjerne kontantstøtten til ettåringer? Skriv et debattinnlegg!