Det kan ikke være lett å være helseminister Ingvild Kjerkol.

Hun må balansere en stadig sterkere folkelig protest mot skjenkestopp og koronatiltak, samtidig som meldingene fra Folkehelseinstituttet er dystre: - Folkehelseinstituttet venter en betydelig vinterbølge av pandemien i Norge i januar – mars. Mange hundre tusen vil bli smittet. En omikrondrevet vinterbølge er ikke mulig å stoppe, men det kan være mulig å dempe toppen av den, heter det i den siste risikovurderingen.

Du kan lese den her: Risiko ved covid19-epidemien og ved omikronvarianten i Norge

Den balanserte rapporten til FHI gir ammunisjon til både vaksinetilhengere og til dem som ønsker at befolkningen skal bli immune ved å ha gjennomgått en infeksjon, og den inneholder mange lyspunkter.

Men for å gå rett på sak, så er dette spådommene:

• Med dagens tiltaksnivå vil Norge få 100 - 400 nye sykehusinnleggelser hver dag
• Samtidig kan vi vente inntil 2.500 samtidig inneliggende pasienter
• Antallet på respirator kan bli fordoblet til rundt 150 samtidige pasienter

Ifølge Folkehelseinstituttets scenarier blir det gradvis verre frem til månedsskiftet januar/februar.

For Kjerkol er det et valg mellom kortsiktig pest eller langsiktig plage: - Scenariene gir størst belastning i månedsskiftet januar - februar. Tidlig fjerning av tiltak gir en større bølge. Sterkere tiltak over tid gir en mindre bølge, men da kommer bølgen tilbake når tiltakene fjernes, heter det i rapporten.

På den positive siden er det viktigste at barn, ungdom og voksne vaksinerte etter all sannsynlighet vil gå gjennom en infeksjon uten store helsefare. Brutalt sagt tror man mest på såkalt hybridimmunitet, altså en blanding av vaksine og ha gått gjennom sykdommen.

Men pandemien vil fortsatt koste liv. De som er mest utsatt er uvaksinerte over 45 år, og spesielt de som både er uvaksinerte og har andre helseproblemer. Det er også stor fare for at pandemien sniker seg inn på sykehjem og tar menneskeliv blant de eldre og mest skrøpelige.

I dag er det rundt 100.000 mennesker over 45 år som ikke har tatt en vaksinedose, mens det er en halv million mennesker i samme alder som ikke har fått den tredje boosterdosen. Gjennomgåelsen av forskning viser at vaksine ikke er så effektivt for å hindre smitte, men at både vaksine og gjennomgått infeksjon beskytter mot sykdom og død.

Dersom helseministeren bare tar hensyn til unge og den voksne befolkningen av vaksinerte personer, ville det vært logisk å slippe alt fritt og latt omnikromsmittet rase gjennom samfunnet. For denne gruppen ville effekten vært relativt få innlagte, og en kraftig økning av immuniteten.

Risikovurderingen peker på at pandemien ikke bare er truende for alle som kan bli syke, men at den også truer samfunnet generelt gjennom nedstegninger, sykefravær og arbeidsledighet. Helseministeren må vurdere nytten av langvarig karantene ved nærkontakter (opptil 10 dager), skoler på rødt nivå og testing ved ankomst til Norge opp mot nytten.

Folkehelseinstituttets risikovurderingen er underlag for Helsedirektoratet, som kommer med konkrete råd om tiltak. Hva helseminister Ingvild Kjerkol og regjeringen lander på, får vi vite torsdag kveld.

Helseministerens dilemma er tiltakstrøtthet og at tiltak som røde skoler og skjenkestopp på restauranter rammer veldig mange som har svært liten risiko ved omikron, samtidig som det verner folk som har vendt det døve øret til vaksineråd.

Norsk koronamonitor, som måler stemningen i befolkningen, viser at flere tror på smitteøkning, samtidig som færre er redde for å bli smittet: - Folk flest har i pandemien heller stått på bremsen enn gassen når lettelser vurderes i møte med økt smitte, men dette er ikke lengre like selvfølgelig, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Men samtidig sliter helsesektoren med bemanning, og Kjerkol vil neppe risikere ansvaret for en situasjon hvor alvorlig syke pasienter ikke får behandling.

Konklusjon: Det er vanskelig å forsvare rødt nivå i videregående skole og landsdekkende skjenkestopp slik det ser ut nå.