Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Vi må øke anseelsen til yrkesfagene. Jeg har ikke tall for mange ganger jeg har hørt en politiker si dette. Jeg har sågar sagt det selv, høyt og tydelig, ved en rekke ulike anledninger.
Uttalelsen gjør meg imidlertid ambivalent.
Ikke fordi den ikke er korrekt, vi trenger langt flere fagarbeidere i Norge. Intensjonen er god, og budskapet viktig, det er ikke det som er problemet. Uttalelsen gjør meg ambivalent fordi den kan gi inntrykk av at fagutdanningene egentlig ikke er like bra som annen utdanning.
Sitatet kan rett og slett fremstå litt nedlatende, og det må for all del unngås.
Ikke for å blidgjøre de som er i besittelse av fagbrev, mesterbrev eller annen høyere yrkesfaglig kompetanse. De klarer seg, men samfunnet har et skrikende behov for at flere velger å gå slike utdanningsløp.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
I 2020 oppga NHOs medlemsbedrifter at fagskoleutdannet arbeidskraft er det de har mest behov for. Næringslivet har gitt tydelig beskjed om at de innenfor en rekke områder sliter med å få tilgang på formell kompetanse de har behov for, og det må vi som samfunn gjøre noe med.
Det er bare det at regjeringen også på dette området har havnet bakpå, og fører en alt for defensiv politikk.
En hovedkonklusjon i rapporten «Dimensjonering av utdanningstilbudet» utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) på vegne av NHO er at å styrke fagskolene framstår som det viktigste tiltaket for utdanningssystemet som helhet.
Dette burde være blant regjeringens fremste prioriteringer, men det som pleide å være arbeidernes parti snakker mer om tematikken i festtaler enn de bidrar med politiske løsninger.
Det lille det står om fagskoler i Hurdalsplattformen adresserer ikke de strukturutfordringene som skaper utfordringer for både folk og arbeidsliv i dag. Eksempelvis finnes det ingen politiske svar på problemet med at de fagskolene som i dag tilbyr utdanning med et læringsutbytte tilsvarende nivå 6 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk (NKR) ikke plasseres på dette nivået.
Byråkratiske formaliteter blir dermed hindre for en reell styrking av den norske fagskolesektoren, og det kan ikke vi som samfunn leve med. Til det er behovet for kompetansen derfra for stor.
Les også: Beste pappvin 2022: Stor test av 20 hvite pappviner (+)
Som en start kunne vi gjort som Tyskland, Nederland, Sverige og de fleste øvrige europeiske land: Vi kunne etablert en såkalt paraplystruktur.
Hensikten med å etablere en slik struktur er å gjøre det mulig å inkludere flere typer kvalifikasjoner innenfor et formalisert utdanningsbegrep. En reform av kvalifikasjonsrammeverket som muliggjør fagskoleutdanning på høyere nivåer, og som inkluderer flere typer kvalifikasjoner innenfor et formalisert utdanningsbegrep haster.
En paraplystruktur vil ta utgangspunkt i at et og samme læringsutbytte kan oppnås på ulike måter. Utgangspunktet her vil være at et læringsutbytte kan, uansett hvordan det er oppnådd, samles under én og samme paraply som inkluderer ulike typer kvalifikasjoner fra ulike læringsmiljøer.
Dette er usedvanlig viktig av flere grunner.
Blant annet må gjøre vegen mellom høyere fagskoleutdanning og øvrig høyere utdanning kortere. Ferdigheter utviklet og kompetanse oppnådd et sted kan ikke utelukke kurs eller videre studier et annet sted. Vi må tilpasse systemet etter menneskene, ikke omvendt, slik at vi sikrer kommende generasjoner en jobb å gå til, og næringslivet den kompetansen de etterspør.
Med en slik endring ville vi fått mye mer ut av det potensialet som ligger i fagskolene, og samtidig redusert arbeidslivets behov for utenlandsk arbeidskraft. Med krig og konflikt i Europa er det dårlig sikkerhetspolitikk å basere seg på import av livsviktig arbeidskraft, den bør vi så langt som mulig være i besittelse av selv.
Les også: Slik unngår du vanlige treningstabber – og blir raskere sterk (+)
Dessuten er det viktig å sikre at flest mulig har en jobb å gå til, og da må legge opp til at flest mulig velger en utdanning det faktisk er et stort behov for. Det er engang slik at det er et mye større behov for høyere yrkesfaglig kompetanse enn det er for kompetanse innen tverrfaglige kjønnsstudier.
Sånn er det bare, uavhengig av hva man måtte mene om det.
Folk må få velge selv hvilken karriere de ønsker, men vi må i alle fall fjerne alle praktiske hindre for å velge høyere yrkesfaglig utdanning. Dimensjoneringen av studietilbudet, antallet studieplasser, tilsvarer per dags dato ikke det faktiske behovet for kompetanse, og her må det gjøres mye.
Vi kunne starte med å sørge for at fylkeskommunene får på plass mer presise dimensjoneringsverktøy som viser det lokale, regionale og nasjonale behovet for lærlinger spesielt og kompetanse generelt. Videre kunne man satset mer på arenaene for dialog med næringslivet. Å øke bruken av kompetanseforum i fylkene, Y-nemndene og Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ville vært en god start.
Vi må også legge til rette for at utdanningsinstitusjonene våre tilbyr mer kurs- og modulbasert opplæring tilpasset studenter som er i arbeid.
Fagskoler, høyskoler og universiteter må samarbeider mer, og evne å sy sammen opplegg tilpasset de som av ulike grunner har behov for kompetansepåfyll. På denne måten vil også de blant oss med en kompetanse som står i fare for å bli overflødige som en følge av robotisering og digitalisering få anledning til å fornye sin kompetanse. Lykkes vi med dette vil både den enkelte og samfunnet som helhet vinne på det.
Men det forutsetter politisk vilje og handlekraft, evner sittende regjering tilsynelatende ikke er i besittelse av.
Vi har ikke tid til å vente på et regjeringsskifte før vi setter i gang med en nyvunnen satsning på fagskolene. Det er et skrikende behov for en storstilt satsning på fagskolene, ikke av hensyn til de med høyere yrkesfaglig kompetanse, men av hensyn til hele samfunnet for øvrig.