Det er ulmebrann på venstresiden etter at SV foreslo 70 prosent arveavgift på formuer over 100 millioner kroner. Dersom partiet får flertall for forslaget, vil familiebedrifter som går i arv måtte selges for å dekke arveavgiften.

Men det er ikke bare bedriftseiere i generasjonsskifter som er bekymret. Dersom gallupene slår til, vil det være tre partier med 33 representanter på Stortinget som ønsker arveavgiften gjeninnført:

• MDG sier de vil ha en sosialt omfordelende arveavgift som øker sterkt over 20 millioner.
• Rødt vil ha arveavgift fra fem millioner kroner, og 25 % i avgift på større arveoppgjør.
• SV vil ha samme bunnfradrag, men klinker til med 70 % på de største arvene.

Nå foregår det en storstilt brannslukking. Dagsavisens kommentator Kjell Werner skriver at det blir neppe ny arveavgift, men at resultatet kan bli en skjerpet formueskatt i stedet.

Etter at Senterpartiet har sagt klart fra at de ikke vil i regjering sammen med SV, er det tre mulige regjeringsalternater: En Sp/Ap-regjering, en ren Ap-regjering og en Ap-regjering med støtte fra Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt etter modell av Oslo-byrådet.

Tre av partiene har programfestet at de vil gjeninnføre arveavgiften, nemlig SV, MDG og Rødt. De vil i tillegg ha en progressiv arveavgift som øker prosentvis etter størrelsen på arveoppgjøret. Dette vil slå dramatisk ut ved generasjonsskifter der familiebedrifter går i arv.

Gjennomsnittet på de siste målingene kan føre alle disse tre arveavgiftspartiene over sperregrensen og inn på Stortinget med totalt 33 representanter. Der gir en kjøttvekt for å forhandle frem arveavgift eller økt skatt på formue.

Presset øker ytterligere av at SV skal sende et forhandlingsresultat ut på høring til sine medlemmer, så partiledelsen vil nok stå sterkt på kravet om arveavgift.

Motvekten er Senterpartiet og Arbeiderpartiet som sier nei, selv om de var for arveavgift i forrige regjeringsperiode.

Norge hadde skatt på arv og gaver i hele den rødgrønne regjeringsperioden fra 2005 til 2013, så både Senterpartiet og Arbeiderpartiet var for avgiften da de satt i regjering.

Årlig brakte den inn 1,5 til 2,0 milliarder kroner i statskassen, og den traff mange vanlige skattytere som ikke hadde muligheter eller ressurser til å vri seg rundt arveavgiften.

I den forrige rødgrønne regjeringsperioden var avgiften på arv og gaver over 800.000 kroner 10 prosent for livsarvinger, og 15 prosent for andre. Arvet man en produksjonsbedrift, et hotell eller en annen virksomhet med store verdier, var avgiften altså rundt 10 millioner kroner når verdien var 100 millioner.

Hva satsene blir med en ny rødgrønn regjeringen, er umulig å si. Det avhenger av valgresultatet og styrkeforholdene mellom partiene, og ikke minst hva man gir og tar i forhandlingene.

Arveavgiften, eller «dødsskatten» som motstanderne kalte den, ble mislikt fordi den traff tilfeldig og ble en belastning for vanlige folk som kanskje arvet et hus eller en hytte.

Et bunnfradrag på fem millioner kroner høres kanskje mye ut, men vil slå inn ved arv av en normal leilighet i en norsk by.

Det siste året har de rødgrønne partiene snakket mye om påstått økende ulikhet og økonomiske forskjeller. I et slikt verdensbilde passer arveavgift godt inn, for det er ingen tvil om at arv fører ulikhet videre fra en generasjon til den neste. Derfor er mange økonomer, inkludert venstresidens favoritt, Picketty, sterkt for å ha skatt på arv. Slike skatter finnes dessuten i de fleste andre land.

I valgkampen ønsker nok de rødgrønne partiene å gå på valg med både å være for og imot arveavgiften. Men når valget er over, kommer hverdagen og ønsket om mer penger i statskassen til gode formål.

Da kommer Bjørnar Moxnes (Rødt), Audun Lysbakken (SV) og Une Bastholm (MDG) til å peke på arveavgiften.

PS! Hva mener du? Vil de rødgrønne partiene øke skatt på formue og arv hvis de får flertall? Skriv et debattinnlegg!