Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
I Nettavisen den 19.07. skriver kommentator i Nordlys, Tone Angell Jensen, om sine bekymringer rundt legalisering, avkriminalisering og narkofrykt i Tromsø. Hennes påstand er at tilførselen til landet kommer til å øke, og at haiene ikke vil vente når cannabis får godkjent-stempel på seg.
Dette er saken: Narkosalg på rute 26
Et spørsmål melder seg umiddelbart med denne apokalyptiske virkelighetsbeskrivelsen: Vet Angell Jensen forskjellen på avkriminalisering og legalisering?
Flere syntes og ikke helt skjønne hva rusreformen som Solberg-regjeringen faktisk inneholdt. Den inneholdt avkriminalisering og ikke legalisering av stoffet. Dette er to forskjellige ting. For å klargjøre:
Avkriminalisering: Noe ulovlig som ikke blir møtt med rettslige sanksjoner. I Norge er et godt eksempel på dette de siste leveårene til blasfemi-paragrafen. Det var ulovlig å krenke Gud, men du ble ikke straffet.
Legalisering: En vare og/eller tjeneste blir lovlig å selge og å kjøpe. Alkohol er et godt eksempel på dette.
Solberg-regjerings rusreform tok utgangspunktet i avkriminalisering. Det betyr ikke at cannabis eller andre rusmidler blir lovlige og legale, men at straffesanksjoner ikke lenger skal være samfunnets reaksjon.
Straff har ikke fungert
Denne rusreformen tar utgangspunkt i at straff ikke har virket særlig godt, eller særlig forebyggende. Historisk er ikke denne logikken så vanskelig å følge da politikere og politiet har drevet med sin «narkotikakrig» siden 1970-tallet, og status for 2022 er at flere bruker illegale rusmidler nå enn i 1970.
50 år med straff og sanksjoner har ikke fungert, og det er ingen grunn til å tro at det vil fungere i de neste 50 årene heller.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Blir hele diagnosen
I tillegg ser vi som har jobbet med ungdom som har prøvd rusmidler, og i rusfeltet generelt, at straff og negative sanksjoner faktisk har skadet de berørte. Især gjelder det frykten for å ringe etter ambulanse på grunn av overdose, fordi folk er redde for at politiet skal komme.
Det gjelder vanskeligheter med å være åpen om rusbruk til tillitspersoner fordi en er redde for å bryte relasjoner. Det gjelder at man ikke får hjelp til psykiske problemer fordi hjelpeapparatet feilaktig merker deg som «rusmisbruker».
Les også: Ruskontrakter er svært problematisk
Jeg har jobbet både i barnevern og på barneverninstitusjon og møtt unge med rusproblemer. Ofte akkompagnert med en svær mappe der det står «Per driver med narkotika» på første side. Etterfulgt av «Per har blitt hele sitt symptom (rusbruker) og det skal følge han gjennom hele livet - også om han forsøker å få livet på stell senere».
Jeg har hatt samtale med en 17-åring med massive angst og psykiske problemer, som ikke lenger ville gå til BUP. Årsaken er at psykologen bare vil snakke om stoffbruket. Det seksuelle misbruket, foreldrenes alkoholproblem og mobbingen i skolen, altså årsaken til stoffbruken, var BUP derimot lite interessert i. «Du skjønner jo at hun aldri kan bli frisk så lenge hun misbruker narkotika», sa psykologen til meg på telefonen.
Det forebyggende arbeidet fungerer ikke
Nesten 25 prosent av norsk ungdom forteller at de har prøvd hasj. Det reelle tallet er antagelig langt høyere, da det er naturlig å se for seg - nettopp på grunn av frykt for straff - at mange kvier seg for å svære ærlig, selv anonymt.
Angell Jensen skriver i sitt innlegg at ungdommer selger rus åpent på bussen, og at ansatte i sosialetaten opplever at byen «flyter over av narkotika». Samtidig mener hun at det forebyggende arbeidet i Tromsø er godt.
Det er ingen grunn til å tro at langere skulle forsøke å selge stoffet sitt så åpent i Tromsø hvis det forebyggende arbeidet i byen hadde fungert særlig godt.
Der det ikke er kjøpere finnes det heller ikke selgere, og omvendt. Enten fungerer det forebyggende arbeidet mot rus bra, og da er det ikke selgere på buss 26, eller så fungerer det dårlig.
Personlig er jeg av den oppfattelsen at rusmidler - især cannabis - er noe vi som samfunn alltid vil etterspørre, eller så hadde det ikke vært åpent salg på bussen i Tromsø. Og da krever det at staten tar grep og fører en ansvarlig narkotikapolitikk.
Flytt salget til vinmonopolet
Staten er nødt til å overta ansvaret for salg av cannabis.
Dette kan gjøres på vinmonopolet og med 20 års aldersgrense, slik det er på brennevin. Dette vil føre til at staten får flere milliarder ekstra inn i skatteinntekter, slik delstatene som har legalisert cannabis i USA har gjort, og staten vil drive ut det svarte markedet. Når staten selger trygg, ren, og rimelig cannabis vil langerne på rute 26 forsvinne, og kjøperne stå på vinmonopolet.
Signaleffekten for ungdom blir følgende: Du kan nyte cannabis fra du er 20 år. Inntil da har vi en klar forventning om at du ikke nyter cannabis akkurat som vi forventer at du ikke nyter brennevin. Men om du skulle gjøre det, så vær ærlig med oss voksne, så kan vi hjelpe deg til å finne ut av hvorfor du ønsker å bruke et slikt rusmiddel.
Det er en type utvikling jeg vet mange tenåringsforeldre, politibetjenter, helsepersonell, og pårørende vil bli glade for.