Gå til sidens hovedinnhold

Flyttingen ut av Oslo følger global trend: Storbyene taper mot suburbia

Hjemmekontor, nye togtraseer, høye boligpriser og arbeidsinnvandring er noen av variablene som vil påvirke Oslos innbyggertall.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Avisa Oslo)

De voldsomme prishoppene i 2016 og nå i første halvår - drøye 20 prosent - har fått en viktig kjøpegruppe, småbarnsfamiliene, til å erkjenne at rekkehusdrømmen med tre soverom, to bad og med utgang til egen hage, ikke er realiserbar innenfor bygrensa med mindre man er villig til å flytte til Groruddalen.

Mange er ikke det.

Da blir fort Lørenskog eller en annen randkommune til Oslo det foretrukne stedet å bo under forutsetning av at det er mulig å pendle rimelig hurtig og noenlunde sømløst til Oslo. Som venninnene Veronika (34) og Stine (33) som drømmer om hus og hage i Oslo, men frykter at den grønne flekken blir for dyr. AO skrev om venninnenes flyttedilemma forrige uke. Stine Wålberg og Veronika Smedsrud har bodd i Oslo siden 2013. De vokste opp på henholdsvis Blaker og Nes på Romerike, og flyttet til Oslo etter videregående.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Begge har studert utenbys, men kom tilbake til hovedstaden etter studiene. Med vennekretsen i Oslo, og familie og søsken bare en liten kjøretur unna, var det lett å bosette seg i byen. Den nye togtraseen fra Oslo til Ski som åpner i 2022 åpner jo Follo for denne typen vurderinger også.

Aldri vært høyere utflytting

Oslos befolkning falt med 940 personer i andre kvartal. Det har aldri vært registrert en vært større utflytting. Hovedårsaken til fallet er at 9.591 flyttet ut av byen mens bare 7.536 flyttet inn, altså et underskudd på 2.055. Samtidig har det vært en aldri så liten babyboom i Oslo. Det ble født 1.670 flere enn det døde i andre kvartal. Oslos innvandringsregnskap gikk i samme kvartal 555 i minus.

Les også: For billig å gi boligbyggerne skylden for politiske feilgrep og høye boligpriser

Legg til at Oslo hadde et netto flyttetap på 1.808 mot slutten av 2020 så ser du kimen til en større bevegelse som kan rokke ved prognosene ved hvor mange som kommer til å bo her framover. I siste framskriving er Oslo kommunes prognose at det kommer til å bo 814.000 mennesker i Oslo i 2040. Nå sliter byen med å passere 700.000 innbyggere. Ved utgangen av andre kvartal bodde det 696.088 mennesker her, noe som gir svekket tiltro til at det kommer til å bo så mange her om knappe 20 år.

Det er nemlig ikke bare unge i etableringsfasen som er på flyttefot.

Mange i og rundt pensjonsalder velger også exit fra Oslo. Den dyre boligen i Oslo konverteres i en billigere enten det nå er i randsonen eller i Moss, Fredrikstad, Tønsberg, Sandefjord eller Larvik for å nevne de mest populære destinasjonene for oslofolk som gjerne vil ha mer av formuen i rede penger.

Tilgang til billigere boliger, gjerne sjønært i et bymiljø som fortsatt har kulturtilbud og et rikholdig restauranttilbud samtidig som Oslo kan nås rimelig kjapt med tog, gjør at disse byene nå tiltrekker seg mange oslofolk gjerne litt opp i årene.

Denne trenden kan tilta i styrke når fler og fler oppdager at innskuddsbasert pensjon fra arbeidsgiver i privat sektor ikke er en livsvarig utbetaling. Jeg er redd mange kommer til å få seg en overraskelse når de fyller 77 år. Da er det slutt på pensjon fra arbeidsgiver for de fleste som har jobbet i private bedrifter.

Flyttingen ut av Oslo passer også inn i en global trend. Storbyene taper mot suburbia. At mindre, oversiktlige byer tett innvevd med storbyer vokser på bekostning av den store morbyen. Det å bo i mer oversiktlige samfunn med mer øye- og gresskontakt og mindre utfordringer knyttet til kriminalitet og oppvekst, gjør tettstedene og byene rundt Oslo mer interessant.

Covid-19-erfaringene med mye mer hjemmekontor driver jo opp folks arealbehov. Behovet ligger i selve navnet. Uten tilgang til kolleger og kantine øker jo behovet for rekreasjon i og utenfor egen bolig. Helst da med egen hage.

Disse trendene er dog ikke nye. At de kommer mer til syne skyldes at tilstrømningen fra distriktene mot Oslo er blitt svakere. Rett og slett fordi ungdomsresorvaret i distriktene er blitt mindre å øse av.

Fallende folketall

Nesten 300 kommuner i Norge hadde et fall i folketallet i 2019. Prognosene tilsier at folketallsreduksjonen særlig i de små kommunene vil tilta i styrke. Samtidig er forgubbingen der sterkt tiltagende. Tallet på innbyggere over 80 år vil ifølge SSB doble seg de neste 20 årene i typiske distriktskommuner. Tiltagende er også kvinneunderskuddet.

Mangel på kvinner og da særlig i fertil alder, skaper mange krevende ubalanser som kan bidra til at menn i større grad også drar.

For de som fortsatt drar fra bygda for å ta seg jobb eller utdannelse i Oslo, vil det være krevende å ta seg helt inn til bykjernen grunnet de høye boligprisene. Det er ikke bare strømmen fra landsbygda som er avtagende. Det samme er strømmen av flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Det som skjer i Afghanistan har sammen med klimakrisen på sikt selvfølgelig potensial til å sende å endre dette bildet, men i det korte bildet ligger det ikke an til strie strømmer av flyktninger og asylsøkere til Norge.

Les også: Ikke mer politikk for dem på toppen

Arbeidsinnvandringen er også avtagende grunnet lavere investeringer i olje og gass. Lokket av bedre tider i Polen har mange polakker valgt å dra tilbake til hjemlandet. Den kraftige kronesvekkelsen mot euro har bidratt til det samme.

Vi trenger dessuten mindre import av arbeidskraft samtidig som vi er litt mindre interessante for utenlandske arbeidstakere. Den høye økningen i bo- og levekostnadene i Oslo gjør det mindre attraktivt å jobbe her.

Snart er det en halv million hytter i Norge. I perioden 2014-2018 ble det reist 24. 088 hytter i Norge. Drøyt 30 prosent av dem ble bygget i gamle Buskerud og Oppland. Når fellesprosjektet ny motorvei og nye jernbanetrasé til Hønefoss åpner trolig i 2028/2029, skal det bli veldig interessant å se hvor mange som velger å bo mellom Oslo og hytta gitt at hovedstaden kan nås på under en halv time med tog og hytta på drøyt det dobbelte. Hønefoss vil gi en veldig mulighet til å opitmalisere småbyliv med smak av Oslo og rik tilgang på fjelliv.

Les mer fra Norsk debatt

I dette bildet skal det også bli interessant å se hvilken rolle ladeangst vil spille. Det å nå hytta trygt på én lading blir jo en selvstendig grunn for å velge Hønefoss spesielt om hytta også brukes som hjemmekontor. Nord for Oslo har jo for eksempel Eidsvoll potensiale for å bli en slik hub ideelt plassert mellom hytta og hovedstaden.

Det kan hende at Oslos befolkning vil spre seg over et mye større geografisk område i framtida uten at det nødvendigvis gir grunnlag for å si at Oslos attraktivitet av den grunn er svekket.

Oslo kan bli en by som konsumeres i større grad stykkevis og delt både i og utenfor arbeidstid. Det kan gi store utslag i hvor mange som bor her, boligpriser og skatteinntekter.

Kommentarer til denne saken