Under Høyres landsmøte forrige helg var det heftig debatt om mobilbruk blant unge. Unge Høyre jublet høyest da landsmøtet stemte ned forslaget til en uttalelse fra noen av toppene i Høyre om mobilforbud.

Skjermbruk er en ledende grunn til psykisk uhelse blant barn og unge. Digitalisering og økt bruk av sosiale media fører til at skjermbruken til mange tar opp alt for store deler av dagen. Man blir også eksponert for innhold som er lite gunstig, og som kan hindre en i å bruke tiden sin på noe viktigere.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det er på høy tid at vi tar debatten om dette, og det er ikke tvil om at mange kunne hatt fordel av å redusere skjermtiden sin kraftig.

Men mobilforbud er ikke rette veien å gå.

Nikolai Astrup, Mathilde Tybring-Gjedde og Peter C. Frølich tok til orde for:

  • Mobilforbud i hele skoletiden på grunnskolen (unntatt ved bruk i undervisningen)
  • Mobilforbud i undervisningstiden på videregående skole
  • Økt aldersgrense på sosiale medier, for eksempel 15 eller 16 år
  • Aldersverifisering for å bruke sosiale medier

Dette er alle fornuftige forslag som bygger på en bekymring for barn og unges psykiske helse og velvære.

Men det finnes grenser for politikk. Det er ikke statens ansvar å være forelder. Det er ikke statens oppgave å oppdra barn. Dette er først og fremst foreldrenes oppgave, men også lærerne.

Les også: Foreldre må ta tilbake lederskapet

Voksne har en veldig verdifull stemme i denne debatten, fordi de ser utenfra hvordan barna deres blir påvirket, og det må vi ikke glemme. Men dette gjelder alle. Det handler om holdninger, prioriteringer og valg.

I prinsippet er den mer digitaliserte verden ganske nytt i samfunnet, og vi må alle finne ut hvordan vi selv vil forholde oss til skjermbruk. Det handler om holdningene vi har til det og de bevisste valgene vi tar som mobilbrukere selv. Man kan velge å bruke mye tid på meningsløst innhold, eller man kan bruke det til den ressursen det er og lære seg å begrense seg selv.

I Høyre liker vi å si «Frihet under ansvar», og det skal gjelde når det er snakk om mobilbruk også. Folk må ta ansvar for seg selv, og sine egne barn. Foreldre og voksne må ta et bevisst valg når de gir barnet sitt en iPad for å få noen minutters fred. Ungdom må lære seg å identifisere hvilket innhold som er gunstig, og hva som rett og slett er bortkastet tid.

Det hjelper ikke med en ansvarsfraskrivelse fra folk som sier dette må reguleres av staten. Folk må ta ansvar selv. Det er heller ingen grunn til at dette skal reguleres av Stortinget, og ikke lokalt. Kommunene kan fint ta stilling til dette selv, uten at staten skal blande seg inn. Skolene og kommunene skal ha friheten til å bestemme det de selv mener er best. Vi skal ikke legge nasjonale føringer på det.

Les også: Flertall for å øke aldersgrensen i sosiale medier

Voksne må lære seg å tilpasse seg det mer digitaliserte samfunnet også. Dette er ikke et politikeransvar, men et kollektivt ansvar som samfunn, og et ansvar som enkeltmenneske. Dette er en større debatt enn som så, siden det også er snakk om alle og ikke bare barn som burde bli mer bevisst rundt skjermbruk.

Som Unge Høyres leder sa under landsmøtet:

«Foreldrene som lar 9-åringene sine gå på TikTok må ta en runde med seg selv.»

Når skal folk ta ansvar selv?