Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det skulle bare mangle. Og burde vært helt unødvendig.
Norge er selvforsynt med grønn og billig strøm. Utbyggingen av denne vannkrafta er betalt av det norske folk.
Det koster fem til 10 øre å produsere en kWh strøm i Norge.
Likevel tvinges vi nå til å betale både 50 og 80 ganger produksjonskostnad, på det verste.
Folk selger bikkja og dropper julegaver. Pandemirammede bedrifter får nok en trøkk i trynet.
Skyldes det været? Lite vann i magasinene? EUs grønne skifte?
Svaret er: Nei, nei og nei.
Vi produserer mer kraft enn vi bruker. Det finnes altså mer enn nok av den billige krafta til alle husstander og alt næringsliv i Norge.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Likevel punger vi ut milliarder i overpris til kraftselskapene. Som om det var akutt strømmangel her. Det er det ikke.
Ingen av politikerne under pressekonferansen i morges våget å peke på el-elefanten i rommet. Dens blå buk er pyntet med tolv gylne stjerner som danner en sirkel.
Ap-toppenes naive entusiasme for EU. Den politiske elitens overtro på «markedet». Der har du de underliggende årsakene til prissjokket på norsk strøm.
De norske fellesløsningene var ikke lenger gode nok, så vi måtte ha «konkurranse» på alle områder. Den norske selvstendigheten var ikke så mye verdt, så vi måtte inn i EU.
Denne ideologien har preget Ap-eliten i 30 år, under ledere som Gro Harlem Brundtland, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre. Alle fra beste Oslo vest. Alle med begrenset bakkekontakt.
Vannkrafta er Norges viktigste økonomiske fortrinn. Det var ikke vår praktiske beliggenhet oppunder Nordpolen som gjorde det mulig å industrialisere Norge med sterke eksportbedrifter i prosessindustrien. Det var kontrollen over vannkrafta.
Det er ikke «markedet» som gjør det økonomisk levelig å varme opp boliger i et iskaldt land. Det er kontrollen over vannkrafta.
Nå mister vi den kontrollen.
En allianse av EU-glade toppolitikere og bonusglade kraftdirektører gjør alt de kan for å «integrere» vårt viktigste fortrinn i det europeiske markedet. Slik EU vil.
Vi skal ofre vårt viktigste økonomiske fortrinn på alteret til skrivebordsteorier om «markedet» og et EU som flertallet i det norske folk har sagt «ellers takk» til. I folkeavstemning. To ganger.
Men Oslo Vest, Brundtland, Stoltenberg og Støre, stemte intenst «ja» til EU.
Les også: Den store strømbløffen
Med den ene strømkabelen etter den andre har våre EU-glade eliter lyktes, bit for bit, med å oppfylle sin drøm. Alle advarsler om at vi mister kontrollen er avfeid som oppspinn.
Prisen skulle bare øke noen få øre, maks.
Nå er drømmen gått i oppfyllelse. For strømkunder flest er den et mareritt. For den kraftforedlende industrien, med hundretalls milliarder i årlig eksport, kan dette ende med kroken på døra.
Vår desidert viktigste næring, olje og gass, går etter hvert ut på dato. I denne situasjonen vil det vært økonomisk galskap å undergrave det viktigste fortrinnet for norsk industri etter oljen, som er tilgangen til billig, grønn og evvigvarende kraft.
Denne galskapen er allerede et faktum. I over 100 år har vi visst at vannkraft ikke er en vanlig vare. Den er en forutsetning for moderne norsk sivilisasjon. På samme måte som veinettet og skolevesenet.
Les også: Den store «utvekslingsfesten»
Folk flest vet dette. Men ikke Jonas Gahr Støre.
Senest i Stortingets spørretime sist onsdag, insiterte han på at det vil «tjene Norge» å integrere vår vannkraft mest mulig i et europeisk marked med mye høyere prisnivå.
Sammen med høyresiden har Støres generasjon i Ap-eliten systematisk undergravd Norges viktigste langsiktige fortrinn. Hvor lenge skal vanlige folk ta regninga for elitenes overtro på EU?
Pakken med strømstøtte er som et lite plaster på stort sår som vil fortsette å blø.