Analysene er klare på hva vi kan forvente oss av strømprisen framover.

Gjennom neste halvdel av 2022 er det sannsynlig at prisene forblir over én krone per kilowattime. Selv med dagens støtteordning er situasjonen vanskelig for privatøkonomien til mange og mye treffer på en gang.

Den stadig sterkere tilknytningen vår til det europeiske strømmarkedet gjennom nye utenlandskabler har gjort at vi, selv om vi produserer nok billig fornybar energi til vårt forbruk, påvirkes av strømprisene på kontinentet. Høyere priser på fossil energi påvirker prisen norske husholdninger og bedrifter betaler.

Vi blir avhengige av og sårbare for Russlands gasseksport til kontinentet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Løsningen som vil gi trygghet og forutsigbarhet

Rødt er tydelige på at så lenge vi produserer billig fornybar energi i Norge så bør den komme alle som bor i Norge til gode.

Den er også et konkurransefortrinn for den kraftkrevende industrien, noe som bare vil bli enda viktigere når stadig mer av den skal elektrifiseres og kutte sine klimagassutslipp. I et høykostland som Norge vil vi slite om vi også skal ha europeiske kraftpriser.

Les også: Full eksport tross vannmangel: Nå har Statnett har slått alarm

For Rødt er det grunnleggende at god kraftforsyning til en rimelig penge er en grunnleggende del av velferdsstaten. Det virker i blant som en del av våre politiske motstandere glemmer at kraftproduksjonen i Norge baserer seg på ressurser vi alle eier i fellesskap. Glemmer man det er det fort gjort å tenke at markedsstyring er det rette.

Rødt vil derimot sette en makspris for strøm, og mener det er den løsningen som virkelig gir folk trygghet og forutsigbarhet i dagens situasjon. Vi foreslår 35 øre kWt for både privatkunder og næring, som baserer seg på snittprisen de siste årene. Dette er tre ganger snittprisen prisen det koster å produsere norsk vannkraft i dag. Under dette nivået vil det konkurreres om å tilby billigst mulig kraft.

Noen påstår at dette vil føre til utstrakt sløsing. Med så lave strømpriser vil folk fyre for kråka og ikke ta smarte valg! Her er vi uenige.

Les også: En formidabel bragd av Jens Stoltenberg

Stemmer ikke med den foretrukne analysen

Er det én ting vi har lært denne høsten, så er det faktisk at forbruket ikke går ned selv om prisene går opp. Tall fra Energihub, som Statistisk sentralbyrå (SSB) baserer sine analyser på, viser at strømforbruket tvert imot gikk opp i fjor – også for husholdningene. Det passer som sagt ikke med markedstilhengernes foretrukne analyse.

Jeg tror den viktigste grunnen til at prisene ikke gikk ned, er at det rett og slett var en kald vinter.

Dette minner om konklusjonen i SSBs rapport fra 2012 som undersøker sammenhengen mellom strømforbruk og pris: Den viktigste enkeltfaktoren som påvirker forbruket er utetemperaturen. Det er ikke lett å spare strøm hvis det er kaldt ute. Energi er så grunnleggende for å overleve at vi simpelthen ikke kan leve uten.

God energieffektivisering krever offentlig støtte. Støtte til etterisolering, flere varmepumper, nye vinduer, installering av solceller og mye mer! Og det får ingen råd til under rådende politikk, med høye strømpriser og store egenandeler for å få statlige tilskudd.

Folk tåler ikke usikkerheten

Når det er sagt, mener ikke Rødt at vi skal subsidiere luksusforbruk. Vi går tvert imot inn for å innrette systemet mer rettferdig.

Etter at folk har fått nok strøm til normalt, men behagelig, forbruk til oppvarming, matlaging, å lade bilen og alt det som hører med et helt vanlig liv for vanlige folk i Norge, mener vi at vi kan ha høyere strømpriser.

Det er ikke nødvendig for staten å gripe inn for å beskytte de som har mest og bruker mest. Det er en forutsetning at disse grensene må basere seg på et godt tallgrunnlag som tar høyde for folks reelle behov, og ikke politiske hestehandler.

Les mer fra Norsk debatt her

Når slike løsninger tidligere har blitt lansert, har de blitt lagt i en skuff. Med all den usikkerheten folk nå opplever er det på tide å ta det opp igjen.

Folk tåler ikke den usikkerheten som den markedsliberale forvaltningen av energiressursene skaper.