Andre juledag publiserte Faktisk.no en artikkel om strømprisene og utenlandskablene der jeg var en av kildene.

Jeg ble brukt som ekspertkilde fordi jeg skriver mye om disse temaene i nettavisen Europower. Vi er en uavhengig fagpressepublikasjon som eies av NHST, og er således lillesøsteren til Dagens Næringsliv.

Mange har reagert negativt på artikkelen, og onsdag 29. desember publiserer Nettavisen en kronikk av Kjell Erik Eilertsen, der han målbærer mye av denne kritikken.

Han skriver at «den etablerte pressens selvutnevnte sannhetsministerium» Faktisk.no har fremsatt åtte konstruerte påstander, og at de har fått hjelp av undertegnede fra den «såkalte bransjeavisen Europower» til å bortforklare at de to nye utenlandskablene til Tyskland og England tapper de norske vannmagasinene.

Dette er saken: Faktisk.no og NRK banaliserer om strømprisen

Nå er det ikke min jobb å forsvare Faktisk.no eller avisene som publiserte artikkelen. Det får de gjøre selv - hvis de gidder.

For med en slik språkbruk og et sånt premiss, er det fristende å bare riste på hodet og gå videre.

Jeg velger likevel å skrive dette tilsvaret. Det gjør jeg fordi jeg mener at dette med utenlandskabler er et veldig viktig tema som mange bør kunne mer om, og fordi jeg er alvorlig bekymret for hva som kan skje hvis det ikke tas på alvor.

Kritiske artikler om utenlandskablene

For i motsetning til hva Eilertsen tydeligvis tror, så er jeg ikke en kjøpt og betalt skravlebøtte som jobber på vegne av «sannhetsministeriumet» eller kraftbransjen.

Jeg har faktisk brukt mesteparten av min arbeidstid denne høsten på å gå dypt inn i problemstillingene knyttet til utenlandskablene, og jeg er svært bekymret over mye av det jeg har funnet ut.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Hvis Eilertsen hadde giddet å ta en titt på den «såkalte bransjeavisen» han så lettvint kritiserer, kunne han blant annet ha lest mine artikler om at kapasiteten på utenlandskablene faktisk kan justeres - og at det skjer hele tiden, men at Statnett kun kan begrense kapasiteten av hensyn til driftssituasjonen det kommende døgnet. De kan ikke ta hensyn til om magasinene går tomme for vann om vinteren, og NVE kan heller ikke gripe inn før det eventuelt blir kraftkrise.

Jeg har også undersøkt hva som kan gjøres hvis vi kommer i en svært anstrengt kraftsituasjon, og det viste seg å være fint lite. Norge har ikke lenger reservekraft som kan settes inn, og vår forsyningssikkerhet er basert på at vi skal importere strøm fra våre naboland.

Det kan bli ekstremt dyrt, og det kan i verste fall føre til at maksprisen på strøm må økes fra 31 k/kWh til 41 kr/kWh. Det tar i så fall fem uker, så det er ikke sikkert at det skjer fort nok hvis denne energikrisen i Europa vedvarer.

Dette fikk meg til å sjekke hva som skjer hvis de elektrifiserte olje- og gassplattformene ikke får nok strøm. Det viste seg at de ikke har gassturbiner som kan settes inn, noe som betyr at en eventuell strømkrise kan ramme norsk gasseksport til et Europa som er villig til å betale hva som helst for å få nok gass i vinter.

Med tanke på at jeg har brukt så mye tid på å stille kritiske spørsmål om utenlandskablene, må jeg si at det føles ganske absurd å måtte bruke tid på å forsvare meg mot anklager om at jeg bidrar med «perspektivløst ordgyteri» for å dekke over en eller annen form for sannhet om utenlandskablene.

Min jobb er å undersøke interessante problemstillinger i energibransjen. Det er morsomt og givende. Jeg stiller kritiske spørsmål til alt jeg dekker, og jeg forsøker å videreformidle det jeg finner ut.

Jeg er ikke for eller mot noe. Mitt mål er en opplyst samfunnsdebatt, og det var derfor jeg stilte opp som kilde for Faktisk.no.

Gunnar Stavrum: Høye strømpriser er en politisk bestemt ekstraskatt som plyndrer vanlige folk

Åtte påstander

Dette er for øvrig påstandene Faktisk.no tar for seg, og som Eilertsen mener er oppkonstruerte:

• Vi har aldri hatt så dyr strøm som vi har nå
• Strømmen kommer til å bli enda dyrere
• Hvis vi ikke hadde hatt utenlandskabler, ville vi hatt billigere strøm
• Det er noen som tjener store penger på de høye strømprisene, og det er ikke folk flest
• Utenlandskablene gjør at norske kraftprodusenter kan selge norsk strøm i utlandet, til europeiske priser
• Norge er selvforsynt med strøm. Derfor trenger vi ikke ikke utenlandskabler Norge er
• Europas grønne batteri, og det er et tapsprosjekt for oss
• Det er ACER som har skyld i den høye strømprisen

Det er opp til Faktisk.no og journalisten å velge ut påstandene, samt å skrive selve saken. Jeg forsøkte etter beste evne å svare så nyansert som mulig, samtidig som jeg prøvde å få frem at dette er kompliserte spørsmål der det ikke er så enkelt å fastslå om noe er helt rett eller galt.

Jeg sliter med å forstå at det er «bortforklaringer» når jeg svarer at strømmen er rekorddyr nå, at den dessverre kan bli enda dyrere, at Norge måtte bygd overkapasitet hvis vi ikke hadde utenlandskabler, men at vi hadde hatt like høye priser som resten av Europa hvis det ikke hadde vært flaskehalser på utenlandskablene, at det er stort sett offentlig eide kraftprodusenter som tjener godt på høy strømpris, at kraftprodusentene selger sin strøm i Norge, at vi ikke er selvforsynt i tørrår, at Norges vannkraft fungerer som batteri og at det ikke er ACER som har gitt oss høye strømpriser.

Det er det tydeligvis mange som er uenige i, og Eilertsen er en av dem.

Han er tilsynelatende negativ til svarene på samtlige åtte påstander som Faktisk.no tar for seg.

Utenlandskablene påvirker selvsagt strømprisen

Det han reagerer mest på, er mitt svar under påstanden om at «hvis vi ikke hadde hatt utenlandskabler, ville vi hatt billigere strøm». Her mener han at mitt svar «starter havariet av hele saken».

Det har jeg vanskelig for å forstå, for selv om påstanden utelukkende går på om vi hadde hatt billigere strøm om vi ikke hadde hatt en eneste utenlandskabel, så tar jeg med at strømprisene også ville vært dyrere hvis det ikke hadde vært noen begrensninger på kapasiteten.

Jeg og artikkelen forklarer dermed eksplisitt at økt kapasitet ville gitt enda høyere strømpriser. Utenlandskablene påvirker selvsagt strømprisen, men det forklarer ikke alt. Med 90 prosent vannkraft, der omtrent 3/4 er regulerbart, kan vannkraftverkene «la seg inspirere av» europeiske strømpriser til dels uavhengig av kapasiteten på utenlandskablene når de legger inn sine bud på kraftbørsen.

Les også: Statnett må tjene Norges interesser - ikke sine egne

Jeg skrev litt om dette da jeg undersøkte hvorfor kraftprodusentenes bud på Englandskabelen var kunstig lave tidligere i høst, og det kommer tydelig frem nå i romjulen. For nå har Norge plutselig flere dager med Europas høyeste strømpriser, og i perioder er de norske strømprisene også langt over strømprisene i våre naboland.

Kraftutveksling eller overkapasitet

Eilertsen er kritisk til min uttalelse om at uten utenlandskabler, ville strømmen vært svindyr. Det forklarer jeg med at vi i så fall måtte ha bygd overkapasitet for å sikre oss nok strøm.

Normalt får Norge 133 TWh med tilsig som kan brukes til kraftproduksjon i løpet av et år. Hvert tiende år forventes å være et tørrår med mindre enn 105 TWh, og vi har hatt tre år med under 100 TWh tilsig. Det laveste tilsiget vi har hatt er 88 TWh i løpet av ett år.

Uten utenlandskabler ville vi enten måtte ha bygd ut kapasiteten for å håndtere dette, eller så måtte vi ha akseptert strømbrudd. Det ville blitt ekstremt dyrt, og jeg mener at det ville gitt dyrere strømpris enn vi har opplevd nå.

Det er fordi vi har veldig lite fleksibelt strømforbruk i Norge. Ifølge Statnett er det bare 2000 MW med fleksibelt strømforbruk som reagerer på prisene, mens det er opptil 28.000 MW som ikke kobler ut selv om strømmen blir dyr. Dette gjør at strømprisen ville gått i taket og nådd maksprisen på kraftbørsen dersom vi ikke hadde hatt mulighet for strømimport.

Gunnar Stavrum: Staten må ta hele ekstraregningen på strøm og ikke la folk svi for feilslått el-politikk

Denne ekstrakostnaden for overkapasitet ville trolig blitt bakt inn i en permanent høyere nettleie slik det ble gjort da Statnett hadde reservekapasitet i form av gasskraftverk i Midt-Norge. De er for øvrig lagt ned og solgt.

Så kan jeg legge til at noen (ikke Eilertsen) har hengt seg opp i at jeg mener at vi ville hatt høyere strømpris nå uten utenlandskabler.

Her mener jeg at vi ville opplevd enda høyere strømpriser enn i dagens situasjon, men det ville nok ikke skjedd akkurat nå. Det ville skjedd når det var tørrår, men det ville også påvirket gjennomsnittsprisene over tid. Totalt sett ville vi betalt mer for strømmen vi bruker.

Utenlandskablene henger sammen

Eilertsen skriver også at jeg tydeligvis ikke har sett prisgrafene for Nord- og Sør-Norge de siste fire årene, og han anklager meg for å sause sammen gamle og nye utenlandskabler.

Det viser at han ikke har lest mine artikkler om hvorfor strømmen fra Nord- og Midt-Norge må gå gjennom Sverige til Sør-Norge - og hvorfor den ikke kan gå gjennom norske linjer.

Jeg har ikke skilt mellom nye og gamle utenlandskabler i mitt svar til Faktisk.no. Det er både fordi det ville komplisert saken ytterligere, og fordi det ikke er slik at man kan skille det. For det er ikke bare Norge som bygger utenlandskabler til Europa. Sverige og Danmark har også kabler til Tyskland og England.

Les også: Når ACER får skylda for strømprisene er det faktisk grunn til uro

Hvis Norge ikke hadde bygd våre kabler, så er det våre naboer som hadde tjent gode flaskehalsinntekter på å videreselge norsk strøm.

Det ville samtidig ført til at våre eksisterende nordiske utenlandskabler hadde blitt brukt til mer eksport enn nå.

Forklarer hvordan regelverket kan endres

Eilertsen viser til at forsyningssikkerhet fra utenlandskablene til Tyskland og England er høyst usannsynlig, og han konkluderer med at «slike perspektiver utelates av Faktisk.no, NRK og Europower».

Nå skal ikke jeg svare på vegne av verken Faktisk.no eller NRK, men det er i hvert fall åpenbart at Eilertsen ikke leser artiklene jeg skriver på Europower.no.

For dette har jeg brukt en del tid på, og jeg har blant annet intervjuet den pensjonerte krafttoppen Einar Westre om hva som faktisk kan og bør gjøres med det.

I motsetning til andre som bare klager over at det er slik, forklarer han hvordan Norge kan gå til EU for å få til nødvendige endringer på regelverket for utenlandskablene. Westre mener at det ikke er noen vits å gå til ACER, men at vi bør gå rett EU-kommisjonen, og at de har gode grunner til å høre på Norges argumenter.

Valg av vinkling

Det er selvsagt legitimt å mene at Faktisk.no burde valgt en annen vinkling, andre påstander og skrevet saken på en annen måte.

Jeg ville selv skrevet den annerledes hvis det var min artikkel, men det er ikke så rart.

For jeg jobber i en fagpressepublikasjon, og ville derfor ikke skrevet om «Tante Turid». Mine artikler retter seg først og fremst mot lesere som kan veldig mye om problemstillingene fra før av.

Les også: Nå topper Norge skrekk-listen for strøm: – Dyrest når det gjelder

Samtidig mener jeg at det er viktig at folk utenfor kraftbransjen også får en forståelse av hvordan ting henger sammen. Jeg stiller derfor villig opp og svarer etter beste evne hver gang journalistkollegaer ringer for å få svar fra en uavhengig person som kan litt om fagfeltet.

Når jeg stiller opp som kilde legger jeg meg ikke opp i hvordan de vinkler saken, eller hvordan den skrives så lenge den bidrar til en mer opplyst befolkning.

For folk flest er strømmen noe som kommer ut av stikkontakten i veggen, og så kommer det en stor regning hver måned. Slik var det også for meg før jeg begynte å skrive om energibransjen.

Forhåpentligvis bidrar artikkelen til Faktisk.no, kritikken fra Eilertsen og dette tilsvaret til at flere får økt forståelse for at kraftsystemet er mer komplisert enn det folk flest tror.

Les mer fra Norsk debatt her

Når det gjelder kraftbransjen og strømsystemet, er det få spørsmål som har et bastant enten eller som fasitsvar. Det er stort sett mulig å argumentere saklig og faktabasert både for og mot det ene og det andre.

Spørsmålene om utenlandskablene er intet unntak fra dette.

Med mindre man leser Faktisk.no-artikkelen slik fanden leser bibelen, mener jeg det er mye god folkeopplysning som kommer frem der.