Arkitekturopprøret Norge har nå 66.000 følgere på Instagram, og 30.000 på Facebook. Dette fordi folk reagerer på den ekstreme fortettingen av stygge blokker, som nå skjer over hele landet.

Vi håper derfor at opprøret kan påvirke utfallet av kommunevalget neste år, og de folkevalgtes holdninger til stedsutvikling.

Medbestemmelse fra befolkningen

Opprørets hovedbudskap er at ny bebyggelse skal oppleves av befolkningen som vakker og berikende. Forskning i Norge og andre land viser at byer og arkitektur basert på gode tradisjoner verdsettes av befolkningen. Derfor må befolkningen involveres i planlegging av nye bymiljøer. I dag får modernistiske stilarter dominere. Utbyggerne har som drivkraft å tjene mest mulig på tomtene, i stedet for å skape bymiljøer som oppleves vakre av befolkningen. Vi trenger reell medbestemmelse fra befolkningen.

Forskning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, viser at flertallet foretrekker eldre bydeler som Grünerløkka og Frogner. Tradisjonsbasert arkitektur verdsettes av de fleste.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Mange undersøkelser viser at det er drastiske holdningsforskjeller mellom arkitekter og befolkningen.

Fagmiljøet innen arkitektur bør ikke få bestemme hvordan man utformer en vellykket by.

Man ser ofte at modernistiske arkitekter og byplanleggere utformer nye bydeler som hylles av kolleger og tildeles priser, men som store deler av befolkningen opplever som stygge og utrivelige.

Vi trenger debatt og folkevalgte som lytter til hva flertallet faktisk ønsker.

Flertallet av arkitekter er opplært til å mene at kun modernisme er arkitektur av vår tid. Tradisjonsbaserte og klassiske stilarter utdefineres som tilhørende fortiden.

Det fremstår som en modernistisk ideologi.

Forsøk på å stemple opprøret som ekstremistisk

Arkitekturopprøret Norge er for mangfold i stilarter og bedre medvirkning for befolkningen. Arkitekturopprøret er tverrpolitisk.

Mange tilhengere av modernismen har prøvd å utdefinere Arkitekturopprøret ved å koble bevegelsen til høyreekstreme bevegelser. Å knytte tilhengere av nybygg i tradisjonell stil til høyreekstremisme er et forsøk på å avskrive folk som er aktive i samfunnsdebatten.

Det kan skremme innbyggere fra å støtte den tradisjonelle arkitekturen som de verdsetter. Dette er antidemokratiske forsøk på å beholde den modernistiske ideologiens hegemoni. Motstandere av opprøret har blant annet koblet oss til Trump, fordi han gikk inn for nye offentlige bygninger i klassisk stil. Som utbygger før han ble president oppførte Trump modernistiske skyskrapere.

Flere tilhengere av modernistisk arkitektur har i debatten fremhevet at Hitler likte klassisk arkitektur. Det er et forsøk på å koble klassisk arkitektur og tilhengere av stilen til nazisme.

Hitler var også glad i hunden sin og spiste ikke kjøtt. Betyr det at vegetarianere og hundeelskere er nazister?

Man bør ikke bruke betegnelsen ekstremisme for å utdefinere tradisjonsbasert arkitektur. Modernismen kan gis tilsvarende koblinger til ekstremisme.

Den tidlige modernistiske guruen Le Corbusier var fascist. Mussolini likte funkis-arkitektur. Mange autoritære herskere verden rundt elsker modernistiske signalbygg og høyhus.

Vi som leder Arkitekturopprøret bruker ikke slike suspekte påstander om tilhengere av modernisme til å utdefinere stilarten. Vi er for mangfold og valgfrihet innen arkitektur.

Arkitekter kan selvsagt velge å tegne i modernistisk stil, men de bør legge til side ideologien som hevder at kun modernisme er «av vår tid». Det er i strid med idealene i et liberalt samfunn å utdefinere andre stilarter som døde og irrelevante. Arkitekter som selv tegner modernistisk bør respektere kolleger som tegner nybygg i tradisjonelle stilarter. De bør også være åpne for at befolkningen skal delta i beslutninger om hva slags arkitektur de skal leve med.

Ingen stilarter skal kobles til politikk

Det er folkets ønsker som bør styre valget av arkitektur i større byggeprosjekter. Det viktige er å ha valgfrihet og medbestemmelse. Arkitekturopprøret er tverrpolitisk. Opprøret har aktive medlemmer fra alle de politiske partiene. Vi håper å kunne påvirke kommunevalgkampen neste år.

Våre hovedbudskap er mangfold og toleranse innen stilarter, og bedre medvirkning for befolkningen.

Partiene bør innse at de kan tape valget neste år hvis de ikke lytter til velgernes ønsker om vakker og berikende ny bebyggelse. Vi ser også holdningsendringer blant arkitekter. Stadig flere arkitekter er for mangfold i stilarter, og vil gjerne tegne nybygg i tradisjonell stil. Både arkitekter og arkitektstudenter støtter opprøret.

Påvirker utbyggere og arkitekter

Opprøret prøver også å påvirke utbyggernes holdninger. Det ser ut til å fungere. Noen utbyggere innser nå at holdningsendringene som opprøret fremmer kan endre eiendomsmarkedet. I fremtiden vil trolig færre kjøpe leilighet i nybygg som oppleves stygge og ødeleggende for nærmiljøet. Det kan redusere salget og verdien av boligene.

Les mer fra Norsk debatt her

Kommunene bør pålegge utbyggere bør å tegne nybygg i en skala og arkitektur som er i samsvar med kommunale vedtak og befolkningens ønsker. Ofte vil det bety krav om nybygg i en stil som viderefører stedets tradisjonelle arkitektur. Et slikt forbedret lokaldemokrati vil redusere konfliktene om utbygging, som vi nå ser over hele landet.

De fleste arkitekter tegner nybygg i modernistisk stil. Men mange av dem har på fritiden beholdt de menneskelige instinktene som gjør at folk flest foretrekker tradisjonell arkitektur.

Mange modernistiske arkitekter har valgt å bo i klassiske bygårder eller villaer. De reiser gjerne på ferie til vakre byer som Roma eller Paris, fremfor skyskraperbyer som Dubai.

Nå ser vi at mange arkitekter velger å prioritere sine instinkter for vakker bebyggelse, også når de er på jobb. Tradisjonell arkitektur får en renessanse.