(Nordnorsk debatt): Det kan være bekvemt for norske politikere å gi Putin hele skylda for skyhøye strømpriser, for den russiske presidenten kan de ikke gjøre noe med. Dessverre har de samme politikerne heller ingen kontroll på markedskreftene de sjøl har brakt bak disken i milliardbutikken norsk vannkraft.

Kanskje er det derfor de nå bakser rundt og inspiserer halvtomme vannmagasiner og kommer med løfter om alt fra nøkterne støtte-løsninger til utopiske former for strøm-kompensasjon. Ingenting annet. Mens folket etterspør forutsigbarhet og reelle endringer i et system som har brakt norske lønnsmottakere og næringsdrivende på randen av konkurs.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Vi som befinner oss nord og midt i landet er heldige. For en gangs skyld er avstandene og topografien et ubetinget gode for oss. Men det er bare foreløpig. For det sysles med planer om å få bukt med denne «urettferdigheten», eller flaskehalsene innenlands, som det også kalles.

Nordmenn vet inderlig godt hva flaskehalser betyr. Og vi har lært at de er til for å bekjempes. Det kan ta tid å koble oss til resten av landet, men Statnett er nok klar for en ny «ingeniørbragd», som de kalte de to siste utenlandskablene, de som i høyden skulle bety en prisøkning på mellom 3 og 4 øre pr. KWH.

Tilbake til Putin. Det er ingen tvil om at russernes angrepskrig mot Ukraina har sendt kraftprisene til værs. Men det er heller ingen tvil om at de siste utenlandskablene, med en enorm eksportkapasitet, har bidratt.

Ved å koble oss opp mot kraftmarkedene i Tyskland og England, må vi overby energi-desperate tyskere og briter, for å få kjøpt tilbake vår egen vannkraft. Til blodpris. Norske forbrukere betaler, men hvem tjener på dette? Ikke bare eierne: kommuner, fylkeskommuner og stat. Det sitter også et mellomledd av meglere, finansaktører og spekulanter i denne karusellen, og soper inn penger. Dette er folk som alltid har skodd seg og tjent rått på urolige tider.

Les også: Denne statsministerperioden blir hans eneste

Men flertallet av våre politikere peker likevel på Putin som årsaken, og vil ikke høre snakk om markedskreftene. Det er temmelig spesielt at Arbeiderpartiet befinner seg her, slik statsminister Støre demonstrerte på NRKs Debatten under Arendalsuka. Markedskrefter i fri dressur har definitivt ikke gjenklang i partiets velgermasse, som stadig skrumper inn.

Det styggeste utfallet mot dem som tar opp markedets innflytelse, kom imidlertid da Venstre beskyldte SV for å «renvaske Putin». Beskyldningen ble gjentatt i Dagsnytt 18 denne uka. Debattnivået begynner å bli grumsete. Putin, som den kjeltringen han er, er som skapt for å ta oppmerksomheten vekk fra et ekstremt markedsliberalistisk system, som også Venstre har ansvar for å ha innført, og som partiet forsvarer.

I et fungerende marked har kundene alternativer dersom en vare blir for dyr. Med strømmen er det annerledes. Det fins ikke annen energitilførsel som kan fyre varmtvannsberederen eller starte vaskemaskinen. Man er nødt til å kjøpe strøm. Derfor kom det omsider en kompensasjonsordning på plass, gjeldende fra 1. september. Men hvor lenge kan en slik ordning vare?

Les også: Russisk toppspion tatt i Berlin

Klima og miljøminister Espen Barth Eide (A) var også på Arendalsuka, og lot seg intervjue av NTB. Han mener det er riktig av staten å stille opp i krisesituasjoner, men at det er viktig at alle forstår at Norge må være et omstillings-samfunn, ikke et kompensasjons-samfunn. – Dette er ingen gratis lunsj, sier Barth-Eide. Folk må være forberedt på at omstillingen til et grønnere samfunn vil koste!

Skyhøye strømpriser, stigende matvarepriser og usikkerhet er bare en forsmak på hva vi kan ha i vente.

– Vi kan ikke trylle bort markedskreftene og oppheve sannheten om at hvis det er knapphet på en vare, så går prisen opp, sier statsråden, som for øvrig mener at litt for mange tror vi kan trylle bort problemene og få den gamle verden tilbake.

Det er mulig at Barth Eide, som tidligere direktør i World Economic Forum, har vært litt for mye i Davos og frekventert et miljø hvor verdens mest innflytelsesrike mennesker møtes, og sammen med kongelige, topp politikere, jetsettere og andre klovner med for mye penger, diskuterer verdens fattigdom over cocktails og canadier. Men for en minister fra et parti som er på vei under en oppslutning på 20 prosent, vitner dette om at han ikke skjønner situasjonen.

Veldig mange vanlige folk sliter nå med å betale stadig mer for bolig, strøm og mat, og de som sitter nederst ved bordet rammes hardest. De har aldri fått noen gratis lunsj, og ikke ber de om det heller. Strøm-kompensasjonen er et nødvendig onde, et resultat av gale politiske beslutninger fra flere regjeringer.

Folk krever handling og endringer, ikke støtteordninger. Og i den grad noen vil tilbake til hverdagen slik den var, er det fordi den fungerte. Det gjør ikke et system som må kompensere innbyggerne med milliarder, på grunn av sin dysfunksjonalitet.

Les også: En Churchill i vår tid

Det er 105 år siden Lov om konsesjon til rettigheter for vannfall trådte i kraft. I paragraf 1 – lovens formål – står det: «Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten.»

Den gang trodde man dette kunne sikres gjennom offentlig eide kraftselskap. Men det har fosset mye vann gjennom turbinene siden 1917. Idealismen er for lengst erstattet av utsiktene til mest mulig profitt, de gode intensjonene har druknet i pengestrømmen fra en evigvarende ressurs.

Hvorfor skal folk finne seg i det?

Kommentaren ble skrevet og først publisert i Nordnorsk debatt i august, 2022.