I går mintes hele Norge tragedien. For mange var dette en dag for ettertanke og refleksjon, men også for fortvilelse og avmakt. Hele tiden er spørsmålet der: Hvorfor gjorde Breivik det han gjorde?

Det samme spørsmålet har jeg stilt meg selv de siste 10 årene, og i letingen etter svar klarer jeg rett og slett ikke å slå meg til ro med de diagnosene han ble stående igjen med etter tingrettssaken.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Siden terroren rammet Norge for ti år siden, har det vært mye snakk om Breiviks ideologi og antatte meningsfeller. Nesten ingenting har blitt sagt om hans psykiske helsetilstand.

Er det ikke lenger noen som tror at massedrapene kan ha vært et resultat av en pågående psykose?

Terroraksjonene

Gjennom to terroraksjoner den 22. juli 2011 drepte Anders Behring Breivik 77 mennesker. På samme tid ble flere titalls andre påført livsvarige skader av psykisk eller fysisk art. Etter å ha massakrert barn og ungdommer på Utøya, overgav Breivik seg til politiet.

Han ble i tingrettssaken i 2012 funnet å være upsykotisk og strafferettslig tilregnelig, og han ble dømt til 21 års forvaring. Han har siden alternert mellom Ila landsfengsel og Skien fengsel.

Oppgjør etterlyses

Jeg har registrert at flere etterlyser et oppgjør med terroristens ideologiske tankegods. Det vil selvfølgelig alltid være viktig å analysere og avkle politiske strømninger som kan lede til fremtidige terrorhandlinger. For Breiviks del stiller jeg likevel spørsmålet: Lar det seg egentlig gjøre å finne en konsistent ideologi i det salige virvaret av idèer og forestillinger, som han ønsket skulle danne bakteppe for de planlagte terroraksjonene?

Personlig er jeg av den oppfatning at det vil være vel så viktig om man foretar en systematisk gjennomgang av den uryddige straffeprosessen som Breiviks massedrap initierte i 2011. Jeg tenker da særlig på den psykiatri-faglige dragkampen om Breiviks diagnoser, og det rasjonale som eventuelt har ligget bak tingrettens oppnevnelse av nye sakkyndige.

Relevante bindinger: Jeg har aldri møtt eller kommunisert med Anders Behring Breivik.

Strafferettslig tilregnelighet

Jeg synes også man bør kunne drøfte hvorfor terroristen ble funnet å være strafferettslig tilregnelig.

Til orientering: Norsk strafferett forfekter Det medisinske prinsipp, hvor essensen er som følger: En person som har en alvorlig sinnslidelse, og som vurderes å være alvorlig preget av denne sinnslidelsen når forbrytelsen finner sted, kan ikke straffes.

Les også: Raseriet lever enda. Også i Berlin

Dersom retten finner at en person av ulike årsaker ikke kan stilles til ansvar for sine handlinger i strafferettslig forstand, anses vedkommende som strafferettslig utilregnelig. Det å være strafferettslig utilregnelig som en følge av psykose, betyr at vedkommende istedenfor fengselsstraff dømmes til behandling i psykiatrien.

Dobbeltdrapsmannens motiv

For å illustrere dette prinsippet, ønsker jeg å benytte et fiktivt eksempel:

«En ung mann dreper sine foreldre med øks. Motivet for drapene vil, naturlig nok, stå sentralt i etterforskningen. I sin jakt på dette motivet vil politiet kunne be retten om at det oppnevnes psykiatrisk sakkyndige, som får i oppgave å vurdere gjerningsmannens psykiske helsetilstand.

Skulle det foreligge en alvorlig psykisk lidelse hos gjerningsmannen, vil dèt kunne være en mulig forklaring på denne tilsynelatende meningsløse familietragedien. Han kan i så fall ha vært påvirket av psykotiske symptomer på tidspunktene for dobbeltdrapet. Med psykotiske symptomer menes fortrinnsvis vrangforestillinger om forfølgelse eller konspirasjon, eller stemmer i hodet som gir befalinger om drap.

Det verdensomspennende brorskapet

Det fremkommer i den videre etterforskningen at drapsmannen selv er hellig overbevist om at han er leder for et verdensomspennende brorskap av kommandosoldater. Dette angivelige brorskapet har fått i oppgave å nedkjempe en uhyggelig konspirasjon, hvor menneskehetens eksistens står på spill. Dette skal ha vært bakgrunnen for at mannen drepte sine foreldre.

Når drapsmannen blir spurt om han kan bevise at han virkelig er leder for en slik elite-organisasjon, viser han frem bilder av seg selv i et antrekk som han hevder er lederens galla-uniform. Medaljene han bærer på brystet, skal i følge drapsmannen være utmerkelser han har fått for lang og tro tjeneste som leder for kommandosoldatene.»

Vrangforestillinger

Når politiet ettergår mannens opplysninger, viser det seg at det ikke eksisterer en slik internasjonal kommandotropp. Antrekket mannen har på seg på bildet, er da heller ikke annet enn et hjemmelaget kostyme, mens medaljene han har på brystet, skal være kjøpt på et loppemarked.

Les også: Har vi lært noe av 22. juli?

Drapsmannens historie tolkes av den grunn som paranoide vrangforestillinger, og alt tyder på at mannen fremstår med en betydelig realitetsbrist. Dette, kombinert med drapenes meningsløse råhet, får de psykiatrisk sakkyndige til å mistenke mannen for å ha en psykoselidelse. De lander etter hvert på diagnosen, paranoid schizofreni.

Retten velger å ta de sakkyndiges vurderinger til etterretning, og mannen erklæres som strafferettslig utilregnelig. I stedet for fengselsstraff får han en dom til psykiatrisk behandling».

Et eksempel fra virkeligheten

En ung mann ved navn Anders Behring Breivik sprenger en bombe i Regjeringskvartalet, før han reiser til Utøya, hvor han systematisk skyter i hjel barn og ungdommer, som desperat forsøker å komme unna.

«Knights Templar»

Breivik hevder i det første politiavhøret etter arrestasjonen at han er leder for en internasjonal organisasjon, bestående av såkalte tempelriddere, som gjennom nådeløs terror er fast bestemt på å overta makten i Europa. Organisasjonens navn skal angivelig være «Knights Templar». Som leder for tempelridderne titulerer Breivik seg som ridderjustitiarius.

Når Breivik blir spurt om han kan bevise at denne organisasjonen eksisterer, viser han frem bilder av seg selv i et antrekk, som han hevder er en original uniform for «Knights Templar». På denne «uniformen» er det festet medaljer, som han hevder er utmerkelser han har fått i egenskap av sin lederrolle.

Vrangforestillinger som ikke lar seg korrigere

Selv om politiets etterforskning avslører at det ikke finnes - og at det aldri har fantes - en ridder-organisasjon som den Breivik omtaler, gjør ikke dette nevneverdig inntrykk på terroristen. Han fortsetter i politiavhørene, og i senere samtaler med to psykiatere, å omtale «Knights Templar» som en reell terror-hær.

Selv om uniformen han er avbildet i, viser seg å være et hjemmelaget kostyme, fastholder mannen at dette er et autentisk militærantrekk. Så alvorlig tar han dette, at han forlanger å få stille i «uniform», både i fengslingsmøter og i den påfølgende rettssaken.

Breiviks «manifest»

Det må også nevnes at Breivik, i forkant av sine terroraksjoner, har sørget for å sende ut et såkalt manifest - «2083 - A European Declaration of Independence» - til noen hundre utvalgte samfunnstopper eller kulturpersonligheter.

Dette egenkomponerte kompendiet på 1 518 sider, hvor Breivik selv sannsynligvis har forfattet 30-40 prosent av innholdet, består av to deler. Mens den første delen inneholder tekstutdrag («klipp og lim») fra ulike skribenter, forfattere eller politikere, kan andre halvdel karakteriseres som terroristens egen krigserklæring mot Vesten, iblandet betraktninger eller påstander av mer triviell karakter.

Et flertall av de innhentede tekstene er nok innholdsmessig kritisk til den muslimske innvandringen til Europa, og dette er da også grunnen til at Breiviks såkalte manifest i media blir betegnet som islamfiendtlig og høyreradikalt.

Psykiaterne konkluderer

Terroristen deler for øvrig villig vekk sine politiske standpunkter og målsettinger med de to sakkyndige psykiaterne som retten oppnevner. Disse konkluderer etter hvert med at mannen har en paranoid schizofreni, og at han er å anse som strafferettslig utilregnelig.

Les også: Aldri mer, sa vi. Og så vandaliserte noen minnestatuen til Benjamin Hermansen

Like historier

Helt bevisst har jeg valgt å gjøre historien til den fiktive dobbeltdrapsmannen ganske identisk med historien til Breivik. Den store forskjellen er selvfølgelig at Breivik utførte planlagte terroraksjoner, som medførte mange flere døde mennesker, og at han etterlot seg et slags politisk testamente.

Både den fiktive mannen som drepte foreldrene sine, og den høyst reelle terroristen, Breivik, opererte imidlertid i en alternativ virkelighetsforståelse, hvor vrangforestillingene som preget dem, gav seg direkte utslag i drapshandlinger.

Ulike konsekvenser

Mens dobbeltdrapsmannen i mitt eksempel ble vurdert å være psykotisk og strafferettslig utilregnelig, og endte med dom til behandling, ble Breiviks historie og symptombilde behandlet på en helt annen måte i Oslo tingrett.

Der bestemte nemlig rettens administrator at det skulle oppnevnes to nye sakkyndige, hvis mandat var å gjøre en ny og selvstendig undersøkelse av terroristen. Dette skjedde, selv om verken påtalemyndigheten eller tiltaltes forsvarere uttrykte mistillit mot den rettspsykiatriske erklæringen som allerede forelå.

Forskjellsbehandlingen

Da retten, ved hovedforhandlingens slutt, skulle fatte sin beslutning, ble det kun tatt hensyn til den diagnostiske vurderingen som de siste sakkyndige gjorde. Domstolen mente således at den opprinnelige diagnosen, paranoid schizofreni, ikke kunne forklare verken symptombilde eller handlinger.

Personlig finner jeg rettens vurdering å være noe underlig. Èn ting er alle drapene og den iskalde, instrumentelle måten de ble utført på. Noe annet er det som foregikk i Breiviks hode; han begrunnet da vitterlig sitt massedrap med argumenter, som tydet på en fastlåst og gjennomgripende realitetsbrist. Han presenterte utvilsomt en alternativ virkelighetsforståelse, som ble holdt oppe av så vel grandiose som ekstremt voldelige vrangforestillinger.

Les også: Alle bør støtte AUFs forslag om å granske ekstremisme for å forhindre terrorangrep

Han hadde i tillegg vist en gjennomføringsevne som vanskelig kunne oppnås uten et underliggende, skyhøyt symptomtrykk, som sørget for å blokkere alle motforestillinger.

Paranoid schizofreni

Slik jeg bedømmer saken, mener jeg at Breiviks robotaktige drapshandlinger, kombinert med hans omfattende, gjennomgripende og overstyrende vrangforestillinger om «Knights Templar», indikerer at han har en alvorlig sinnslidelse. Sinnslidelsen, paranoid schizofreni, som de to første sakkyndige kom frem til, kan derfor godt være en korrekt diagnose.

Men i Breiviks tilfelle er det flere andre momenter, som også kan tas til inntekt for en psykoselidelse. Først og fremst er det innholdet i det såkalte manifestet hans; leser man andre halvdel av dette, vil man der finne resonnementer, påstander og fremtidsvyer, som vanskelig kan karakteriseres som noe annet enn ren og skjær galskap.

For det andre har Breivik en barndom og oppvekst som må betegnes som direkte traumatisk, og som helt sikkert har satt varige spor i hans sjelsliv.

Andre eksempler på galskap

Det vil bli altfor tids- og plasskrevende å gjøre en systematisk gjennomgang av momenter i Breiviks barndom, eller i det politiske testamentet han etterlot seg, som kan være av betydning når man skal bedømme hans psykiske helsetilstand.

Jeg ønsker likevel å nevne noen få punkter som finnes i «manifestet» :

Breivik truet der med å sprenge atomkraftverk, for å påføre vestlige byer massedød. Dette skulle skje dersom vestlige myndigheter ikke overgav seg til «Knights Templar». Etter hvert ville imidlertid organisasjonen hans få tilgang til kjernefysiske våpen, og da ville det ikke lenger være noen «kjære mor».

Kun vestlige mål

Breivik var for øvrig nøye med å understreke at de kjernefysiske våpnene kun skulle brukes mot vestlige mål; man ville så langt det lot seg gjøre, tilstrebe å unngå muslimske tap.

Selv om Breiviks agenda først og fremst skulle ha som formål å stanse det han mente var en ukontrollert, muslimsk innvandring til Europa, var hans utilslørte beundring for muslimske jihadister nesten rørende. Blant annet ble Osama bin Ladens navn flere ganger nevnt med ærefrykt.

Samarbeide med islamister

Breivik var dessuten av den oppfatning at «Knights Templar» burde inngå et samarbeid med islamistiske terrorgrupper om å skaffe seg masseødeleggelsesvåpen. Han foreslo i den forbindelse at man skulle forhandle med Hamas om tilgang til biologiske våpen.

Les også: Det snakkes for lite om 22. juli i klasserommet

Når det gjaldt islamistisk terror, var det særlig de mange videoene av halshugginger som sirkulerte på internettet, som appellerte til ham. Selv hadde han jo opprinnelig planlagt å skjære hodet av Gro Harlem Brundtland på Utøya, for så å publisere hendelsen på nettet.

En dedikert tempelridder

At Breivik tok rollen som tempelridder dødsens alvorlig, burde det være liten tvil om. Han hevdet at en ridder, for å vise at han var dedikert til «saken», kunne få gjort en kirurgisk reseksjon av penis og testikler. Breivik avslørte at han selv hadde vurdert å kastrere seg, for å kunne gå inn i rollen som «al-Qaidas evnukk».

En alternativ måte man kunne vise sin hengivenhet til tempelridderens sak, ville være å henrette «sivile» barn.

Europas befolkning og kongelige

Breivik hadde lagt konkrete planer for hvordan man kunne øke Europas fødselsrater. Dette skulle skje ved at man opprettet spesialiserte surrogattjenester i lavkostland. Han så også for seg at Staten skulle overta kontrollen over barnas liv direkte etter fødselen, og man i den videre oppdragelsen burde benytte seg av «profesjonelle» foreldre.

Breivik hadde også gjort seg sine tanker om det å være av kongelig ætt. Siden «Knights Templar» hadde programfestet at Europas kongefamilier skulle henrettes i 2020, ville det helt naturlig bli en del ledige royale stillinger etter hvert. Breivik kunne opplyse om at han ville ta navnet «Sigurd Korsfareren den andre», dersom han selv en dag skulle bli konge i Norge.

Kjønnssykdommer og dataspill

Mellom tanker om bruk av masseødeleggelsesvåpen og innføring vestlige reproduksjonsenheter, tok Breivik seg også tid til å skrive om de angivelige kjønnssykdommene til henholdsvis moren og søsteren. Han angav i samme slengen det antallet sexpartnere som han mente søsteren hadde hatt, og han hevdet at søsterens påståtte, seksuelle promiskuitet hadde skadet hennes reproduksjonsorganer.

Når hat og sinne svekker kognisjonen

Mens jeg i 2011-12 var av den oppfatning at Breivik ikke var psykotisk, har jeg i dag inntatt et helt annet standpunkt. Jeg ser ikke bort fra at min diagnostiske skråsikkerhet for 10 år siden, hadde å gjøre med et voldsomt sinne, og et uforløst hevnbehov, som terroraksjonene hadde skapt i meg.

Hadde jeg den gangen vært villig til å erkjenne at Breivik sannsynligvis har en alvorlig sinnslidelse, ville jeg nemlig samtidig ha måttet avfinne meg med at han ikke ville fått noen «ordentlig» straff for sine uhyrlige handlinger.

Med nye øyne

Med årene har jeg vennet meg til å se på saken med nye øyne, og jeg mener altså i dag at det som skjedde den 22. juli 2011, var et resultat av komplett galskap hos èn person. Med galskap mener jeg fortrinnsvis en psykoselidelse, eller en tilstand som i alvorlighetsgrad kan sidestilles med en slik lidelse.

At Breivik samtidig kan ha en ondartet, narsissistisk personlighetsforstyrrelse, har jeg ingen problemer med å akseptere. I mine øyne lar likevel ikke det det totale symptombildet seg fullt ut forklare på grunnlag av en skjevstillet personlighetsstruktur.

Alt som ikke har blitt skrevet om

Mens det har blitt sagt og skrevet mye om Breiviks misnøye med soningsforholdene, har media i liten grad formidlet opplysninger om hans reelle fungering i fengselet. At han har gått til rettssak for å få opphevet isolasjonen, bør være kjent for de fleste.

Det som ikke har blitt gjort kjent er innholdet i - og omfanget av - Breiviks egne «aksjoner» i fengselet, før denne rettssaken fant sted. Det har heller ikke fremkommet hvorfor det med jevne mellomrom har vært nødvendig å flytte ham mellom Ila landsfengsel og Skien fengsel.

Her kan du lese flere kommentarer av Fred Heggen

Mens Breiviks antimuslimske og høyreradikale politiske plattform ofte har blitt trukket frem i media, har det vært lite fokus på brevene han har fortsatt å sende til sine utvalgte samfunnstopper og kulturpersonligheter. Èn ting er at innholdet i brevene ikke røpes, men hvorfor får vi ikke vite at brevene som han skriver, mangler marg?

Ellers kunne det selvfølgelig vært av interesse å få vite om Breivik fortsatt titulerer seg som ridderjustitiarius, og om «Knights Templar» fortsatt eksisterer i Breiviks hode.

Brevet han i 2014 skrev til det internasjonale nyhetsbyrået, AFP, skal ha vært på vegne av «Knights Templar». I dette brevet truet Breivik – selveste ridderjustitiariusen - med å gå til sultestreik, hvis han ikke fikk tilgang til en nyere og mer oppdatert versjon av spillkonsollen, PlayStation.

Diagnostisk revurdering?

Siden dommen ble gjort rettskraftig, kan jeg ikke huske ett eneste tilfelle hvor profilerte representanter for media, politikk eller psykisk helse har tatt til orde for å gjøre en diagnostisk revurdering av Breivik. Diagnosene som etter rettssaken i 2012 ble stående igjen i glasset, var narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Deretter ble lokket ikke bare satt på, men også skrudd fast.

Så vidt jeg vet, er det ingen som siden har villet diskutere relevansen i den diagnosen han fikk av de to sakkyndige som først ble oppnevnt av Oslo tingrett, nemlig paranoid schizofreni.

Her kan du lese flere meninger fra Norsk debatt

Om å våge å stille spørsmål

Jeg har selvfølgelig ingen fasit hva angår Breiviks psykiske helse, og jeg har ingen vanskeligheter med å anerkjenne at folk kan være uenig med meg i diagnosespørsmålet. Jeg vet dessuten meget godt at profilerte kolleger av meg har møtt Breivik flere ganger, uten at de skal ha fått frem åpenbare symptomer på psykose hos ham.

Jeg holder likevel fast ved det som var hovedpoenget mitt innledningsvis: Breiviks omfattende, detaljerte og konsistente historie om «Knights Templar» peker i retning av at han må ha vært psykotisk på tiden for terrorhandlingene.

I så fall bør det også være mulig å stille spørsmål ved Breiviks strafferettslige tilregnelighet, slik den fremstod for ti år siden. Og spørsmålene bør stilles, før denne problemstillingen havner på historiens skraphaug for godt.

For kanskje var han aldri en rasjonell person som utelukkende var drevet av ondskap og fanatisme. Kanskje var han også en person som altfor lenge hadde fått gå rundt med en ubehandlet psykoselidelse.