(Laagendalsposten): Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på meg fra bakerste benk i rettssalen, var det lille glimtet av den enorme tragedien denne saken har forårsaket for så mange.

Bak hver post i den lange tiltalen er det en person og en historie, det er etterlatte, berørte og tomme stoler.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Hovedhistorien gjennom disse tre ukene rettssaken varte, handlet likevel om Espen A. Bråthen.

Vi vet nå at han var utilregnelig da han drepte fem personer og skadet flere 13. oktober 2021, men historien om hvordan ting endte med å gå så fryktelig galt, startet trolig lenge før.

Under rettssaken og gjennom flere artikler i Laagendalsposten og Drammens Tidende i løpet av 2022, har det blant annet kommet fram at Bråthen takket nei til medisiner og behandling de siste årene før drapene.

Det var bekymring for Bråthens psykiske helse og flere episoder som fikk varsellampene til å blinke, men ting tyder på at etatene ikke snakket godt nok sammen og at lovverket som regulerer bruk av tvang gjorde det vanskelig å gripe inn.

Forhåpentligvis vil denne saken etter hvert bidra til endringer i både lovverk og rutiner. Flere endringer er allerede i gang.

Les også: Ett år siden Kongsberg-drapene: Ordføreren roser innbyggerne

Da rettssaken var over i juni, og dommen om tvungen psykisk helsevern forkynt, ble nok det et slags punktum for mange, men ikke for alle. Blomsterhavet er for lengst borte og mediedekningen om Kongsbergdrapene har stilnet.

Men de tomme stolene etter ofrene er der fortsatt.

Kanskje var den første julen vanskelig, men hva med den andre? Føles sorgen mer «ensom» nå, når verden og folk flest har gått videre?

Samtidig som vi trenger å se fremover, må vi heller ikke glemme de som er igjen, og at tragedien kan prege hverdagen deres i lang tid fremover. Noen ting blir ikke borte av seg selv, selv om det kan se sånn ut på utsiden.

Er vi flinke nok til å bry oss om hverandre? Og har det offentlige gode nok tilbud om hjelp og oppfølging, både for de som ber om det selv, men også for de som ikke gjør det?