Mandag ble regjeringspartiene enige med SV om opplegget for statsbudsjettet for 2022.

For mange vanlige folk betyr det nye innhugg i lommebøkene: Offentlige utgifter fortsetter å ese ut, mens skattene skal opp og det gjøres lite eller ingenting med de rekordhøye strømprisene.

Budsjettet har heller ikke gladnyheter for bilistene - avgiftene på bensin og diesel øker etter nyttår. - Dette er det motsatte av det Sp og Ap har lovet, sier kommunikasjonssjefen i NAF.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

For mange vanlige folk var gårsdagen en blåmandag. Med nettleie og avgifter måtte mange forbrukere ut med 6,00 kroner per kilowattime strøm. Det er rekordhøyt, og årsaken er lav vannstand i norske kraftmagasiner - kombinert med rekordhøye europeiske strømpriser på grunn av høye gasspriser og utslippsavgifter på CO2.

Hovedinntrykket fra budsjettavtalen med SV er at skattene skrus opp for stadig flere, mens pengene renner inn i offentlige budsjetter som eser ut overalt. De nye skatteskjerpelsene kommer på toppen av skatteskjerpelsene Senterpartiet og Arbeiderpartiet allerede hadde inne i budsjettet. SVs bidrag var altså å skru opp skattene enda mer.

Les også

Regjeringen skrur opp skattene for dem som skaper mest verdier og vekst i samfunnet

Les også

Den rødgrønne regjeringen gjør lite som monner med el-prisene for vanlige folk

Og verre skal det bli, etter at de rødgrønne nå omfavner den tildels ulogiske og svært politiske forskningen fra noen SSB-forskere som i prinsippet foreslår å skattlegge ikke bare inntekt du har fått, men også inntekt du kunne fått. I den nye budsjettavtalen blir Finansdepartementet pålagt å rapportere på samme måte som SSB-forskerne foreslår - og altså se bort fra den offisielle statistikken som er lik i Norge og som er anbefalt av FN.

SSB-forskning vil skattlegge fordel av egen bolig og inntekter du aldri har fått utbetalt

Normalt skal politikerne vedta politikk, mens regjeringen og byråkratiet utreder ulike tiltak nøytralt. Det er et godt prinsipp som sikrer at politiker fra alle partier kan stole på tall og statistikk fra forvaltningen, og at det er fagøkonomene i Finansdepartementet som står for beregningen.

I den nye budsjettavtalen er det full rollekonflikt: «Stortinget ber regjeringen fra om med statsbudsjettet 2023 rapportere om fordeling og ulikhet på grunnlag av flere parametere enn i dag. Eierinntekter skal inngå i rapporteringen så snart det er praktisk mulig. Rapporteringen skal bidra til å nå målet om å redusere økonomisk ulikhet».

Dette betyr altså at overskudd som blir igjen i bedriftene skal omtales som om de ble utbetalt i utbytte til eierne - og altså legge grunnlaget for at folk skal betale skatt for penger de aldri har mottatt.

I budsjettet for 2022 skal også skatteskruen strammes til for inntekter vanlige folk mottar. I budsjettet er «vanlige folk» nå dem som tjener under 643.000 kroner i året, alle som tjener over får høyere inntektsskatt.

Inntektskatten skal altså opp for sykepleiere og jordmødre, for ikke å snakke om den millionen arbeidstakere som arbeider i privat sektor - enten det er snakk om ingeniører, selgere, økonomer eller jurister.

Det hører med til bildet at man senker trygdeavgiften, noe som gir tilbake 1,8 milliarder kroner til skattyterne. Men i sum er det en kraftig skattevekst fra skatteveksten som allerede lå inne i budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Her er skatteskjerpelsene:

  • Innføre økt skatt fra lavere nivåer enn i dag
  • Økte skattesatser for alle inntekter over 643.000 kroner
  • Et nytt trinn på 17,4 prosent for all inntekt over to millioner
  • Enda sterkere skjerpelser for formuer og aksje

Totalt er dette fem milliarder kroner i skatteskjerpelser for alle med inntekt over 643.000 kroner og dem med større formuer eller eierskap i bedrifter.

Regjeringens egne beregninger viser at rundt 800.000 skattytere får økt skatt og trygdeavgift, og i denne gruppen øker skatt og trygdeavgiften med i snitt 13.900 kroner per skattyter.

Regjeringens beregninger viser at det de kaller personbeskatningen - altså summen av ulike skatter og trygdeavgiften - blir rundt en hundrelapp lavere for gruppen som tjener under 750.000 kroner i året. For de som tjener mer, blir skatteskjerpelsene betydelige.

Vanlige folk kan altså vente seg fortsatt dyr strøm, dyrere bensin og diesel og økt skatt.

Det sies at misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften i Norge, så det er nok mange som trekker på skuldrene av skatteøkningene for de høytlønte. Men problemet er at det er en grunn til at mange er høytlønte, eksempelvis at de er eksperter på noe, er gründere eller har annen verdifull kompetanse som næringslivet vil betale for.

Den nye rødgrønne skattepakken er fininnstilt på å treffe akkurat denne gruppen:

  • De 306.000 skattyterne som tjener fra 1,0 - 2,0 millioner i året, får i snitt 8.200 kroner i skatteøkninger.
  • De 30.000 skattyterne som tjener fra 2,0 - 3,0 millioner kroner, får i snitt 38.000 kroner i skatteøkninger
  • De 20.000 skattyterne som har inntekt over 3,0 millioner kroner, får i snitt 255.000 kroner mer i skatt.

Men det er ikke de eneste problemene for regjeringen til Jonas Gahr Støre, som nå står med begge beina i en alvorlig pandemi der Norge ligger langt bakpå i vaksinering med den 3. dosen, altså den såkalte booster-vaksinen.

Selv om man regner snilt, så ligger vi langt bak der vi kunne vært - og det er lite sannsynlig at befolkningen under 65 år får vaksine før etter jul!

Les også

Regjeringen ligger 400.000 vaksiner på etterskudd til å sette den tredje dosen

Folkehelseinstituttet har justert ned avstanden mellom 2. og 3. dose til fem måneder for alle over 65 år og helsepersonell.

Hvis vi går fem måneder tilbake til 28. juni var 1,6 millioner nordmenn vaksinert med 2. dose, så hvis vi hadde vært ajour skulle 1,6 millioner hatt tredje dose nå.

I følge Folkehelseinstsituttet er tallet 541.000 vaksinerte.

Det betyr at vi «mangler» en million vaksinerte - og det er lite som tyder på at vi tar igjen takten fra i sommer.

Den røde pilen viser hvor vi kunne vært nå hvis vaksinetempoet hadde vært optimalt.

Før valget snakket regjeringspartiene om alt det fine som skulle skje for vanlige folk.

To måneder etter valget går vanlige folk inn i en førjulstid med rekorddyr strøm, en pandemi ute av kontroll og en uforståelig sommel med vaksinering. Og da er det bare å ruste seg for skatteskjerpelsene etter jul.

PS! Hva mener du? Er dette regjeringen for vanlige folk, eller er det regjeringen for økte offentlige utgifter og skatteskjerpelser? Skriv et debattinnlegg!